Var covid-hysteriet rasjonelt? Var det rasjonelt av Tyskland å legge ned atomkraftverkene sine? Var det rasjonelt av norske politikere å bygge strømkabler til Europa? Var det rasjonelt av Sverige å ta imot en million innvandrere?
Når har “rasjonelt” noensinne vært en faktor for politikere…
Joda. Man kan diskutere hva som er rasjonelt.
Også om det er rasjonelt av ukrainerne å slåss til siste mann, heller enn å underkaste seg Russland.
Selv om man ikke forutsetter rasjonalitet så er det en forskjell som gjør at jeg tror mer på ukrainerne: Om russerne gir etter går de glipp av en gevinst (de får ikke utvidet sitt imperie med hele UA, men med en del av UA), mens ukrainerne går på et tap (de må avgi land, og i verste fall sin frihet dersom de kapitulerer og avgir hele sitt land). Frykten for å miste noe man har er en sterkere drivkraft enn grådigheten som gjør at man vil ha mer.
Hva skal til for at Russland da stopper og tar en avtale? At de ser at de har oppnådd maks av det de kan få, og at ytterligere krig vil påføre dem tap.
Hvis man slipper unna med å avstå Krim samt de omstridte områdene i øst + en nøytralitetserklæring så bør man sterkt vurdere om det er en grei nok løsning for alle parter.
Det er tradisjonen russerne har tatt med seg fra Sovjetunionen ja. Igjen er den finske vinterkrigen et godt eksempel der de matet på med så mye folk og materiell at finnene gikk tom for ammunisjon.
Det vil ikke bli tilfellet i Ukraina. Tvert i mot vil ikke antall soldater som faller være avgjørende (selv om gigantiske tap vil gi putte problemer på hjemmebane), men hvor mye materiell som blir ødelagt. Og der må tapene begynne svi snart…
Edit: Hvis de ukrainske tallene stemmer så er dette på nivå med tapene sovjeterne tok i slag med tyskerne. Til å begynne med tapte de alle slagene, men etter hvert begynte de å vinne. Men tapene var fortsatt enorme.
Har det noensinne forekommet et feilaktig politisk vedtak der politikere handler etter sunn fornuft før katastrofen er et faktum og ufattelige ressurser har gått tapt?
Sunn fornuft hadde vært å trekke seg ut og innrømme feilen. Men slik fungerer ikke politikere. Ikke i Russland og ikke i Vesten.
Tyskerne insisterer fremdeles på å stenge ned atomkraftverkene sine. Norske politikere snakker fremdeles om å “elektrisifisere sokkelen” og å legge ned oljenæringen. Covid-hysteriet lever i beste velgående i en rekke land rundt om i verden.
De behøver ikke innrømme noen feil. Begge parter vil kalle en avtale for en seier, som i de fleste lønnsoppgjør og rettssaker. Selv om de vil si at de egentlig burde fått mer. Men det får de evt få i neste runde.
Ukraina (les: den vestlige, største delen) vil for alltid se mot Europa etter dette. RU vil kreve at det ikke blir NATO-medlemskap, men utover det bør det være fritt frem for EU og uendelig bistand og whatnot.
Det er man som regel ikke i første runde. Men etterhvert ser man hva som kan være realistisk.
Jo større militære tap man klarer å påføre russerne, jo bedre avtale for Ukraina (og motsatt). Derfor er både sanksjonene og den militære støtten viktig.
Bruken av beskrivelsen “uvennlig” er interessant, som om Russland er det mest vennligsinnede landet på denne jord. Jeg lurer på hva som skal til for at alle partene i denne konflikten klarer å innse at de alle har skyld i det som skjer, i større eller mindre grad. Jeg er redd at det som kommer ut av dette er en enda mer polarisert klode, hvor for eksempel klimautfordringene kan bli enda vanskeligere å løse.