Hvilke kriger er det du tenker på her?
Spør du meg så pleier det å gå ganske dårlig for russiske herskere / tsarer som taper kriger.
1904-05: Russland-Japan. Tap ledet til revolusjon. Endte med at Tsaren måtte gi innrømmelser, bl. a opprette dumaen (en representativ forsamling).
1914-1918: WW1. Russerne som kjempet ble etterhvert utrolig krigstrøtte og desillusjonerte. Så mye at det ble anledning til revolusjon igjen senhøstes 1917. Som bolsjevikene “kapret”. Tsaren m/familie ble skutt. 1918-1922ish var borgerkrig i Russland mellom de hvite og de røde. Et salig (og ganske blodelig) kaos.
1979-1989: Sovjetunionen-Afghanistan. Hengemyr av dimensjoner for Sovjet. Deres Vietnam. Ikke direkte utløsende årsak til Sovjetunionens fall [spør du meg, så var de økonomiske faktorene mest vesentlige], men kan fint regnes som en av faktorene som var med på å fremtvinge regimeskiftet i 1991
Jeg – personlig – synes det er vanskelig å se for seg et militært nederlag i Ukraina for kleptokratiet uten at sjefskleptokraten ryker. Og det er selvfølgelig det som skremmer Putern. Han har satt seg selv i en ganske kjip skvis, eller kanskje vi skal lage oss et nytt begrep, ikke “mexican”, men “ukrainian standoff”, altså en konflikt hvor du ikke kan backe ned, men heller ikke klarer å vinne (parallellen til Sovjets invasjon av Afghanistan er ganske åpenbar).
Kanskje det aller beste man kan håpe på er et eller annet palasskupp. Eller at Putolero får seg et illebefinnende og blir liggende som grønnsak / dør (han fortjener selvfølgelig ikke en så god skjebne, men jeg er litt gira på å få fingra hans bort fra atomknappen). Jeg tipper i så fall at man vil få en tilsvarende situasjon som i 1917-18, hvor russerne ikke er villige til å kjempe lenger, og Ukraina relativt greit kan få tilbake de okkuperte områdene av landet sitt. Men kanskje for mye å håpe på?