Jeg har undret meg litt over dette. I tidligere år, med amerikansk støtte, slet Ukraina med stor mangel på artilleriammunisjon. I år har det knapt vært mulig å finne omtaler av “shell hunger”.
Tidligere var det en akutt mangel på pansrede kjøretøy, kanoner og uniformer. I år har dette knapt vært et tema. Man ønsker seg alltid mer og bedre utstyr, men det er få oppslag om krise.
Siden intensiteten på krigføringen ikke har gått ned, er det to faktorer igjen:
Jeg leste seneste i går i Aftenposten at mange ukrainere måtte kjøpe utstyret sitt selv.
Og luftvern er det ogs mangel på.
Pansret utstyr er jo det mindre bruk for når Ukraina er på defensiven. I en liten periode trodde jo mange at Ukraina kunne gjenerobre det landet Russland hadde okkupert. Da ga det jo mening å be om mye panser. Nå er det vel få om noen som tror dette er mulig, så da opphører jo også det store behovet for panser.
De frosne midlene fordrer at man vinner krigen, fullt ut, dvs kaster Russland ut av Ukraina. Kanskje det er mulig å få til akkurat det, problemet er at de som tar risikoen (eventuelt taper penger), og har hånda på kokeplata er er mer risko-averse enn de som ikke har hånda på kokeplata.
Et godt eksempel er Belgia. Alle land bortsett fra Belgia er for å bruke de frosne midlene, mens i Belgia er det ikke bare Bart De Wever som er i mot, alle politiske partier fra ytterste høyre til ytterste venstre er i mot.
Slik har det vært hele krigen. (Jeg har selv bidratt til folk jeg kjenner.)
Ser du bilder av ukrainske styrker utenom når de er i hvile, så har de rimelig ensartede uniformer. Slik var det i mindre grad tidligere i krigen. Poenget er at de får utstyr, selv om mye av det kunne vært bedre.
Vi vil gi de vi kjenner best mulig sjanse for å klare seg, så vi kjøper det beste av førstehjelpsutstyr, fottøy osv.
Jeg vet nå ikke, men jeg har ikke inntrykket av at artilleri er i nærheten like viktig som før. Det som teller er droner. Droner er jeg rimelig sikker på at Ukraina produserer mer av nå enn noen gang tidligere.
Når det kommer til pansrede kjøretøy, så bruker blir det jo rimelig mye skadet, men erstatningene er ikke grisedyre tanks e.l., det er MRAP osv. Billige, men beskytter ofte personellet greit nok mot droner, selv om kjøretøyet blir tatt ut. En MRAP koster kanskje 500 TUSD, mens en Leopard 2A6 koster 6 MUSD. Du får mao 12 MRAP for en tanks.
Når det kommer til langdistansevåpen, så vil jeg tro at de ukrainske langdistansedronene koster en brøkdel av Storm Shadow osv.
Kort sagt, Ukraina driver krig med mye billigere ting nå enn tidligere.
Det Ukraina fortsatt skriker etter er luftforsvar. Det er dyrt og Ukraina har ikke noe eget for å erstatte Patriot osv.
Jeg tror du har en litt ufullstendig forståelse av bruken av panser i dagens krigssoner.
Behovet for panser har aldri vært større i Ukraina. Nå har droner skapt en flere titalls kilometers dyp killsone langs hele fronten. Dette er enorme områder der man før brukte vanlige kjøretøy, i et antall som langt overstiger antallet som behøves ved offensiver på et avsnitt av fronten.
EU planlegger å øke presset på Belgias PM for å kunne gjennomføre planen om å kunne disponere over selve kapitalen i de frosne russiske aktivaene i den belgiske clearing sentralen:
Her kommer et innlegg som - kanskje - er på kanten til off topic, vil noen kunne mene.
Jeg mener nyheten i linken er on topic, fordi den belyser hvordan en viktig spiller i Russland-Ukraina krigen søker å definere sin egen rolle.
Det dreier seg om Trump-administrasjonen og ICC/ International Criminal Court.
ICC har sete i Haag, NL, og dømmer i saker om krigsforbrytelser.
Trump krever at ICC skal bekrefte at den ikke kommer til å strafforfølge verken POTUS Trump eller toppfigurene i hans administrasjon. Hvis ICC ikke gjør det, truer Trump med sanksjoner rettet mot domstolen ICC og/eller ICCs representanter.
Trump slenger på 2 andre sakskompleks der ICC tilsvarende avkreves å ikke
strafforfølge:
** Israelske ledere ad Gaza
** Amerikanske soldaters opptreden i Afghanistan.
Ja, jeg er klar over at USA aldri har ratifisert ICC.
Men finner nyheten som så pass oppsiktsvekkende - og avslørende - at jeg valgte å poste den. Man kan snu tanken 180 grader: Hvorfor kreve garanti for ikke-straffeforfølgning dersom en evt fremtidig straffedom ikke vil ha noen betydning?
Siden det er jeg som introduserer temaet i tråden, kan nevnes at jeg ikke mener at temaet forsvarer 30-40 innlegg i denne tråden. Da blir det lett avsporing fra trådens tema.
Forsåvidt enig i det også. Det som hender (en del ganger) er jo at det blir diskusjon rundt det vi kan kalle teknikaliteter, og gjerne hvordan man skal tolke enkelte ting. Og så blir det gjerne til at de egentlig bare ender opp som munnhuggeri mellom folk med forskjellige ideologiske skylapper. Og det er jo ofte litt lite interessant for andre.
