Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Shorting av aksjer som instrument - transparens og informasjonsparitet

Ser at Trygda fikk et resultat på 25 milliarder kroner i første halvår 2021. Fra halvårsrapporten finner vi at de hadde ca 8 mrd i utlånte aksjer og 7 mrd i utlånte obligasjoner pr 30.6.

Og inntektene fra utlån var svimlende 0,009 milliarder pr 30.6, dvs. 0,036% av inntektene. Trekker man fra kostnader til menneskelige ressurser for adm, kontroll og øvrig overhead og honorarer så blir det forsvinnende lite igjen.

Det fremkommer i rapporten (selvsagt) ikke hvilke - og hvor mye ulike aksjer og obligasjoner - bidrar.

Det hadde vært nyttig å vite hvor mye som skriver seg fra inntekter fra utlån av sårbare norske biotek- og utviklingsselskaper, som jevnlig må hente penger i en langvarig FoU og kommersialiseringsfase.


Jeg ser flere stilte gode spm til Trygda og Jan Tore Sanner i fjor vår. Fikk dere svar?
Nå er det valg, og kanskje en god anledning for å eksponere denne praksisen i Trygda?

7 Likes

Det hadde vært interessant om en av finansavisene tok opp dette, få en debatt rundt det.

@Forsk (Radforsk) har vel en klar mening om emnet…

3 Likes

Nesten så man skulle tro det er noe korrupt på gang!

De kan ta seg faen på at den (eventuelle) promillen i fortjeneste blekner i hva avkastningen ville vært foruten. Det er ikke bare umusikalsk, det er finansielt sett verdiforringende.

Når jeg oppdaget Wordfeud tenkte jeg: At det går an å ikke ha kommet på dette selv. Det er det journalister bør tenke når de leser dette! En slik sak skriker jo etter å bli skrevet?

2 Likes

Nøkkelordet er likviditet i markedet.

1 Like

Det forutsetter et snev av vidd og kapasitet. Begge deler er mangelvare.

Får tipse dagbladet/børsen. De skryter av å være på folkets side:

1 Like

Dette var ikke ment som et innlegg om berettigelsen av shorting, men hvorvidt Trygda våres skal rote med dette, og ha anledning til å ødelegge selskaps- og aksjonærverdier i forsknings- og utviklingsselskaper. Med minimal økonomiske gevinst.

2 Likes

Det finnes jo kandidater der en short er på sin plass, er mye som er stivt priset nå.

Prøvde meg med et spørsmål:
Hvilke aksjer og obligasjoner har dere lånt ut i 1. halvår, hvor mye og hvor store inntekter har de ulike posisjonene generert?

Svar:
Hei
Takk for henvendelsen.
Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltposisjoner.
Mvh Marika Burvald
Folketrygdfondet

Det vil nok hjelpe å få en finansavis eller politikere til å stille spørsmål. Hva kan være et godt case? Nordic Nanovector?

2 Likes

Det du prøver på nytter ikke. Det er en død hest som er piska så mye at det såvidt kommer blod på pisken nå.

Folketrygden låner sansynligvis i stor grad ut til andre store institusjoner. Da er det ofte avtaler dem imellom som begrenser hva som kan meldes videre. Shorting vil alltid eksistere og vi skal være EKSTREMT glade for at nakenshort nå i stor grad er et ikke eksisterende problem.

Med tanke på hvor lite Nano har levert, så ville kursen vært i dass med eller uten short tilgjengelig.

Trygda har et styre, som gir retningslinjer og kontrollerer driften. FIN gir forvaltningsoppdragene. Som igjen har en politisk ledelse og et Storting stå til ansvar for.

Retningslinjene:

Et utdrag:

… Aksjeutlån kan derfor i gitte situasjoner forsterke kursfallet i utsatte aksjer. Dette er en mulig effekt av aksjeutlån som Folketrygdfondet er oppmerksom på og må ta hensyn til. Det er ikke i vår interesse å bidra til kursfall i selskaper vi har investert i.

Det høres jo fint ut, fungerer det slik i praksis?

2 Likes

Spør deg selv, hadde Nano forsatt falt om shorting ikke fantes? svaret er ja. kanskje fallet hadde gåt senere. Men de ville fortsatt falt i mangel av å faktisk levere noe.

