Shorting av aksjer som instrument - transparens og informasjonsparitet

[Do2Do]

Hei, stilte et nytt spørsmål til Trygda

Hei, takk for svar.

Et oppfølgingsspørsmål, og mer om prinsipper, som bør være greit å få et ordentlig svar på.

I FTF aksjeutlånsreglementet leser jeg: «… Aksjeutlån kan derfor i gitte situasjoner forsterke kursfallet i utsatte aksjer. Dette er en mulig effekt av aksjeutlån som Folketrygdfondet er oppmerksom på og må ta hensyn til. Det er ikke i vår interesse å bidra til kursfall i selskaper vi har investert i.»

Det jeg lurer på er hvordan fungerer dette i praksis? Hvilke rutiner er etablert for å unngå at dere låner ut aksjer som forsterker kursfall i for eks. sårbare norske biotek- og andre FoU-selskaper som jevnlig må hente penger i markedet?

Og jeg fikk et nytt svar:

Hei igjen

Dette er noe som må vurderes fra sak til sak, men generelt er det slik at normale kursbevegelser ikke er til hinder for utlån.

Mvh Marika

Som ledet til et nytt spørsmål:

Takk,

Da forstår jeg det slik at dere ikke har skriftlige rutiner for dette, det basers på skjønn, fra sak til sak?

---

Foreløpig ikke svar på dette siste spørsmålet.

Jeg ønsker å formulere et spørsmål som jeg vil prøve å få et medlem av finanskomiteen til å stille Finansministeren. Men jeg venter til etter valget. Og om jeg får det til vet jeg ikke.

Tidligere dialog med Trygda:

Shorting av aksjer som instrument - uten fokus på spesifikke aksjer

Prøvde meg med et spørsmål: Hvilke aksjer og obligasjoner har dere lånt ut i 1. halvår, hvor mye og hvor store inntekter har de ulike posisjonene generert? Svar: Hei Takk for henvendelsen. Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltposisjoner. Mvh Marika Burvald Folketrygdfondet Det vil nok hjelpe å få en finansavis eller politikere til å stille spørsmål. Hva kan være et godt case? Nordic Nanovector?

[h3nk1]

Dette støttes 100 prosent.

[h3nk1]

Det finnes måter å gjemme seg på og/eller ligge under 0,5 prosent grensen som må krysses for å bli synlig i SSR.

[Savepig]

Det er kun den som er synlig.

Men terskelverdien for at posisjoner er synlige er satt veldig høyt, så du kan være sikker på at det ligger mange og koser seg rett under der. Den burde vært halvert.

https://ssr.finanstilsynet.no/Home/Details/NO0010851603

[Boms]

Alternativt burde Finanstilsynet også publisert summen av alle rapporterte posisjoner med størrelse over 0,1 %. Så hadde man fått et mye bedre bilde og aktørene hadde fremdeles vært anonyme opp til 0,5 % som vel er en EU tilpasset grense.

[Phsykes88]

Det er et latterlig bra forslag!

[Cheerup]

Ser ut som det er det de gjør i Sverige, at aktører som er over 0.5% blir navngitt, mens totalt short av de som har innrapportert over 0.1% også blir oppgitt.

[Thomastoget]

Det er veldig mye mer oversiktlig, da det kan ligge enormt med usynlig short. Se på Caltx som eks der.

Hadde det vært finanstilsynet ville man kun sett synlig short på 3,67%

Når det i realiteten er totalt 7,53%

Det er ganske vesentlig forskjell

[Savepig]

Det der er jo akkurat den type innsyn vi bør kreve på Oslo børs også

[Boms]

En velinformert megler har sagt til meg tidligere i høst at total short i Nykode var 10 - 12 mill mens synlig short i aksjen ikke har vært over 3 mill.

Ganske viktig informasjon å ha om tilbud etterspørsel i den enkelte aksje, så om noen kunne ta dette videre hadde det vært flott.

[Savepig]

Dette bør egentlig settes opp som en kampanje, som bør gå på den assymmetrien i transparens som nå finnes i markedet.

Som Sindre-saken har vist, så finnes det nå for long-investorer en høy grad av transparens, slik at man kan ha en brukbar innsikt i hvordan eiersituasjonen for et selskap er, og hva slags grep aktører gjør i markedet.

Dette har i noen grad veiet opp for det negative grepet som ble gjort for noen år siden, da det ble anonymisert hvilke meglere som gjorde kjøp og salg i en aksje.

