Godt poeng, det var grunnlaget for utsagnet. Kunne gjerne beskrevet det som du gjør her.
Jeg skjønner ikke helt planen her ?
Man har 7 personer som skal opprette hvert sitt holdingselskap. Deretter ett felles driftsselskap ?
Og de ønsker at mesteparten kapital som flyttes inn i driftsselskap skal lett kunne føres tilbake til eiere av holdingselskap uten å utløse skatt ?
Verdt å merke seg at ett lån vil jo være regulert av låneavtalen.
Overkurs vil være regulert av generalforsamling (dvs enighet blant eiere)
En annen ting å merke seg er at innskutt overkurs ligger langt ned på listen over prioriterte krav hvis det viser seg at driftsselskapet ikke klarer å generere verdiskapning som man håpet på.
For ordens skyld - slik at man ikke snakker forbi hverandre her - dere får det ikke skattefritt ut fra holdingselskapet. Uansett hvilken løsning dere velger blir det en avtale mellom driftsselskap og holdingselskap, så det vil ikke ha noen påvirkning på et eventuelt uttak fra holdingselskapet og til dere personlig.
Alle uttak fra holding til privat konto vil bli beskattet med mindre dere tilfeldigvis har lånt inn penger til holdingselskapet (eller overkurs, forutsatt at det som nevnes av personene over er riktig).
Ett annet moment
Ett lån vil det som nevnt være naturlig at gir renteinntekter.
Innskutt overkurs i holdingselskap vil være en del av grunnlaget for skjermingsfradraget og øke hvor mye man kan ta ut skattefritt årlig til deg som privatperson.
(Dersom man tilbakebetaler overkurs, reduseres følgelig også skjermingsgrunnlaget tilsvarende)
Mellom 12 og 15:00 imorgen(onsdag) vil skatteksperter svare på spørsmål.
1 Like
Hvordan henter man en ryddig oversikt fra IG.com, og da for både barrier og CFD? Finner veldig detaljert for hver enkelt handel (som er mange), men ingen fine sammenstillinger.
Edit: Fant ut av det, men var ikke noe elegant løsning.
Kan man ikke lenger få fradrag for kostnader i forbindelse med investeringer? Må man ha AS nå for å få det?
Man må ha betydelige summer i omløp, altså i praksis drive på heltid og ikke som et sideprosjekt. Kom en skjerpelse for et par år siden.
Men om man har AS, da får man disse fradragene… Bare jævlig vansklig å konvertere ASK til AS. Jeg fikk fradrag i fjor, men i år har de fjernet hele feltet.
1 Like
Trenger ikke AS og kan forsatt legges inn manuelt under: Finans - Forvaltningskostnader. Bør dog kunne dokumenteres og være direkte relevant
1 Like
Får se igjen, fremsto som om det ikke var mulig å endre det.
Jeg la inn abb kostnad for TekInvestor og kryotosekken på den posten. Regner med det går greit.
Husk skjermings-fradraget!
skjermingsfradraget ble innført som en del av skattereformen 2004-2006, og har dermed rukket å runde 20 år. Skjermingsfradraget har sine tilhengere og motstandere samt en stor gruppe indifferente. Min erfaring er at mange ikke er fullt klar over hvilken verdi skjermingsfradraget representerer, og det tror jeg kan ha bidratt til at skjermingsfradraget ikke har flere fans.
Skjermingsfradraget gis til fysiske personer ved investering i blant annet aksjer, (AS/ASA), aksjefond, andeler deltakerlignende selskaper (ANS/DA/KS/IS) eller egenkapitalbevis, uavhengig av om investeringsobjektet er hjemmehørende i Norge eller utlandet. I motsetning til fritaksmetoden gjelder det ikke unntak for investeringer i lavskatteland, så aksjer man har kjøpt i klassiske skatteparadis (null selskapsskatt) gir også rett til skjermingsfradrag. Investering i derivater, herunder syntetiske aksjer, gir imidlertid ikke rett til skjermingsfradrag – det er viktig å merke seg.
Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlag med skjermingsrente. Hvis vi holder oss til aksjer, utgjør skjermingsgrunnlaget som utgangspunkt din skattemessige inngangsverdi per aksje. For å få rett til skjermingsfradrag må du eie aksjen per utløpet av 31. desember. Selv om du kjøper aksjen så sent som i romjulen, kan du altså få fullt års skjermingsfradrag.
Skjermingsrenten fastsettes årlig av Skattedirektoratet i januar i året etter inntekståret. For inntektsåret 2025 er skjermingsrenten 3,6 prosent. Hvis du kjøpte aksjer for 1 million kroner i 2025, betyr det at skjermingsfradraget ditt er 36.000 kroner.
Utbytte opp til skjermingsfradraget er skattefritt, så hvis selskapet du har investert gir lavere direkteavkastning enn skjermingsrenten (målt mot din kostpris/skjermingsgrunnlaget), skal du ikke betale utbytteskatt. Hvis skjermingsfradraget på en aksje overstiger mottatt utbytte på samme aksje, vil det oppstå ubenyttet skjerming lik differansen. Ubenyttet skjerming kan fremføres til fradrag mot utbytte i et fremtidig år, og legges da også til skjermingsgrunnlaget på samme aksje for fremtidig(e) år slik at du får en positiv rentes rente-effekt.
