Hvor lenge er det til “det går fort” var visst ordlyden, som jeg fra hukommelsen oversatte feil med “rakner”. Det er for øvrig snaue tre uker siden og de begynner nå etter to måneder med motoffensiv så smått å nå fram til første surovikin-linje enkelte steder etter det jeg har fått med meg. Det betyr på ingen måte at det går skeis, poenget mitt var at det er mange i vesten som har veldig høye forventninger på ukrainas vegne, og som synes å ta veldig lett på oppgaven, og videre at utstyrsleveransene ikke står i stil med dette. Disse utstyrsleveransene er i siste instans legitimert i folkeopinionen, som fort kan snu i flere land.
Det er en fare for at det kan oppstå en misnøye i opinionen i giverlandene på grunn av lite fremskritt samtidig som det oppstår en misnøye hos ukrainerne på grunn av manglende støtte.
Dette synes jeg er litt viktig. Resten av skriveriene på steder som dette for krigens forløp, hva som skjer med putin og når det skjer osv., blir en harmløs gjettelek.
Så har jeg fått med meg at noen her inne har veldig gode grunner til å følge veldig godt med, og at rasjonell forståelse av situasjonen er en måte å håndtere disse hendelsene og hverdagen på.
Etter at motoffensiven startet har de mottatt lite støtte. Det kan være gode forklaringer på det, det kom mye i desember og de trenger gjerne utstyret før operasjonen starter osv.,
men i følge denne oversikten under fikk de bare 50 % av det de ble lovet i mai. Mulig det er noen praktiske forklaringer på det, men det er en enorm oppgave de står overfor, en oppgave som ingen Nato-land har klart å utføre med de forutsetningene ukraina har.
Og forutsetningene de har avhenger i stor grad av den støtten de får (i tillegg til heltemot, oppfinnsomhet, kløkt osv. som de allerede har).
https://twitter.com/Ch_Trebesch/status/1676937085595394049
Nå er det flere som hevder at ukraina har gått vekk fra å utføre manøvre som de ble drillet på under Nato-opplæringen, og heller satse på utmattelseskrig med artilleri for deretter å rydde skyttergravene en etter en. X tusen i X måneder i Nato-leir høres flott ut, og er med på å løfte forventningene (“bare vent til Nato-gjengen kommer”), men det er, sånn som jeg har skjønt det, ingen i Nato som har erfaring med eller sett for seg en slik operasjon som de er blitt satt til å gjøre nå uten luftherredømme. Opplæring i bruk av systemene de får har selvsagt reell nytteverdi. I en slik utmattelseskrig blir langvarig støtte bare enda viktigere.
https://twitter.com/KofmanMichael/status/1684994289338597377
Huffda, det var slurvete av meg.
Dette er for så vidt flere valutaer som har hatt en liknende utvikling i det tidsrommet. Nok gikk fra 8,8 til opptil 11 i løpet av det samme tidsrommet. Men i det store bildet har RUB falt jevnt og trutt etter sanksjonene som følge av annekteringen av Krim i 2014.
Russernes privatøkonomi er veldig delt mellom republikkene (eller koloniene, om man vil).
Flere regioner, har BNP per capita høyere enn EU, mens andre er på så lavt nivå at lønningene som tilbys i krigen er astronomiske.
Ikke minst er erstatningene til de etterlatte så høye i lokal kjøpekraft at det blir sett på som en gjerning og et rasjonelt valg å gå i krigen, ikke først og fremst for å ofre seg for fedrelandet, men for å ofre seg for familien. Det er i disse regionene støtten til Putin er størst.
Sanksjonene rammer nok statsfinansene, men ikke nødvendigvis Putins posisjon og popularitet.
I tillegg bygges det opp en dødskult der man dyrker forfedre som har falt i kamp mot nazismen, som er den samme oppgaven de har fått nå.
