Et kort tilbakeblikk til begynnelsen av urolighetene.
Det ble hevdet som et ufravikelig prinsipp at ethvert land skal kunne velge sine allianser og dermed kunne det ikke garanteres at Ukraina ikke kunne bli medlem av NATO.
(Om dette prinsippet om fritt alliansevalg også gjelder for Canada, Mexico eller resten av mellom- og Sør Amerika er vel høyst tvilsomt.)
Men selv om man aksepterer dette som et ubrytelig prinsipp i internasjonal politikk, finnes det et annet prinsipp som aldri omtales:
Prinsippet om at enhver organisasjon fritt kan velge sine medlemmer.
NATO kunne med andre ord enkelt og greit ha gitt garantier for at de ikke ville ekspandere østover f.eks. de neste 10 år, av sikkerhetspolitiske grunner, og hele konflikten hadde vært løst, og det uten at ett eneste hellig prinsipp om nasjonal selvråderett hadde blitt brutt.
Det er med andre ord ikke prinsipper som her har kommet i veien for en løsning, men manglende vilje fra vestens (USAs) side.
Og da er vi tilbake til at konflikten er gunstig for USA av mange grunner:
- Boikott av Russland åpner det Europeiske markedet for Amerikansk gass.
- Konflikt gir enorm økning i omsetning av amerikanske våpen.
- Hindrer tettere samarbeid mellom Europa og Russland.
- Svekker Russlands viktigste kilde til eksportinntekter og dermed Russisk økonomi og på sikt forsvarsevne.
- Gjør Europa enda mer avhengig av USA, militært og økonomisk.
Med andre ord en bonanza av fordeler for USA og alt dette foregår på befriende avstand fra det amerikanske fastlandet.
Men konflikten gir kun tap for Europa på alle punkter, ikke minst med en ulmende krig i våre nærområder og et mer fiendtlig forhold til vår nabo Russland, galopperende energipriser og økende militærutgifter.
Vi har en klar vinner - USA, og klare tapere- Europa og Russland.
Noen burde renske strupen og stille noen betimelige spørsmål, men så langt er det dørgende stille i alle mediekanaler.