Assymmetrien ligger i at for investorer på short-siden i markedet, så er det enormt mye høyere terskelverdi for hvilke enkeltaktører som blir synlige, og ingen holdes ansvarlige for å vise en sum av hvor mange aksjer i et selskap som er lånt ut eller solgt short.

Noen nevnte at de svenske reglene på dette kan godt være basert på et EU-reglement, og da kan man forvente at norge også skal implementere dette.

“Finanstilsynet forventer at shortsalgforordningen trer i kraft 1. januar 2017. Innebærer at norsk lov harmoniseres med resten av Europa.”

Finanstilsynet: Shortregister i Norge innføres etter nyttår

[Sjakk]

Her synes jeg dere virkelig er inne på noe, og det er å rette på skjevheten i informasjonstilgangen når det gjelder spesielt short nivå, (akkurat hvem de er er ikke så j… viktig, men omfanget er viktig. Det er og et stort signal om at noen har enten en hedge eller en markedsforutsetning / hypotese som er diametralt motsatt syn av en long tese. Det er verdt å tenke en gang ekstra hvorfor og hvor stor vekt denne har i markedet.

Jeg er ikke videre opptatt av shorting som en uting. Jeg mener det er litt av risikoen du må forstå, uansett size, at du ikke alltid har veldig god likviditet og ikke alltid kan alle forsvare sin andel når du havner i en emisjon. Så er det en liten svakhet der og det er at det ofte går utover de minste aksjonærene.

Og short vil jo på en måte prise inn denne nedfallsfrukten vi små utgjør i en skviset situasjon eller i en fryktsomt lynne. (Og sånn sett så FTF har strengt tatt rett i sin argumentasjon og, om du tillater deg å ha perspektivet blåruss i alt og alle)

Så må jeg få med inn i denne tråden at @Excession hadde en veldig fin post om kapitalinnhenting:
“Når det gjelder emisjoner så er det desverre småaksjonærene det går utover. Om Ulti skal hente 1mrd og dette er 10m aksjer til 100kr eller 20m aksjer til 50kr betyr lite for de som har råd til å være med i emisjonen. Tipper Gjelsten tar sin pro-rata andel uansett. Men 20m aksjer til 50kr er mye større utvanning av oss som ikke har penger til å være med på emisjonen eller ikke får tegne for vår prorata andel.”

Og det er jo strengt tatt akkurat dette som og er en av funksjonene en short utfører på godt og vondt, og det er hvor lett selskapet klarer å hente inn den kapitalen, og hvor hardt rammet / utvannet vil grundere, tidlig investorer, småsparere, og alle andre som kanskje ikke kan eller vil forsvare sin pro rata eierskap.

Og da er i mitt hodet, spørsmålet om shorting, mer et spørsmål om det er noen du ønsker har en fordel / en beskyttelse, eller skal markedskreftene rå på godt og vondt. Noen reguleringer / kjøre regler må vi ha, noen er for mye, og mye kunne vært bedre, men mangelen på regulering er anarki (se kryptomarkedene og den seriøst høye scam faktoren du har selv på børs nivå, for å ikke snakke om alle rugpulls og pump and dump schemes som var oppe å kjøre)

[RULE]

Jeg forstår ikke shorting. Fundamentalt ser jeg shorting som værende imod hele ideen med et aktie marked. Ideen er at man skal kunne købe ejerskab (andele) i et firma som en investering. Går det godt for firma så bliver ens aktier mere værd. Hvis man ikke kan lide prisen kan man frit lade være med at købe. Synes man prisen er for høj kan man sælge.
At låne en ejerandel i et firma for at sælge den og senere forsøge at genkøbe den for at aflevere andelen tilbage igen ? ? ? Det skaber alle mulige og umulige scenarier som er ude af kontrol. Man kan låne aktier for at blokere andre imod at kunne låne og shorte. Fundamentalt ser jeg det som unødvendigt og som grobund for et USUNDT investeringsmiljø.

[Krakra]

Verdien i short er vel å balansere ut optimistene og forebygget at aksjekurser blir blåst opp?

[RULE]

lad være med at købe - super simpelt og clean
eller sælg hvis kursen er blåst op.

[Savepig]

Hoho, Chatgpt to the rescue

Åpent brev til Finanstilsynet og relevante norske myndigheter angående meldingsplikten for netto short-posisjoner

Dato: [Dagens dato]

Til: Finanstilsynet [Andre relevante instanser/myndigheter]

Emne: Behovet for økt transparens vedrørende netto short-posisjoner i aksjer

Kjære [Navn/instans],

Som en engasjert aktør i det norske finansmarkedet ønsker jeg å dele mine tanker vedrørende transparensen av netto short-posisjoner i aksjer.

