De er dokumentert før. Du ville ikke godta det som ble postet selv om det var et dokument fra kongressen. Biden er ferdig etter denne presidentperioden. Fyren har ikke helse for en periode til.
Det dokumentet du du la frem tidligere, og som jeg også den gang kommenterte, viste til at eksportlisenser for eksport av nyproduserte våpen ikke kunne sanksjoneres mot presidentens vilje.
Det vi snakker om her er donasjoner av det som kan klassifiseres som overskuddsmateriell, men som allikevel vil bli beskrevet som en svekkelse av den amerikanske forsvarsevnen når republikanerne får spinne på det.
2 år siden 3-dagers “spesial operasjonen” til RU startet.
En helt meingsløs krig som det er vanskelig å se noen slutt på.
RU mater på med tilsynelatende uendelig kanonføde og artilleri.
Vesten med sitt byråkrati drenerer og somler, både med støtte og opprustning av eget forsvar.
Er det egentlig sannsynlig at denne krigen kan vinnes eller avsluttes uten direkte involvering? Dvs. “troops on the ground”.
Synes det er spennende at Norge er i front når det gjelder utvikling av bitte små droner (nano-droner) og en suksess-historie. I 2016 ble norske Prox Dynamics kjøpt opp av amerikanske FLIR for 1,4 milliarder kroner.
Prox Dynamics har utviklet “Black Hornet” og sommern 2023 så kjøpte Norge og England droner til Ukraina
Youtube-videoen under gir et fint innblikk om levering til Ukraina og hva teknologien kan levere.
Det jeg imidlertid mener er et tankekors er om dette er god bruk av penger.
Prisen på en “Black Hornet” er solid:
Det er selvsagt utrolig kult at Norge er i front på slik teknologi, produksjon skjer i Asker utenfor Oslo og utvikling skjer på Eggemoen ved Hønefoss i det spennende miljøet ved Tronerud Aviation & Technolgy park.
Men når man ser på hva som skjer i Avdiivka nå, med ammo- og mannskapsmangelen, så må det imidlertid være lov, “i etterpåklokskapens klare lys”, å spørre om pengene brukt på 1000 droner til over 2 millioner per stykk heller skulle vært brukt på å kjøpe 100 000 stykk av disse 155 mm granatene.
Fra en angripers perspektiv, er det grunn til å bli betenkt. Jeg kan ikke komme på noen angrepskrig etter andre verdenskrig, som har vært vellykket uten en relativt rask seier.
Ingen av partene har hittil tatt ut en vesentlig del av mobiliseringspotensialet sitt. Jeg tror det sentrale er hva samfunnet tåler, og her tåler den angrepne parten vanligvis mer enn angriperen. (Det ligger mer motivasjon i å kjempe for at familien ikke skal tortureres og havne i en massgrav, enn å kjempe for å legge andre folk under seg.)
Jeg tenker at Ukraina mangler mengde på alt utstyr. På grunn av avindustrialisering i Vesteuropa, er det ikke sikkert at vi kan bidra i tilstrekkelig grad. Ukraina har imdilertid mye industri. De har også teknisk kompetanse, så jeg har stor tro på samarbeidsprosjekter med ukrainsk industri.
Når det gjelder Ukrainsk industri, så synes jeg at artikkelen nedenfor er interessant.
Ukrainske soldater har erfart at design og layout på mye vestlig utstyr er bedre enn på Sovjetiske design. På grunn av mangel på leveranser, begynner nå ukrainske selskaper å eksperimentere med egne versjoner av vestlig materiell.
Her bygges nå HMMWV på Ford pickup chassi. (I praksis pansret hytte pluss beskyttelse av viktige komponenter. Dette er i den enklere delen av skalaen. Mer komplisert er en kopi av M113 panservogner. De har måttet bruke noen deler av sovjetiske design (jeg gjetter på beltene), men har også oppgradert en del. Blant annet bruker de moderne aluminiumslegeringer med bedre ballistisk beskyttelse enn man hadde for 60 år siden. Videre har motoren de bruker høyere ytelse og vognen høyere fart.
Dette er i startfasen, med 5 enheter av hver produsert per måned. Potensialet for volum er imidlertid mye høyere når en skikkelig industriell produsjon settes opp.