Nøkkelordet er likviditet i markedet.
1 Like
Det forutsetter et snev av vidd og kapasitet. Begge deler er mangelvare.
Dette var ikke ment som et innlegg om berettigelsen av shorting, men hvorvidt Trygda våres skal rote med dette, og ha anledning til å ødelegge selskaps- og aksjonærverdier i forsknings- og utviklingsselskaper. Med minimal økonomiske gevinst.
2 Likes
Det finnes jo kandidater der en short er på sin plass, er mye som er stivt priset nå.
Prøvde meg med et spørsmål:
Hvilke aksjer og obligasjoner har dere lånt ut i 1. halvår, hvor mye og hvor store inntekter har de ulike posisjonene generert?
Svar:
Hei
Takk for henvendelsen.
Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltposisjoner.
Mvh Marika Burvald
Folketrygdfondet
Det vil nok hjelpe å få en finansavis eller politikere til å stille spørsmål. Hva kan være et godt case? Nordic Nanovector?
2 Likes
Det du prøver på nytter ikke. Det er en død hest som er piska så mye at det såvidt kommer blod på pisken nå.
Folketrygden låner sansynligvis i stor grad ut til andre store institusjoner. Da er det ofte avtaler dem imellom som begrenser hva som kan meldes videre. Shorting vil alltid eksistere og vi skal være EKSTREMT glade for at nakenshort nå i stor grad er et ikke eksisterende problem.
Med tanke på hvor lite Nano har levert, så ville kursen vært i dass med eller uten short tilgjengelig.
Trygda har et styre, som gir retningslinjer og kontrollerer driften. FIN gir forvaltningsoppdragene. Som igjen har en politisk ledelse og et Storting stå til ansvar for.
Retningslinjene:
Et utdrag:
… Aksjeutlån kan derfor i gitte situasjoner forsterke kursfallet i utsatte aksjer. Dette er en mulig effekt av aksjeutlån som Folketrygdfondet er oppmerksom på og må ta hensyn til. Det er ikke i vår interesse å bidra til kursfall i selskaper vi har investert i.
Det høres jo fint ut, fungerer det slik i praksis?
2 Likes
Spør deg selv, hadde Nano forsatt falt om shorting ikke fantes? svaret er ja. kanskje fallet hadde gåt senere. Men de ville fortsatt falt i mangel av å faktisk levere noe.
1 Like
Det jeg ønsker svar på er hvordan Trygda følger opp sitt forvaltningsreglement og mer konkret “varsomhetsprinsipp”, når de låner ut aksjer i sårbare norske biotek- og FoU-selskaper, som jevnlig må hente penger i markedet.
I motsetning til deg så sier jo Trygda at dette er noe de må være obs på som del av samfunnsansvaret de har.
2 Likes
Skal prøve å få deg til å skjønne poenget mitt.
I de selskapene trygda låner ut aksjer. hadde utfallet vært annerledes om de ikke lånte ut?
Min påstand er nei. definitivt ikke. Så da følger de prinsippene sine.
Det er ikke så mye å lure på at mcap og aksjonærverdier i flere kliniske utviklingsselskaper har lidd til dels stort under shorting. Som igjen betyr emisjoner på lavere priser, dårligere avtaler mv. Pris i markedet betinger sentiment og hvordan markedet vurderer “rett” prising. At FTF låner ut til shorting i illikvide FoU aksjer er en uting. En ting er at det skader aksjonærverdier, verre er det at det kan gjøre finansiering av forskningsløpene vanskeligere.
Poenget ditt består, for så vidt. Selskapene som beviselig lykkes får betalt og omvendt. Spørsmålet er om de kunne fått bedre betalt, og om veien til mål burde vært forskånet for shorting på toppen av allerede lite likviditet, lite interesse på OSE mv.
4 Likes
Jeg spør meg selv om Nano hadde blitt så ivrig solgt gjennom ta-linjer (ta, dominerer jo handelen på børsen - spesielt i askjer som ikke har inntekter ennå og er avhengig av å emittere ytterligere) dersom ikke det var for short-handler og om ta-linjer hadde blitt så ivrig forsvart for å “hindre” å bryte gjennom om det ikke var for shorting. Jeg tror svaret er “Nei”.
Og følgelig er min påstand om hvorvidt utfallet hadde vært annerledes Ja, definitivt – så da følger de ikke prinsippene sine.