Jeg anerkjenner den viktige balansen mellom å opprettholde et transparent marked og å følge internasjonale standarder og forordninger. Med henvisning til EU’s Short Selling Regulation, er jeg klar over at det er etablert krav til offentliggjøring av netto short-posisjoner når de når 0,5% av det utstedte aksjekapital. Ideelt sett hadde jeg ønsket at denne terskelverdien ble senket til 0,3% for å fremme økt markedsinnsikt, men jeg har forståelse for at norske myndigheter må navigere innenfor de rammene som er satt av EU.

Likevel vil jeg sterkt oppfordre til en viktig forbedring i daglig praksis:

Offentliggjør en daglig oppsummering av den totale mengden av alle innmeldte posisjoner fra 0,1% og oppover for hvert selskap.

Fordelene med dette forslaget inkluderer:

1. Økt Markedstransparens: Gir en klarere indikasjon på markedets syn på selskapet.
2. Bedre Beslutningstaking: Tillater investorer å ta mer informerte beslutninger.
3. Forhindrer Markedsmanipulasjon: Gjør potensielle forsøk på markedsmanipulasjon mer synlige.
4. Økt Tillit: Skaper økt tillit til markedsinformasjonen blant alle markedsaktører.
5. Reduserer Spekulasjon: Minimerer spekulasjon og misforståelser som kan føre til unødvendig volatilitet.
6. Overensstemmelse med Long-Posisjoner: Skaper en følelse av likevekt i markedet.

Jeg håper dere vil vurdere denne oppfordringen seriøst, da jeg tror det vil være til stor nytte for det norske finansmarkedet.

Jeg takker for oppmerksomheten og ser frem til deres respons.

Med vennlig hilsen,

[Ditt navn] [Din adresse] [Din e-post] [Ditt telefonnummer]

[polygon]

@Snoeffelen postet i Ultimovacstråden at FTF kom med kvartalsrapport i dag, men det blir riktigere å fortsette en evt. diskusjon om det her synes jeg:

Portefoljeutvikling%203%20KV%202023.pdf

Hele fondet er nå 340,4 milliarder og 62% av dette er aksjer, altså 211 milliarder.

Og så står det:

“Aksjeutlån utgjorde ved utgangen av kvartalet 4,8 prosent som andel av aksjeporteføljen. Inntektene fra denne aktiviteten, inkludert videreplassering av mottatt sikkerhet, ga et positivt bidrag til aksje- porteføljens avkastning i kvartalet på 0,01 prosentpoeng.”

Dette betyr at de ved utgangen av kvartalet hadde lånt ut aksjer for 10,1 millarder kroner. Inntektene er da hvis jeg forstår det riktig 0,01% av den totale aksjeporteføljen og 21 millioner dette kvartalet. Dette betyr i så fall at de tar en rente på 0,8% p.a. på utlån om man ser bort i fra avkastning på mottatt sikkerhet (som jo vil gjøre renten enda lavere?). Kan det virkelig stemme?!

[Boms]

Store aksjer som Equinor, DNB og andre topp 10 -20 aksjer kan nok ligge på 0,25 % - 0,75 %, og det er nok der volumet ligger.

Når det gjelder small cap, kan det nok variere enormt. Jeg har som jeg skrevet før sett det bli lånt aksjer i volum på opptil 36 % p.a. Hva de får for å låne ut ULTI aner jeg ikke, men en telefon til Nordea eller DNB sine depotavdelinger kan kanskje gi svar.

EDIT:
Til de som lurer på risikoen ved å låne ut aksjer, så er meglerhuset/bankene som er mellomleddet ansvarlig for å levere deg som kunde tilbake de aksjene du som kunde har lånt ut. De skal ha «betryggende» sikkerhet fra låntageren som tilsvarer markedsverdien + en sikkerhetsmargin. Sikkerhet kan stilles med cash, aksjer eller obligasjoner m.m…

[polygon]

Markedsrente er så lav for bluechips ja. Ok.

Så du tror altså at FTF låner ut til markedsrente i alle aksjer og at de ikke er en mer attraktiv utlåner enn andre da?

[Boms]

Jeg har ikke detaljkunnskap om lånemarkedet i dag, men de har jo stabile beholdninger og er sånn sett gode långivere. Men det virker jo som de «forvalter» utlånene som en del av renteporteføljen og nok er profesjonelle i forhold til å skvise mest mulig inntekter ut av det.