Holy sh*t, alt gir mening nå.
Hva slags adferd sikter du til? Og hva slags konsekvenser?
Veldig bra tråd om hvor dårlig det står til for putin og hvilke trekk han kan gjøre.
Bare et eksempel her, men som etter mitt syn forteller nok om hele den mentaliteten som har preget den politiske ledelsen i NATO-landene, som jeg har nevnt i en av kommentarene litt lenger oppe: Jens Stoltenbergs uttalelse om at “tiden for at stormaktene har egne interessesfærer er over”. Det er like dumt, innbilsk og uansvarlig som å påstå at tiden for hundevettreglene nå er over. Alle hunder, store og små, uavhengig av gemytt og god eller dårlig oppdragelse, heldige og uheldige eller katastrofale erfaringer, må nå være gode venner… Det var med god grunn at Kai Eide rykket ut mot den uttalelsen fra Stoltenberg 21. desember.
Og det er selvsagt heller ingen tilfeldighet at en som kunne få seg til å si noe slikt som Stoltenberg gjorde der ble foretrukket fremfor andre mulige kandidater til den jobben. Det han sa der var ganske enkelt uttrykk for en viss innstilling, den samme innstillingen som også har ligget bak både utvidelsen av NATO, NATOs “out of area” doktrine vedtatt våren 1999 midt under den 78 dager lange bombingen av Serbia og de “intervensjonene” som har fulgt senere. Kai Eide fremstår sånn sett som noe naiv for meg. Det der var nærmest som forventet fra Stoltenberg. Støre forsøkte å advare mot å “intervenere” i Libya fordi situasjonen var uoversiktlig og “vi risikerer å involvere oss i en borgerkrigslignende situasjon”. Vel, som utenriksminister fulgte Støre Stoltenberg, men han forstod i det minste hvor risikabelt det kunne være å “involvere” seg. Ettertiden viser at Støre fikk rett. Og Kai Eide hadde også åpenbart rett i at det kunne være farlig å uttale seg som Stoltenberg gjorde den 21. desember ifjor. Men så gjelder det altså ikke bare den ene eller andre uttalelsen, men hele mentaliteten. Det er nærmest elementær “hundepsykologi”.
Å unnskylde Putin pga noe Nato har gjort i Libya, Afghanistan eller andre steder er helt sprøtt!
Det er Putin som angriper og dreper uskyldige. Det finnes ingen unnskyldninger. Ingen vits i å prøve. Det er bare bullshit.
Putin er en massemorder og må stanses.
Ok, olafalo, det er sterkt av deg å komme med så utleverende beskrivelser av bakgrunnen din som du gjør (selv om det er under den samme anonymiteten som vi alle bruker). Det forklarer en god del, men det forsvarer ingenting. Jeg tror ingen av oss klarer å omvende deg, siden du er så dypt inne i ditt bilde av at «de andre» (vi) er noen du ikke kan eller lengre ønsker å sosialisere deg med. Men jeg synes fortsatt at det er et poeng å prøve å vise deg hvorfor vi reagerer som vi gjør. Så her kommer en tenkt parallell som viser hvordan jeg og andre leser det du skriver.
La oss si at du er ute og går og så blir du vitne til en voldtekt. Gjerningspersonen er stor og sterk og i full gang og du skjønner at du selv ikke kan gjøre noe for å hjelpe ofret. Men så ser du en politimann komme løpende, med pistol i hånda og klar for å ta ut gjerningspersonen. Endelig, ofret kan reddes! Men… akkurat den politimannen er den samme som urettmessig banket opp faren din da han var på byen og ble tatt for å være en annen. Den samme politimannen som dere har snakket om ved middagsbordet etterpå som satan selv. Så hva gjør du? Det vi hører er at du roper til politimannen at han skal dra til helvete og at du sier til ofret at vedkommende bare skal ligge rolig og ta imot fordi alt blir så mye bedre etterpå.
Når det er det vi hører, skjønner du da at vi blir provosert?
Kjenner meg overhode ikke igjen i dette. Dessuten har det ingen sammenheng med at Putin er en massemorder uten fnugg av formildende omstendigheter. Jeg merker meg at du hele tiden trekker inn annet fjas enn det som er det åpenbare faktum. Hvorfor?
Jeg syns (selvsagt) at den “parallellen” halter kraftig. Det jeg ser er for det første ikke en politimann som selv kommer løpende til med pistol i hånden. Det nærmeste jeg kommer er å se en som fra trygg avstand kaster et våpen som ikke kan uskadeliggjøre ugjerningsmannen. “Politimannen” din holder seg unna, men heier på offeret som slett ikke har fått noe våpen godt nok til at det virkelig hjelper. Og hvorfor sitter “politimannen” der på trygg avstand ? Jo, han vet også at den overfallsmannen hører til en bande som lenge har vært kjent i det strøket. De har vært der så lenge, er så solid etablert med våpen og festninger at ingen har kunnet, villet eller våget å gjøre noe med det, så den gjengen til og med anser et visst område utenfor “sitt eget” som sin “interessesfære”. Men “politimester Bastian”, han har fått det for seg at den “interessesfæren” ikke engang eksisterer.
