Jeg forstår ikke shorting. Fundamentalt ser jeg shorting som værende imod hele ideen med et aktie marked. Ideen er at man skal kunne købe ejerskab (andele) i et firma som en investering. Går det godt for firma så bliver ens aktier mere værd. Hvis man ikke kan lide prisen kan man frit lade være med at købe. Synes man prisen er for høj kan man sælge.
At låne en ejerandel i et firma for at sælge den og senere forsøge at genkøbe den for at aflevere andelen tilbage igen ? ? ? Det skaber alle mulige og umulige scenarier som er ude af kontrol. Man kan låne aktier for at blokere andre imod at kunne låne og shorte. Fundamentalt ser jeg det som unødvendigt og som grobund for et USUNDT investeringsmiljø.
7 Likes
Verdien i short er vel å balansere ut optimistene og forebygget at aksjekurser blir blåst opp?
2 Likes
lad være med at købe - super simpelt og clean
eller sælg hvis kursen er blåst op.
3 Likes
Hoho, Chatgpt to the rescue
Åpent brev til Finanstilsynet og relevante norske myndigheter angående meldingsplikten for netto short-posisjoner
Dato: [Dagens dato]
Til: Finanstilsynet [Andre relevante instanser/myndigheter]
Emne: Behovet for økt transparens vedrørende netto short-posisjoner i aksjer
Kjære [Navn/instans],
Som en engasjert aktør i det norske finansmarkedet ønsker jeg å dele mine tanker vedrørende transparensen av netto short-posisjoner i aksjer.
Jeg anerkjenner den viktige balansen mellom å opprettholde et transparent marked og å følge internasjonale standarder og forordninger. Med henvisning til EU’s Short Selling Regulation, er jeg klar over at det er etablert krav til offentliggjøring av netto short-posisjoner når de når 0,5% av det utstedte aksjekapital. Ideelt sett hadde jeg ønsket at denne terskelverdien ble senket til 0,3% for å fremme økt markedsinnsikt, men jeg har forståelse for at norske myndigheter må navigere innenfor de rammene som er satt av EU.
Likevel vil jeg sterkt oppfordre til en viktig forbedring i daglig praksis:
Offentliggjør en daglig oppsummering av den totale mengden av alle innmeldte posisjoner fra 0,1% og oppover for hvert selskap.
Fordelene med dette forslaget inkluderer:
- Økt Markedstransparens: Gir en klarere indikasjon på markedets syn på selskapet.
- Bedre Beslutningstaking: Tillater investorer å ta mer informerte beslutninger.
- Forhindrer Markedsmanipulasjon: Gjør potensielle forsøk på markedsmanipulasjon mer synlige.
- Økt Tillit: Skaper økt tillit til markedsinformasjonen blant alle markedsaktører.
- Reduserer Spekulasjon: Minimerer spekulasjon og misforståelser som kan føre til unødvendig volatilitet.
- Overensstemmelse med Long-Posisjoner: Skaper en følelse av likevekt i markedet.
Jeg håper dere vil vurdere denne oppfordringen seriøst, da jeg tror det vil være til stor nytte for det norske finansmarkedet.
Jeg takker for oppmerksomheten og ser frem til deres respons.
Med vennlig hilsen,
[Ditt navn] [Din adresse] [Din e-post] [Ditt telefonnummer]
4 Likes
@Snoeffelen postet i Ultimovacstråden at FTF kom med kvartalsrapport i dag, men det blir riktigere å fortsette en evt. diskusjon om det her synes jeg:
Hele fondet er nå 340,4 milliarder og 62% av dette er aksjer, altså 211 milliarder.
Og så står det:
“Aksjeutlån utgjorde ved utgangen av kvartalet 4,8 prosent som andel av aksjeporteføljen. Inntektene fra denne aktiviteten, inkludert videreplassering av mottatt sikkerhet, ga et positivt bidrag til aksje- porteføljens avkastning i kvartalet på 0,01 prosentpoeng.”
