Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Russland/Ukraina, historisk bakgrunn og langsiktige konsekvenser av krigen

Annet
#1607

Den “kalde krigen” bestod i høyeste grad også av både sovjetisk og amerikansk aktiv innblanding i en lang rekke andre land og med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker. Ødeleggende konsekvenser helt frem til våre dager - som med islamiseringen av både Afghanistan og Indonesia.

Latin-Amerika ble, ikke uten grunn, kalt for USAs “bakgård”. Men slik var det i realiteten også i Asia. Verst gikk det der ut over befolkningen i nettopp Korea, Vietnam, men også Indonesia hvor mellom 500.000 og 1 million “kommunister” ble massakrert som følge av innblanding fra USA og Storbritannia. Skjønt om en skal følge samme “logikk” som med innblandingen i Ukraina så var jo alt uansett Krustsjovs og/eller Maos skyld og alle som i det hele tatt antyder at disse massakrene skyldtes “vestlig” innblanding er “maoister”, “krustsjovforståere”, sovjetrussiske og/eller kinesiske propagandister og agenter om de er klar over det eller ei… :roll_eyes:

The Indonesian mass killings of 1965–66, also known as the Indonesian genocide, Indonesian Communist Purge, or Indonesian politicide (Indonesian: Pembunuhan Massal Indonesia & Pembersihan G.30.S/PKI), were large-scale killings and civil unrest that occurred in Indonesia over several months, targeting Communist Party of Indonesia (PKI) party members, communist sympathisers, Gerwani women, ethnic Javanese Abangan, ethnic Chinese, and alleged leftists, often at the instigation of the armed forces and government, which were supported by the United States and other Western countries. […] At the time of the killings, the Cold War between Western powers, in particular the United States, and the communist powers, was at its height. The U.S. government and the rest of the Western Bloc had the goal of halting the spread of communism and bringing countries into its sphere of influence; the eradication of the PKI and Suharto’s taking power would be a major turning point in the Cold War. The United Kingdom had an additional, direct, motive to want Sukarno out of power: he opposed the Malayan federation, formed from former states of British Malaya neighbouring Indonesia; since 1963 there had been conflict and armed incursions by the Indonesian army across the border, following communist insurgency from 1948 to 1960 in British Malaya and then independent Commonwealth member Malaya. Geoffrey B. Robinson, professor of history at UCLA, posits that, based on documentary evidence, powerful foreign states, in particular the United States, Great Britain and their allies, were instrumental in facilitating and encouraging the Indonesian Army’s campaign of mass killing, and without such support, the killings would not have happened
Indonesian mass killings of 1965–66 - Wikipedia

3 Likes
#1608

2 år!?? :astonished:

image

#1609

Blir bedre å få gærningen over i en kiste :gun:

5 Likes
#1610

Vi får se om det stemmer og skulle de gjøre det så gjør de noe USA aldri har gjort før, bygge opp det de har bombet.

1 Like
#1611

Har du hørt om Marshall-planen? Har du satt deg inn i hva USA brukte i f.eks Irak? Det er bare rett og rimelig at de tar en del av regningen for gjenoppbygging, men det har de også gjort. Irak alene utgjør mer enn det de brukte i Japan eller Tyskland (inflasjonsjustert).

10 Likes
#1613

Minner igjen at Tråden handler om Ukraina og Russland.

#1614

Bare de får det teateret opp og stå igjen og spadd ut av kjelleren, så er alt greit!

En fullstendig avskyelig sammenlikning.