Ubenyttet skjerming på realisasjonstidspunktet for aksjen kan benyttes til å redusere skattemessig gevinst på samme aksje til null, men det gir ikke rett til å skape eller øke et fradragsberettiget tap – eventuell gjenværende ubenyttet skjerming faller da bort. Her finnes det imidlertid noen tekniske finesser og planleggingsmuligheter som kan komme til unnsetning, så hør med skatterådgiveren din før det er for sent. På aksjesparekonto gjelder egne beregningsregler som vi ikke går nærmere inn på her, utover å nevne at der er utgangspunktet for beregningen innbetalt kapital på hele aksjesparekontoen.
Marginalskatten på personlig utbytte/gevinst på aksjer er 37,8 prosent (22 prosent multiplisert med justeringsfaktor på 1,72). Men når man tar skjermingsfradraget med i regnestykket, blir imidlertid gjennomsnittlig skattesats på utbytte/gevinst typisk vesentlig lavere. Hvis personlig aksjonær mottar utbytte/gevinst på for eksempel 8 prosent, blir gjennomsnittlig skattesats på utbyttet/gevinsten 20,8 prosent (med ett års opptjent skjermingsfradrag med skjermingsrenten for 2025). Til sammenligning beskattes renteinntekt med 22 prosent fra første krone. Ved 8 prosent avkastning er altså skatt på aksjeinntekt lavere enn skatt på renteinntekt/rentefond. Og det samme gjelder når man vurderer for eksempel aksjefond vs. rentefond, og vanlige aksjer vs. syntetiske aksjer.
Med skjermingsrente på 3,6 prosent er effektiv beskatning av inntekter fra aksjer og renter lik (22 prosent) ved avkastning på 9,4 prosent. Mange renteprodukter sliter med å levere høyere avkastning enn 9,4 prosent, så den tilsynelatende skattemessige fordelen i favør renter (i form av lavere marginal skattesats på 22 prosent) kan, når man også tar i betraktning skjermingsfradraget, skjule det faktum at samme avkastning nå ville vært gjenstand for lavere effektiv beskatning som aksjeinntekt.
Men som man ser av regnestykkene, er det er størrelsen på skjermingsrenten som er den store X-faktoren. Riktignok var skjermingsrenten enda høyere i 2024 (3,9 prosent), men i en årrekke var skjermingsrenten lav. Hvis man ser på inntektsårene 2009 – 2022, varierte skjermingsrenten mellom 0,4 – 1,7 prosent, og da blir regnestykket ganske annerledes.
For norske aksjer og utenlandske aksjer som Skatteetaten har full oversikt over, beregnes normalt skjermingsfradraget automatisk. Men du bør kontrollere at opptjent og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag er beregnet korrekt. Og når det gjelder investering i utenlandske selskaper, bør du være ekstra oppmerksom på skjermingsfradraget, der mangler ofte data.
2 Likes
Verdt å merke seg før noen tenker at aksjegevinst beskattes lavere enn rentepapirer.
Regnestykke blir mindre relevant jo lengre du har eid aksjene og jo mer de har steget i verdi. Da det ikke er markedsverdi som er grunnlag for skjermingsrente men innskutt verdi, altså hva du i sin tid betalte for aksjene.
Regnestykke gjelder på en måte for «år 1» og blir mindre og mindre relevant når tiden går og aksje investering forhåpentligvis stiger i verdi.
En annen tabbe er at skjermingsgrunnlag på aksjesparekonto er det laveste innskutt beløp i løpet av året.
Så hvis du åpner en konto 5 januar med 5000kr også setter du inn 1 mill noen dager senere får du kun 5000 som grunnlag for skjermingsfradrag det året. Neste år blir grunnlaget 1005000 hvis du ikke har tatt ut noe fra konto i mellomtiden.
Eksempelvis har jeg aksjer som har gått 20x i verdiøkning.
Med 8% avkastning da reduseres effektiv skatt bare fra 37,84 til omtrent 36,9 - mao langt unna skatt på rentepapirer.
4 Likes
Løsningen er å opprette ny ask hver gang man gjør innskudd/investerer nye penger.
1 Like
Får vel ikke gunstigere effekt av å kontinuerlig opprette nye ask hvis man «aldri» tar penger ut?
Du får tidligere full effekt av skjermingsfradraget slik jeg forstår det, pluss at du står fritt til å likvidere aksjen med tap og kunne slette kontoen for å få fradrag uten å måtte selge alle aksjer om de er samlet en en konto.
1 Like
Men på en annen måte dersom man har aksjer i fem selskap på en ASK konto og ett av dem gjør det veldig bra så kan man jo være i en situasjon som gjør at gevinsten på ett selskap dekker hele det skattefrie uttaksbeløpet?
Hvis investeringshorisonten din er lang, så lønner det seg med en egen konto for hver ASK. Går du i minus kan du likvidere kontoen og få skattefradraget der og da. Disse pengene kan du så putte i en ny ASK. Hvis du har alt i samme ASK, så er det ikke mulig å mulig å få skattefradraget nå, du må vente til du faktisk skal ta ut alle pengene…
2 Likes