Dette betyr at de ved utgangen av kvartalet hadde lånt ut aksjer for 10,1 millarder kroner. Inntektene er da hvis jeg forstår det riktig 0,01% av den totale aksjeporteføljen og 21 millioner dette kvartalet. Dette betyr i så fall at de tar en rente på 0,8% p.a. på utlån om man ser bort i fra avkastning på mottatt sikkerhet (som jo vil gjøre renten enda lavere?). Kan det virkelig stemme?!
5 Likes
Store aksjer som Equinor, DNB og andre topp 10 -20 aksjer kan nok ligge på 0,25 % - 0,75 %, og det er nok der volumet ligger.
Når det gjelder small cap, kan det nok variere enormt. Jeg har som jeg skrevet før sett det bli lånt aksjer i volum på opptil 36 % p.a. Hva de får for å låne ut ULTI aner jeg ikke, men en telefon til Nordea eller DNB sine depotavdelinger kan kanskje gi svar.
EDIT:
Til de som lurer på risikoen ved å låne ut aksjer, så er meglerhuset/bankene som er mellomleddet ansvarlig for å levere deg som kunde tilbake de aksjene du som kunde har lånt ut. De skal ha «betryggende» sikkerhet fra låntageren som tilsvarer markedsverdien + en sikkerhetsmargin. Sikkerhet kan stilles med cash, aksjer eller obligasjoner m.m…
2 Likes
Markedsrente er så lav for bluechips ja. Ok.
Så du tror altså at FTF låner ut til markedsrente i alle aksjer og at de ikke er en mer attraktiv utlåner enn andre da?
Jeg har ikke detaljkunnskap om lånemarkedet i dag, men de har jo stabile beholdninger og er sånn sett gode långivere. Men det virker jo som de «forvalter» utlånene som en del av renteporteføljen og nok er profesjonelle i forhold til å skvise mest mulig inntekter ut av det.
1 Like
Ser at nordnet har drevet litt kampanje for bedre emisjonspraksis på oslo børs.
Kanskje vi kunne fått dem med på at finanstilsynet burde adoptere svensk praksis med å tallfeste total short?
Forøvrig, on another note.
På Peter Warren sitt podcast ble Jansrud slaktet for at han var kritisk mot at FTF låner ut aksjer tilnærnet gratis til short, for shorting har ingen negativ side ved seg uansett.
Vel, denne uken var plutselig programleder Sverre redd for at den norske kronen kunne bli utsatt for shortangrep, for det kunne fort bli farlig.
What gives?
Timing fra 52 minutter og utover
16 Likes
Ny episode av Peter warren sitt podcast, der det vises til at hvis en stor aktør gjør et inngripen mot en asset, så kan det starte en ny trend, og at illikvide assets kan enkeltaktører ha stor på virkning.
Javel.
Men regner med at man fremdeles synes 3-5% short i en illikvid smallcap ikke kan manipulere kursen.
8 Likes
Chat-gpt har oppgitt en derivatkontrakt som kan brukes for å unngå shortskvis ifm tilbakelevering av aksjer.
Noen som kan si om dette er hallusinering eller om det er noe i det?
Hvordan kan de bytte avkastningen hvis den er negativ?
Det er jo fortsatt aksjer som må kjøpes inn i markedet for å levere til eier.
Er aksjene utlånt har ikke eieren eier-rettighetene som å stemme på gf.
Ja, motparten må vel ha en longposisjon fra før om dette skal kunne hjelpe shorteren på noen måte, hvis ikke vil man jo få nøyaktig det samme kjøpspresset i markedet.
TRS er et verktøy for å beholde shortposisjonens kursutvikling uten å beholde shortposisjonen fysisk, det er ikke en erstatning for tilbakekjøp.