1 Like

Det jeg ønsker svar på er hvordan Trygda følger opp sitt forvaltningsreglement og mer konkret “varsomhetsprinsipp”, når de låner ut aksjer i sårbare norske biotek- og FoU-selskaper, som jevnlig må hente penger i markedet.

I motsetning til deg så sier jo Trygda at dette er noe de må være obs på som del av samfunnsansvaret de har.

2 Likes

Skal prøve å få deg til å skjønne poenget mitt.

I de selskapene trygda låner ut aksjer. hadde utfallet vært annerledes om de ikke lånte ut?

Min påstand er nei. definitivt ikke. Så da følger de prinsippene sine.

Det er ikke så mye å lure på at mcap og aksjonærverdier i flere kliniske utviklingsselskaper har lidd til dels stort under shorting. Som igjen betyr emisjoner på lavere priser, dårligere avtaler mv. Pris i markedet betinger sentiment og hvordan markedet vurderer “rett” prising. At FTF låner ut til shorting i illikvide FoU aksjer er en uting. En ting er at det skader aksjonærverdier, verre er det at det kan gjøre finansiering av forskningsløpene vanskeligere.

Poenget ditt består, for så vidt. Selskapene som beviselig lykkes får betalt og omvendt. Spørsmålet er om de kunne fått bedre betalt, og om veien til mål burde vært forskånet for shorting på toppen av allerede lite likviditet, lite interesse på OSE mv.

4 Likes

Jeg spør meg selv om Nano hadde blitt så ivrig solgt gjennom ta-linjer (ta, dominerer jo handelen på børsen - spesielt i askjer som ikke har inntekter ennå og er avhengig av å emittere ytterligere) dersom ikke det var for short-handler og om ta-linjer hadde blitt så ivrig forsvart for å “hindre” å bryte gjennom om det ikke var for shorting. Jeg tror svaret er “Nei”.
Og følgelig er min påstand om hvorvidt utfallet hadde vært annerledes Ja, definitivt – så da følger de ikke prinsippene sine.

Nanov og Betalutin har levert konsistente bra, entydige og overbevisende resultater og produktet viser en høy grad av sikkerhet, gir høy Quality of Life (god bivirkningsprofil), veldig god effekt på sykdommene den prøves ut på og har egenskaper som er etterspurt i det segmentet den sikter seg inn mot. Desverre har tidslinjene blitt lengre enn opprinnelig forespeilet, så det har gjort kapitalbehovet en del større. Men påstanden om at Nanov har falt “i mangel av å faktisk levere noe” og som du legger som premisset for fallet forblir likevel uriktig og i beste fall unyansert (litt som din “take” på shorting hvor du har bestemt deg på forhånd og ikke ønsker engang å se/forsøke å forstå hva de som er uenige skriver) og følgelig ikke/lite gyldig

For øvrig sier du jo selv at Nanov “kanskje ville falt saktere” uten shorting. Implisitt betyr vel dette at de da kunne emmitert på høyere nivåer og dermed ikke måttet utvannes like mye som de desverre har vært nødt til til eksisterende aksjonærers ulempe.

3 Likes

Jeg tror du tar tydelig feil her. Shortingen sender kanskje kursen raskere ned til riktig nivå. Men den vil likevel synke når de ikke leverer resultat.

Et større problem er at shorteaktørene får tegne seg i emisjoner og dermed risikofritt lukket short.

Vi er egentlig ikke veldig uenige, men vi har ulik oppfatning av det du kaller “riktig” kursnivå / mcap. Dette er evig subjektivt (i mangel av bedre ord), og særlig i biotek (Vacci er mer verdt enn samtlige andre til sammen). Prising i Norge er feks. en mye lavere enn i Sverige, og særlig USA. Der er “riktig” nivå ofte flere hundre prosent høyere enn på OSE for samme data, klinisk progresjon og markedspotensial.

Når en shortaktør får gruse kurs i norsk bingotek, så gruses også “riktig” prising og nivå generelt i sektoren. Dette er for øvrig en av de aller viktigste grunnene til at jeg kun kjøper biotek som er finansiert og i opptrend. Å sitte fast i nedtrend + utvanningsrisiko, uansett hvor god forskningen er, er helt fåfengt på OSE.

Også en definitiv uting!

3 Likes