@teiner de har da allerede hatt den artikkelen? 
Det som er utrolig er at enkelte individer står frem og påstår at kabler ikke vil ha så store påvirkninger på pris som man er redd for… Ref. Søviknes og andre…
Han viser til at i tillegg vil dette gi betydelige inntekter til Norge, fordi vi kan selge dyr kraft når de trenger den. Og vi kan importere billig kraft fra Storbritannia når de har overskudd.
– Ofte vil det være på sommeren når kraftprisen er lav. Da kan vi spare vannet i våre magasiner, forklarer han.
Komiske her er at man eksporterer for fulle mugger hele året, uten hensyn til mulig ragnfattig høst. Og kraftprisene i Europa er vel så og si ALLTID høyere en i Norge. Iallefall før man begynte med alle disse kablene på kryss og tvers. Og ja, jeg vet vi hadde kabler før. Men ikke i denne mengden. Og nå er vi på høsten, og man har fremdeles høye priser i UK.
Det komiske er å bare se på kraftprisen i nord, kontra sør. I sør ligger den på ca 120 eur/MWh, i nord er den på 45 eur/MWh. Og det er pga. manglende kapasitet til å eksportere sørover.
Fortsetter dette fremover vil man ha mangen som må ha støtte for å betale strømmen sin i løpet av vinteren.
3 Likes
Kraftprisen i nord er lav pga. manglende utveksling med andre områder ja - men man ser på ganske store forbruksøkninger i Finnmark av flere typer nevnt i media.
Takket være vindkraft har vi fortsatt et lite kraftoverskudd og må derfor eksportere - hvis ikke ville magasinene rent over etter noen år. Uten vindkraft hadde det sett mørkt ut.
Halve utbyggingen av vindkraft kunne man “spart seg” ved å bytte ut løpehjul på assorterte anlegg og fått ut 4,4 TWH ekstra.
Med vannkraft så blir jo områder lagt under vann, men områdene ved siden av de nye “vannene” er jo like fine. Vindmøller hører man mange kilometer unna og krever masse store inngrep i naturen rundt anleggene som på mange måter ødelegger disse. Jeg var i utgangspunktet positiv til vindkraft, men kan ikke si at jeg er så positiv nå.
(Man ser forsåvidt vindmøllene fra mye lengre unna enn man hører de, men det plager meg egentlig ikke så mye. Blir litt som med høyspentledninger. Det er ikke fint, men det er til å leve med)
1 Like
Det siste året har vi tappet ut 22.5 TWh fra magasinene. Eksportert netto 19.8 TWh. Altså har vi gått i minus selv om eksporten trekkes fra. Oppgradering av vannkraft bør komme i tillegg og det funker dårlig å navigere ved å kun se seg i bakspeilet. Det kommer mye nytt forbruk.
Omlegging av vannveier, drenering av myrer, oppdemming osv. fører også til CO2 utslipp. Det samme gjør endringer i hvor mye sirkulasjon av ferskvann man har i fjorder osv… det hele er ganske komplekst.
What?
Utifra din egen link fra tidligere er det bare 42% av vannkraftkapasiteten som er i bruk per i dag. Mens vind ligger på 82%.
Vindmøllene har ikke komt opp før i senere tid.
Mulig jeg missforstår deg nå. Men i hvilken grad hadde det sett mørkt ut uten disse vindmøllene?
Det som jeg skrev. Om man ser fra 22. september i fjor og til 22. september i år har magasinkapasiteten vår på 87.2 TWH gått fra 90.8 til 64.9 prosent fyllingsgrad. Dette er mer enn eksporten - derav enkel konklusjon.
Det er jo “cherrypicking” av data. Det du presenterer er jo Norge totalt!
Og da er fyllingsgraden gått ned i forhold til i fjor, men det er jo et resultat av konstant krafteksport, blandet med lite nedbør.
Vet ikke helt om du prøver å argumentere mot eller for vindmøller/kraftkabler…
Ser man nordpå, hvor man faktisk ikke kan eksportere de mengdene man gjør sørpå. Kan man se at fyllingsgraden ligger rett i overkant av median verdi.
Noe som igjen kan sees på kraftprisene.
1 Like
Ja beklager - jeg mente Norge totalt.
Nord-norge så er det foreløpig et overskuddsområde - men det vurderes en del elektrifiseringsprosjekter der. Statnett hadde ikke bygget ny linje fra Balsfjord via Alta til Skaidi om de ikke trodde på enorm forbruksøkning.
Norge er et land som flommer over av kraft i flere ulike former. Det er helt absurd å høre diskusjoner om kraftunderskudd…
Det burde ha vært selvsagt med eksportavgift på strøm i utgangspunktet. EU burde trygle oss om få kjøpe gassen og kraften vår, og det er absolutt ingen grunn til at vi skal krype for byråkratene dere nede.
1 Like
Mener det var en diskusjon for en stund siden at disse egentlig var beregnet for fremtidig vindmølleparker. Med tilhørende økning i overføringsevne nord → sør for å kunne eksportere enda mer.
Offisiell historie fra statnett her: Ny 420 kV Balsfjord - Skaidi | Statnett
Det man ikke får med seg er at grunnen til at forsyningssikkerhet har blitt viktig er diskusjonen om å elektrifisere industrien.
Det er bare litt av totalbildet.
Deler av det er for å øke forsnyningssikkerheten. Men store deler er mot det såkalte “grønne” skiftet.
En av forutsetningene var økt kraftetterspørsel fra petroleumsindustrien. Med økte CO2 priser, som da ville gjøre elektrifisering lønnsomt for selskapene.
Noe som er litt spesielt, da man har krefter som helst vil legge ned hele næringen.
Man pusher i praksis petroleumsnæringen foran seg for å argumentere for storstilt utbygging i kraftnettet (noe som i seg selv ikke er negativt).
Men man kan jo spørre seg sannsynligheten med nye installasjoner nordpå med nåværende politisk klima.
Men setter man seg litt inn i det, er det i stor del også for å kunne eksportere kraftoverskuddet man kan få ved storstilt utbygging av vindkraft i området.
Man bygger da ut for å levere strøm til petroleumsindustrien, som igjen da eksporterer gassen nedover til europa, for så å lage strøm av gassen…
Det står jo rett ut at “Etter vårt syn er det nye store forbruksenheter som kan forsvare å bygge nytt 420 kV nett i Finnmark” - har du lest det du limte inn?
I mer overordnet og politisk sensitiv kommunikasjon er det det grønne skiftet og vindenergi som trekkes frem.
Jeg tror vi kan være ganske enige om at det i fjor og i år har vært ganske grønt at Hammerfest LNG ikke har vært elektrifisert 
Ja, og forbruksenhetene = nye petroleumsinstallasjoner.
Som i dagens politiske klima ikke sikkert ser dagens lys.
Så man bruker potensielle petroleumsinstallasjonene for å forsvare en utbygging i den skalaen som gjøres, da vindkraften ikke kan ta den regningen.
Resultat er et robust nett (som er positivt), men mulig uten petroleums installasjoner, og plenty av kapasitet for å kjøre stortstilt utbygging av vindkraft i hele Finnmark/Troms + eksport.
Igjen kommer vindkraften til duk og dekket bord. Litt subsidier her, litt støtte her, noen egne skatteregler, og legg på litt utenlandske investeringselskap. Og man sitter igjen med en herlig suppe hvor pengene går i sugerør ut av landet, mens strømprisene går i taket.
1 Like
Saken er at EØS/EFTA/EU eller hva det nå er ikke vil godta ekstra avgifter ved eksport, i hvert fall ikke i lengden.
INGEN kan overtale meg (tror jeg) til at å fullføre strømkabelen er bra for oss som bor i Norge. Om 10 år kanskje, men ikke nå.
Hva med å heller finansiere strømkabler mellom våre egen landsdeler?
1 Like
Livsvitenskapsbygget på Gaustad blir trolig ett år forsinket og 5 milliarder kroner dyrere enn antatt. Den nye prisen er 11,6 milliarder kroner.
– Hovedårsaken til det er så enkelt at det er besluttet at Oslo universitetssykehus også skal inn i Livsvitenskapsbygget og det må da utvides for å få plass til dem også.
Det nye Livsvitenskapsbygget vil nå bli på totalt 97.000 kvadratmeter. Det er rundt 12.000 kvadratmeter mer enn det var lagt opp til da kun UiO skulle holde til i bygget.
Så 5 milliarder for de siste 12.000 kvadratmeterene? Eller er det bare bullshit? Jeg antar det.
2 Likes
Kvikkleire og greier…
Og da fant de ut at de bare skulle utvide med 12000 m2 sykehus… Og det er jo absolutt logisk i disse dager, siden et sykehus i kombinasjon med masse studenter og reisende fra rundt om i verden jo passer perfekt med behandling av pasienter med dårlig immunforsvar.
Man kan lure på hva de tenker med.
Man burde jo i det store og hele unngå å bygge i områder med kvikkleire, og hadde det vært opp til meg, så hadde vi bygget en ny hovedstad litt lengre nord, sentralt i Sør-Norge, med all infrastruktur, som sikkert ikke hadde blitt så forferdelig mye dyrere enn kombinasjonen nytt regjeringsbygg, nytt sykehus, mer utbygging av jernbane og motorveier, og alt dette i en by som er full av gamle rør og ledninger som man må holde styr på…
Så kunne vi bare la MDG kose seg med sykkelbyen Oslo, og de som orker å bo der…
1 Like
Næh 14% økning i areal gir alltid nærmere 90% økning i kostnadene vel 
Deler man opp de andre kostanadsøkningen/overskridelsene i små nok poster så kan man sikkert komme frem til at økningen av bygningsmassen utgjør den desidert største enkeltposten i kostandsøkningen 
Og så høres det jo veldig mye bedre ut med kostandøkning grunnet utvidelse enn grunnet rene kostadsoverskridelser.
2 Likes