Det kan fungere ved at Janus leverer tilbake aksjene, men opprettholder en syntetisk short i form av en swap (altså et rent veddemål på kursen med en motpart).
Siden shorten de har i dag er fysisk så kommer de ikke unna å en eller annen gang kjøpe tilbake aksjer og gi de tilbake til utlåner (antatt ftf), men det trenger jo ikke skje før utlåner krever det. At det må skje før generalforsamling er noe vi antar, ikke noe vi vet 100%.
Nb, jeg jobber ikke med swaps, så mulig jeg har tekniske misforståelser rundt hva man faktisk har lov og mulighet til å gjøre på norsk børs.
4 Likes
Dette er jo logisk, for shorteren har jo solgt aksjene, så hverken shorteren eller eieren har aksjene, de har en tredjepart. Siden Folketrygdfondet ønsker å kunne stemme med sine aksjer, så må de faktisk leveres tilbake. Dvs at aksjer må kjøpes tilbake av shorteren og leveres eieren…
Det man må huske på med TRS kontrakter er at motparten normalt bare er interessert i det finansielle, og har ikke noe syn på om den underliggende aksjen eller andre verdipapirer skal opp eller ned i kurs. Så om de skulle gjort en TRS som ga en motpart en shorteksponering måtte de selv være short på en eller annen måte.
I verdipapirer med et fungerende derivatmarked kan man få eksponeringen den veien, men det er ikke mange aksjer på OB som det er mulig å få handlet standardiserte eller såkalte OTC opsjoner i til et volum på over 100 MNOK i verdi. Så det gjenstår da egentlig bare at en aktør som DNB, GS, JPM eller andre store selv går short aksjen, men disse må jo også låne aksjer og det er jo det som er flaskehalsen her.
(Ett søkt alternativ er at en stor eier inngår en TRS hvor han/hun i så fall avregner tap/gevinst basert på utviklingen i verdipapiret med motparten, men da tjener utstederen bare noen få sikre kroner i renter i perioden mot at han/hun binder seg opp til å bli sittende med aksjene i hele perioden. I det åpenbare ULTI caset som de fleste vel har i bakhodet her så er jo aksjesitsen sånn at det er vanskelig å se for seg at noen kan gjøre den typen kontrakter på 800 - 1.000 K aksjer. Husk at meldeplikt for innsidere, flagging og rapportering fort vekk vil avsløre denne typen avtaler.)
2 Likes
Dette er det som frustrerer aller mest for meg, spillet føles rigget
4 Likes
Tid er penger podcasten ute igjen, jeg vet sannelig ikke om Sverre er intellektuelt uærlig eller om han ikke makter å fange opp de relle forhold i markedet, og spesielt ikke i tilfeller som Ultimovacs…
Fra ca 1 time uti:
Når hele premisset for diskusjonen er at man tar utgangspunkt i at vi mener shorting ikke skal være lov, så blir det ganske vanskelig.
Igjen, Sverre:
-
Folketrygdfondet tar slett ikke 10% rente for aksjene de låner ut, da ville man sett at de hadde en alvorlig mye større inntekt på dette på årsapportene sine.
-
Folketrygdfondet kjøper aksjer for felleskapets penger, og burde ikke ha det i sin interesse at aksjer BLIR knust.
-
Det eksisterer en latterlig skjevhet i informasjonstilgang i markedet, på den måten at det finnes veldig detaljerte lister om long eksponering, mens short eksponering av en eller annen latterlig grunn blir holdt hemmelig.
8 Likes
Er FTF ute i kveld har de da hatt en avtale om salg av aksjer tilsvarende hele short posisjonen til Janus til pris over børskurs ved feil i Initium? Feks 15% påslag???
Deal om profit split. Rentene på short behøvde ikke være høye. Ikke der profiten lå for hadde Initium gått inn ville fortjenesten uansett blitt høy nok. Men ved feil ville litt ekstra vært deilig - deilig - deilig.
I need a Dollar:joy: