Russerne startet styrkeoppbyggingen rundt Ukrainas grenser for alvor i fjor høst.
Ukrainas eventuelle Nato-medlemskap var ikke da, og er heller ikke nå, på dagsorden. Dette ville i så fall kreve enstemmighet, og som Tysklands rikskansler uttalte, “et ukrainsk Nato-medlemskap vil ikke skje i min tid som kansler”.
Etter denne styrkeoppbyggingen kommer da to særdeles omfattende kravbrev til USA og Nato rett før jul.
Det underlige er at under denne langvarige trusselen om et russisk angrep, hevder mange her at hele konflikten er Vestens ansvar:
Det er Vestens ansvar å forstå hvordan russerne tenker, vi må inn i hodene deres,
Det er Vestens ansvar å vise tilbakeholdenhet.
Når Putin anerkjenner to utbryterregioner på ukrainsk territorium, er det fortsatt Vestens ansvar at situasjonen ikke eskalerer, og komme med gode råd og klapp på skulderen til Ukraina for utvist tilbakeholdenhet.
Ruller russerne ytterligere inn i Ukraina, vil vi høre det samme; det er Vestens oppgave å håndtere en invasjon med kløkt, og sikre at konflikten ikke eskalerer ytterligere.
Man må jo etter hvert spørre seg; hva er russerne og Putins ansvar for å unngå et storkonflikt?
Går russisk ledelse på autopilot, og har derfor fullt ansvarsfritak for hvordan konflikten utvikler seg?
NB
I realpolitikken er det likevel klokt at Vestens tar et stort ansvar for å hindre en eskalering, når russerne og deres støttespillere opplever seg fritatt.