Nanov og Betalutin har levert konsistente bra, entydige og overbevisende resultater og produktet viser en høy grad av sikkerhet, gir høy Quality of Life (god bivirkningsprofil), veldig god effekt på sykdommene den prøves ut på og har egenskaper som er etterspurt i det segmentet den sikter seg inn mot. Desverre har tidslinjene blitt lengre enn opprinnelig forespeilet, så det har gjort kapitalbehovet en del større. Men påstanden om at Nanov har falt “i mangel av å faktisk levere noe” og som du legger som premisset for fallet forblir likevel uriktig og i beste fall unyansert (litt som din “take” på shorting hvor du har bestemt deg på forhånd og ikke ønsker engang å se/forsøke å forstå hva de som er uenige skriver) og følgelig ikke/lite gyldig
For øvrig sier du jo selv at Nanov “kanskje ville falt saktere” uten shorting. Implisitt betyr vel dette at de da kunne emmitert på høyere nivåer og dermed ikke måttet utvannes like mye som de desverre har vært nødt til til eksisterende aksjonærers ulempe.
3 Likes
Jeg tror du tar tydelig feil her. Shortingen sender kanskje kursen raskere ned til riktig nivå. Men den vil likevel synke når de ikke leverer resultat.
Et større problem er at shorteaktørene får tegne seg i emisjoner og dermed risikofritt lukket short.
Vi er egentlig ikke veldig uenige, men vi har ulik oppfatning av det du kaller “riktig” kursnivå / mcap. Dette er evig subjektivt (i mangel av bedre ord), og særlig i biotek (Vacci er mer verdt enn samtlige andre til sammen). Prising i Norge er feks. en mye lavere enn i Sverige, og særlig USA. Der er “riktig” nivå ofte flere hundre prosent høyere enn på OSE for samme data, klinisk progresjon og markedspotensial.
Når en shortaktør får gruse kurs i norsk bingotek, så gruses også “riktig” prising og nivå generelt i sektoren. Dette er for øvrig en av de aller viktigste grunnene til at jeg kun kjøper biotek som er finansiert og i opptrend. Å sitte fast i nedtrend + utvanningsrisiko, uansett hvor god forskningen er, er helt fåfengt på OSE.
Også en definitiv uting!
3 Likes
Hei, stilte et nytt spørsmål til Trygda
Hei, takk for svar.
Et oppfølgingsspørsmål, og mer om prinsipper, som bør være greit å få et ordentlig svar på.
I FTF aksjeutlånsreglementet leser jeg: «… Aksjeutlån kan derfor i gitte situasjoner forsterke kursfallet i utsatte aksjer. Dette er en mulig effekt av aksjeutlån som Folketrygdfondet er oppmerksom på og må ta hensyn til. Det er ikke i vår interesse å bidra til kursfall i selskaper vi har investert i.»
Det jeg lurer på er hvordan fungerer dette i praksis? Hvilke rutiner er etablert for å unngå at dere låner ut aksjer som forsterker kursfall i for eks. sårbare norske biotek- og andre FoU-selskaper som jevnlig må hente penger i markedet?
Og jeg fikk et nytt svar:
Hei igjen
Dette er noe som må vurderes fra sak til sak, men generelt er det slik at normale kursbevegelser ikke er til hinder for utlån.
Mvh Marika
Som ledet til et nytt spørsmål:
Takk,
Da forstår jeg det slik at dere ikke har skriftlige rutiner for dette, det basers på skjønn, fra sak til sak?
Foreløpig ikke svar på dette siste spørsmålet.
Jeg ønsker å formulere et spørsmål som jeg vil prøve å få et medlem av finanskomiteen til å stille Finansministeren. Men jeg venter til etter valget. Og om jeg får det til vet jeg ikke.
Tidligere dialog med Trygda:
8 Likes
Dette støttes 100 prosent.
2 Likes
Det finnes måter å gjemme seg på og/eller ligge under 0,5 prosent grensen som må krysses for å bli synlig i SSR.
Det er kun den som er synlig.
Men terskelverdien for at posisjoner er synlige er satt veldig høyt, så du kan være sikker på at det ligger mange og koser seg rett under der. Den burde vært halvert.
1 Like
Alternativt burde Finanstilsynet også publisert summen av alle rapporterte posisjoner med størrelse over 0,1 %. Så hadde man fått et mye bedre bilde og aktørene hadde fremdeles vært anonyme opp til 0,5 % som vel er en EU tilpasset grense.
13 Likes