Finnland hadde bare en liten brøkdel av befolkningen til Sovjetunionen under vinterkrigen. Likevel gikk de ikke tom for soldater. Problemet var at de gikk tom for artilleriammunisjon.
Ukraina har hittil blitt reddet av to faktorer: Ammunisjon fra Sørkorea og FPV droner fra frivillige. Droner vet jeg for lite om. Det lille jeg har plukket opp går i retning av at ukrainerne er mest kreative og best på herding mot jamming, mens russerne er bedre finansiert og har råd til å sette termiske kameraer på svært mange droner.
Sørkorea har forberedt seg på artillerikrig med Nordkorea i mange tiår. De har både stor produksjonskapasitet og betydelige lager. Sammen med Australia representerer de stor og moderne produksjonskapasitet av 155mm ammunisjon. Begge er sterkt motivert til å vise Kina at selv mindre land kan bli for kostbare å angripe.
I ammunisjonen ligger det imidlertid også et problem for Ukraina. De sliter ut løp som de bare i det siste har klart å produsere selv, og da i svært små kvanta.
Omstillingen til NATO-kaliber på en såpass stor hær er i seg selv krevende, og det blir ikke bedre av at det er midt under en høyintensiv krig i stor skala. Det kan bety at jeg Ukraina vil satse enda mere på droner fremover. Både til taktisk og strategisk bruk. Usikkerheten er imdilertid stor.
I analysene av krigen, har vestlige eksperter stadig bommet i sine spådommer. Mye fordi de ikke har klart å henge med i den taktiske og teknologiske utviklingen. De så foreksempel ikke at stridsvogner ville få en mer marginal rolle på grunn av måten droner, artilleri og miner blir brukt, og var veldig opptatt av å få igang igjen kornavtalen fordi de ikke forstod at den russiske svartehavsflåten ikke kunne oppretholde blokaden av Ukraina.
Jeg tror vi må være forsiktige med alt for bombastiske spådommer. Vi har manglende data, og kan lett spekulere på sviktende premisser.