Situasjonen i Usa var ment som et eksempel. Våpenstøtte er opposisjonspolitikk i mange land, typisk populistpartier. I ungarn er det i den utøvende makt, og hindrer mange kollektive initiativ fra EU. Tyskland, Italia er andre eksempler. Dette er ikke noe man kan ta for gitt, sånn som valgsystemene er lagt opp rundt om kring og hvordan vinder kan snu i opinionen. Oppslutningen om våpenstøtte blant republikanerne er synkende. Trump leder hos republikanerne. Han sier han kan gjøre slutt på krigen på 24 timer. Sønnene hans er rabiate motstandere av våpenstøtte til ukraina.
Det valgløftet sprekker nok, men langvarig støtte fra Usa er ikke noe man kan ta for gitt.
Jeg stjeler en flik av resonnementet ditt og bruker det først til noe annet:
Jeg synes det forutsettes veldig ofte at det er Putin som kommer til å få skylda dersom det går skeis. Jeg tror spin doctorene vil blåse opp offerrollen og gjøre dette til en kamp mot nato, der russerne kjemper som asterix og obelix mot den amerikanske monokulturen (romerne).
Å tape for ukraina alene ville være uakseptabelt. Så er det mange innflytelsesrike fraksjoner som ikke biter på den historien, og som rammes økonomisk av den, her kan det ligge en kime.
Når det gjelder opprøret til Prigosjin var det kanskje liten motstand. Men det var en motstand. Fly ble skutt ned av Wagner og konvoien ble bombet. Konvoien fikk etter hvert kjøre i fred og opprøret ble til slutt stoppet gjennom forhandlinger. Dette blir selvsagt tolket som et svakhetstegn.
For å vri på det, var det så mange som joinet ham? Vi vet at Surovikin “hviler seg” nå, utover det ikke så mye konkret som dukket opp til overflaten. Ingen er villig til å gjøre noe mot regimet, men ingen er villig til å gjøre noe for det heller.
Hvis det går skeis kan syndebukken like gjerne bli Shoigu og ledelsen i forsvaret. Dette var opprinnelig en “operasjon”, en jobb som skulle utføres av dedikerte grupper.
Går det dårlig er det “de” som ikke gjør jobben sin, ikke “vi” som taper, til tross for store overføringer til forsvaret, som er Putins oppgave. Denne distanseringen svekkes imidlertid med mobilisering og institusjonalisering av krigen i samfunnet.
Jeg husker ikke hvilken bolk de mistet, mulig det var Kherson, da var Putin tydeligvis helt uinteressert i ukraina. Han ble filmet mens han åpnet en ny svømmehall eller noe sånt, samtidig som det var lynsjestemning i studio til Sovjolov. Pisken var rettet mot offiserene og forsvarsledelsen, som lyver oppover og nedover. Jeg tror Prigosjin var oppriktig rasende på Shoigu, men kan selvsagt ha vært drevet av et mer kalkulert maktspill. Iscenesatt av Putin tror jeg ikke noe på. Putin trenger Wagner i Afrika. Prigosjin trenger Putin. Ingen av dem trenger Shoigu, som riktignok er en gammel yndling og etnisk alibi, nesten en maskot, i Kreml.
Militæret har både lav status og lav innflytelse, og slik må de være da de representerer en maktfaktor som må holdes i sjakk på hjemmebane. Her er en offiser som er dum nok til å be om litt omtanke for soldatene som dør på slagmarken, han blir grundig satt på plass av en ung programleder, null autoritet:
https://twitter.com/kamilkazani/status/1502701731746099200
Så dels vil Kreml blåse opp offerrollen, dels vil de legge skylden på ledelse og offiserer i forsvaret.
En utfordrer vil kanskje bruke putin som syndebukk (som var ditt poeng i sitatet). Mange er i posisjon til å rakke ned på forsvaret (f.eks. Girkin/Strelkov og Prigosjin), men da Girkin begynte å gå løs på Putin ble det for mye. Men selv om Putin er syndebukk er det ikke sikkert at ambisjonen om å “beskytte russerne” i Ukraina går over. Navalny, som blir sett på som et håp om et bedre Russland i vesten, har ganske ekstreme holdninger også han på dette området. Jeg vet ikke om så mange alternativer som for eksempel mener at krim ikke er verdt å kjempe for. Så lenge kampviljen er det er det alltids et eller annet terrorpåfunn de kan finne på.