6 Likes
#1615

Til og med i USA er debatten breiere enn i Norge. Krigen og et hardere debattklima har ifølge Eide bidratt til en situasjon «der både framtredende journalister, forskere og kommentatorer snevrer inn det man sier og skriver» i frykt for å møte anklager om å være Putin-apologeter. – Rommet for hva det er politisk akseptabelt å gi uttrykk for, er snevret inn. Det reduserer informasjonen politikerne har til rådighet når de skal ta avgjørelser, nå og i framtida. Nå føler jeg selv også at jeg nøler med å brette ut det langsiktige perspektivet. Uviktige Russland. Hva er det egentlig Eide mener at mangler? Hvilke perspektiver nøler han med å brette ut? Som svar tar han oss med på en reise gjennom sin egen historie i internasjonal storpolitikk. Han tilhører en utenrikspolitisk generasjon som kom inn på midten av 1970-tallet, mens den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen fortsatt var i full sving. – Jeg var med på møter som varte i årevis, hvor målet var å se om det var mulig å bygge bruer over skillelinja. Møtene var ubehagelige. Men det viste seg mulig å finne løsninger og skape avspenning. Så falt muren, og i 1991 ble Sovjetunionen til Russland. Boris Jeltsin tok over, og vestligstøttet hyper-privatisering bidro til å svekke den russiske staten utover 1990-tallet. Parallelt sluttet mange i Vesten også å ta Russland på alvor: «Dialog med Moskva ble ikke lenger prioritert», bemerker Eide. – Vi hadde gått fra en bipolar til en unipolar orden. Mange i Vesten mente at det ikke var grunn til å ha en dialog med russerne lenger. Russland var blitt uviktig. Men med Russlands historie, ressurser og landmasse burde vi ha visst at Russland ville ha ambisjoner om å bli en stormakt igjen. Likevel fortsatte vi å ignorere Russland som en relevant og stor partner.

1 Like
#1616

Det er helt greit å forstå at Russland vil ha et ønske om å reise seg igjen som stormakt. Men gjør de nå det på den riktige måten? er det ikke helt urealistisk det de forsøker?

For en utenforstående virker det som om Russland har et kollektivt urealistisk selvbilde av sin egen plass i verden. De er et relativt uviktig land med store interne problemer - at de skal ha stormaktstanker burde kvalifisert for besøk hos psykolog spør du meg for det er sprøtt som knekkebrød.

9 Likes
#1617

Kai Eide kan gå tilbake til museet og bli der🧟‍♂️

Man kjører ikke «dialog» med en motstander som angriper deg helt uprovosert og prøver å drepe deg.

Det bør Kai Eide og andre forståsegpåere finne i hodet sitt snart.

9 Likes
#1618

“ You cannot reason with a tiger when your head is in its mouth ”

9 Likes
#1619

Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.

#1620

Desimering av russiske styrker er en ting, men å være tydelig på at Kina ikke skal få ta Taiwan bidrar forhåpentligvis til at Kina (CCP) ikke tør å invadere Taiwan. Og de klør så innmari etter å underlegge seg Taiwan. Kina bør eller kan ikke få lov til å bre innflytelsen utover verden når man ser på historien til CCP og hvordan de behandler Uigurene i dag.

5 Likes
#1621

Desimering betyr strengt tatt 10% styrkereduksjon. Det må MYE større tap til på russisk side for å hindre at de ikke biter seg fast på ukrainsk territorie.

#flisespikkeri

#1622

Ser ut som UKR får langtrekkende rakettsystemer med 100-200-300km rekkevidde.

Blir fort tungt å være russer fremover.

8 Likes
#1623

Den med høyest rekkevidde på artilleri (med presisjon) har en enorm fordel i den fasen krigen er inne i nå. Tror det er helt essensielt at Ukraina får dette nå.

3 Likes
#1624

Ukraina har jo allerede rekkevidde og nøyaktighetsfordel.

#1625

Det stemmer bare ikke angående rekkevidde. Russland har mye mer rakettartilleri og tungt artilleri med lang rekkevidde. Ikke så høy presisjon da. Men nok ammo til å drive på dagen lang.

#1626

M777 med rett ammunisjon slår alt annet russisk artilleri.

Men Rus har mye jalla raketter som går langt men som ikke har presisjon.

#1627

Man må skille på howitzers som M777 og MLRS som er rakettbasert artilleri. Russiske MLRS systemer som 9A52-4 Tornado og BM-30 Smerch har mye lengre rekkevidde enn howitzers som M777. Disse våpnene gir Russland en stor fordel på rekkevidde og de kommer i tillegg til cruise missiler/ballistiske missiler med enda lengre rekkevidde.

1 Like