Det finnes ideer om en ideell verden, og det finnes en materiell verden der kriger pågår og makta rår. Vi lever i den siste. Erfaringene fra noen hundre kriger viser dessverre at fredsløsningene “belønner vold og imperiebygging”.
Jeg tror ikke noen av partene som involverer seg i en fredsløsning mellom Russland og Ukraina jobber for, og oppriktig tror på, en tilbakeføring til grensene fra før 2014. Ikke USA, ikke europeiske Nato-land, selvfølgelig ikke Russland, men heller ikke Ukraina. Vet ikke om det historisk sett finnes en eneste parallell med tilbakeføring til gamle grenser etter en så brutal og blodig krig, der territorier er vunnet og tapt…
Men om Russland med vold vinner noe territorium, som jeg antar de tragisk nok vil gjøre, er begge land krigens tapere. Først og fremst Russland med giganttap militært, av menn og materiell, økonomisk nedtur, en delvis internasjonal isolasjon og stort tap av anseelse, og i Europa et mer samlet og utvidet Nato som nå ruster kraftig opp. Kort sagt et scenario som ganske sikkert er et stykke unna hva Kreml så for seg i februar 2022.
Det viktige videre er at Europa beholder sine sanksjoner på viktige varer, og for all del ikke gjenopptar importen av russisk olje og gass der overskuddet trolig vil gå til gjenreisningen av den russiske krigsmaskinen.
Fredsforhandlinger er en særdeles pragmatisk øvelse. Det å ønske seg tilbake til situasjonen fra før krigen startet, er dessverre nettopp det; ønsketenkning.
Tar jeg feil, blir jeg glad.