Selv om vi nå har fått mer forståelse for hvordan du har dannet dine meninger fra ditt ståsted fra “utsiden”, øker dessverre ikke det verdien på dine meninger. Men det er tydelig at du selv tror at din mer eller mindre pinefulle oppvekst har gjort at du “forstår” mer enn andre av hva som er riktig og galt. I mange tilfelle ser vi at motgang kan herde og faktisk også edle. Men det kan også forkvakle og forvrenge oppfatninger av verden rundt deg.
Ja, paralleller har sine begrensninger, men den var som sagt mest ment å fortelle hvorfor du får så mye motbør, ikke å argumentere for den ene eller andre siden.
Men, jeg blir litt nysgjerrig, siden du er en av de som får masse klovnefjes og russiske flagg på dine innlegg, hvordan stiller du deg til Ukraina som stat? Det er godt mulig at det er en fornærmelse å stille spørsmålet, men et klart svar ville nok ha rettet ut en god del spørsmålstegn.
Hvis vi tenker på situasjonen før 24. februar, hvilket av disse alternativene stiller du deg bak?
- Ukraina er en suveren stat som inkluderer Krim og Donbas.
- Ukraina er en suveren stat men Krim tilhører Russland.
- Ukraina er en suveren stat men Krim tilhører Russland og Donbas burde være selvstendig.
- Ukraina er ikke en lovlig statsdannelse men er egentlig en del av den russiske føderasjonen.
Eller et annet alternativ som kan beskrive dine tanker om statstilhørigheten til det landeområdet som vestlige kart kaller Ukraina. Og nå er det ikke snakk om hva som eventuelt ville være til det beste for befolkningen, men hva du ser som den grunnleggende statusen til Ukraina den 23. februar.
De der emojiene som visse gjengangere har plassert under mine kommentarer forteller selvsagt, slik jeg ser det, mer om dem enn om meg. Det er ikke noe jeg har skrevet som tilsier at jeg ikke anerkjenner Ukraina med de grensene som ble laget for mer enn hundre år siden og med Krim-halvøya tilføyd. Men det er maktforhold som avgjør. Det samme gjelder for en stats “suverenitet” og grenser som for “menneskerettigheter”. Det må forsvares. Det har ingen egen eksistens. Det inntrykket jeg har er ihvertfall at man i “Vesten” i stigende grad har endt opp med en politisk ledelse som forholder seg til det som om det, eller vel snarere deres egen suverenitet, faktisk har en egen eksistens og som dessuten derfor må “seire til slutt”, nærmest av seg selv. Stoltenberg kom også med en uttalelse i den retningen etter at han var blitt generalsekretær for NATO:
For meg er det helt fremmed å tenke i slike baner. Og jeg er ganske sikker på at nettopp den der måten å tenke på har underminert det reelle forsvaret. Jeg ser på alt snakket om “våre verdier” som uttrykk for et stadig verre hykleri. Det er ingen tilfeldighet at den samme Stoltenberg for en del år siden skrøt av Stordalen, Hagen, Reitan og Røkke , og “ofret litt valgkamptid” for Lloyd Blankfein og inviterte han opp på sitt kontor i regjeringsbygget.
I det hele tatt en gjeng som ser ut til å være imponert over hverandre og sine “verdier”. De “moralske verdiene” er bare en lite troverdig kulisse, slik jeg ser det. Desto mer “Vesten” også har utviklet seg i retning av et oligarki desto mer snakk om “våre verdier”.
Bra! Det var en viktig avklaring som faktisk ikke var så åpenbar som det du kanskje tror. Og at det er godt om hykleri og dobbeltmoral i Vesten kan vi nok også være enige om. (Ikke minst er Bidens Midtøsten-turné en gedigen skuffelse.) Likevel er det himmelsvid forskjell på autoritære diktaturer og demokratiske eller semi-demokratiske stater hvor det er mulig å sette lys på dobbeltmoralen uten å risikere fengsel eller verre.
Du må gjerne forklare hva du legger i denne selvmotsigelsen, sånn at vi slipper å feiltolke deg.
Antar det ligger en Machiavelli og lurer i buskene. "En leder har legitimitet helt til han/hun eller hen ikke har det lenger. "
Det samme kan overføres til stater.
Putin kan sin Machiavelli, og slipper å forsvare en masse verdier. Det holder med makt.
