“Virker jo å”… At det kan “virke” sånn for noen, jeg kan tenke meg at det er mulig. Men jeg har likefullt ikke fremsatt noen påstander som tilsier at jeg støtter invasjonen av Ukraina eller Putin mer generelt. Så kan man jo spørre om folk som er istand til å fremsette slike påstander om hva jeg “egentlig” mener i det hele tatt er istand til å forholde seg noenlunde saklig til det jeg faktisk har skrevet og postet. Kanskje er det noe med både innholdet og stilen som kan være voldsomt provoserende, såpass at enkelte nærmest bokstavelig “går fra konseptene” og tankerekker faller fra hverandre ?
Det minner meg også om noe jeg fikk høre for mange år siden, en tante av meg - som forresten også opplevde bombingen av Namsos, da hun var åtte år gammel - sa til meg: “Du kan erte en gråstein på deg”. Og helt uten at jeg forstod det. Men det er nå også slik mange atenere reagerte på Sokrates, såvidt jeg har forstått. Noe med et underliggende fravær av respekt for både “autoriteter” og andres meninger mer generelt å gjøre. For meg selv hadde jeg jo allerede som tenåring tenkt noen ganger at jeg er ikke (så) interessert i ha noen mening, det jeg vil er å finne ut hvordan ting henger sammen, hva som faktisk er tilfelle osv. Min innstilling bar nok preg av det og gjør det nok ennå selv om jeg ikke har den samme troen på at det er mulig. At jeg skulle “sluke alt av propaganda rått”, kanskje kan det virke sånn for noen, som har blitt grundig nok provosert - som, jfr den artikkelen ovenfor, “hater realismen” - men slik jeg ser det faller det på sin egen urimelighet når noen misforstår meg så grundig.