Mange av oss skulle nok ønske at verden hadde gjort noe ideologiske framsteg siden renessansen.
Jeg pleier å legge igjen et lite når jeg kjenner igjen argumentene fra tass.com eller rt.com som begge er russisk propaganda rettet mot Vesten (ikke internt i Russland)
Kanskje litt ekstra fristet til å gjøre det når logikken er latterlig. Nei, vi russerne angrep the officers hall fordi det er et militært mål når det brukes som en konsertsal er toppen av kransekaken.
Noen “gategutt” som Putin har jeg aldri vært. Men jeg leste Machiavellis Fyrsten da jeg var seksten år gammel. En bok jeg oppdaget (litt tilfeldig) i hyllene i et lite lokalbibliotek. Samme hyllene hvor jeg også det samme året fant en bok av Nietzsche - Moralens Genealogi oversatt av Arild Haaland og Ray Bradburys Fahrenheit 451. Da hadde jeg fulgt noe med på politiske debatter hos NRK i et par-tre år. Men den første introduksjonen til “det politiske liv” det var bøkene til Jon Leirfall med illustrasjoner av Audun Hetland. Da var jeg 10-11 år.
Jeg tror det viktigste jeg lærte der var at politikere er noe man i utgangspunktet bør “ta med en klype salt”, kanskje også “ta i med ildtang”.
Og i løpet av de tiårene som har gått har jeg snarere bare fått bekreftet at det ikke er stort som har forandret seg, neppe heller siden renessansen. Når det har gått som det har i Ukraina så er det også, det er ihvertfall jeg rimelig sikker på, fordi ledelsen både i “Vesten” og i Ukraina har hatt en ubegrunnet tro på at “verden har gjort ideologiske framsteg”. Å tro at “verden kan gjøre framsteg” er en farlig illusjon i “min verden”. Og at noe slikt som “ideologiske framsteg” skulle være mulig høres rart ut for meg. Jeg tror det er mulig for hvert enkelt menneske å “gå i seg selv” og at det kan føre til noen små framsteg der man selv vandrer omkring på lokalplanet - som med Sokrates, Jesus, Buddha og mindre kjente yogier. Men alle slike virkelige framsteg kan også “viskes ut”. Og apropos “renessansen”:
“Taking a relatively short chronological sample within a restricted geographical area - European culture since the sixteenth century - one can be certain that man is a recent invention within it. It is not around him and his secrets that knowledge prowled for so long in the darkness. In fact, among all the mutations that have affected the knowledge of things and their order, the knowledge of identities, differences, characters, equivalences, words - in short, in the midst of all the episodes of that profound history of the Same –-only one, that which began a century and a half ago and is now perhaps drawing to a close, has made it possible for the figure of man to appear. And that appearance was not the liberation of an old anxiety, the transition into luminous consciousness of an age-old concern, the entry into objectivity of something that had long remained trapped within beliefs and philosophies: it was the effect of a change in the fundamental arrangements of knowledge. As the archaeology of our thought easily shows, man is an invention of recent date. And one perhaps nearing its end. If those arrangements were to disappear as they appeared, if some event of which we can at the moment do no more than sense the possibility –-without knowing either what its form will be or what it promises - were to cause them to crumble, as the ground of Classical thought did, at the end of the eighteenth century, then one can certainly wager that man would be erased, like a face drawn in sand at the edge of the sea.” (Michel Foucault, The Order of Things) Foucault’s argument is actually very straightforward: he is using the term man to refer to a cultural and historical formation - not a biological organism or zoological species. In other words, man is a specific (but contingent) mode of being that has arisen at a particular time due to circumstances that will sooner or later change. Understanding man in this way allows us to also think about the play of forces (social, economic, technological, etc.) peculiar to each epoch and how these interact with each other and with the forces within the human animal to produce new forms and ways of being. torpedo the ark: Like a Face Drawn in Sand: Anti-Humanism in D. H. Lawrence and Michel Foucault
Beklager men dette gir absolutt ingen mening for meg. Hva som får deg fra A til B og ender med at Ukraina etter så mange år plutselig ikke er en fri stat lenger og kan terrorbombes fordi du er misfornøyd med Norge er helt usammenhengende tankerekke.
Vel, jeg forstår ikke at det er mulig å oppriktig “tolke” meg på den måten du gjør. Den eneste “mening” det gir for meg er som trakassering. For jeg har ikke skrevet noe sted at Ukraina hverken “kan terrorbombes fordi jeg er misfornøyd med Norge” eller noe som kommer i nærheten av en slik påstand.
Men du virker jo å sluke alt av propaganda rått? selv propaganda som ikke engang kommer fra kremlin men fra russisk vennlige miljøer som overdriver mer enn det offisielle russland gjør.
Blir jo som Sverige angriper Norge fordi vi lå under sverige i gamle dager.