Sier Kuwait, Irak og Afghanistan deg noe? Siden du ikke skjønner hvorfor USA er med på kartet over venner /fiender i midt-østen? 
1 Like
Tror ikke du trenger å bekymre deg så mye for “hen”. Hele poenget er å bruke det i sammenhenger der kjønn er irrelevant.
- kjønn skal vel utredes, men kommer tidligst rundt 2030 mener jeg. Bruken av “hen” kommer ikke til å gjøre noe fra eller til på den utredningen.
Jeg setter ikke “hen” i sammenheng med hele den postmoderne kampen mot det normative. Jeg tenkte på det til å begynne med, men la det bak meg da jeg så alt det andre fjaset som kom seilende.
Jeg er alvorlig bekymret på vegne av mine barn og den vestlige sivilisasjonen. Kulturkrigen er i aller høyeste grad en realitet, men jeg ser ikke “hen” som noen faktor i ene eller andre retningen. Det er ikke et tredje kjønn, men uttrykk for at kjønn ikke er relevant i den sammenheng det brukes.
4 Likes
Det er ingen tvil om at “hen” først ble tatt i bruk som følge av knefallet for kjønnskampen. Media bruker f.eks. konsekvent å omtale personer som nevnte Benestad som “hen”.
Det er derfor jeg mener at vi som har et syn som stemmer bedre med vitenskap ikke burde bruke dette pronomenet.
Understreker samtidig at jeg ikke på noen som helst måte støtter trakassering og mobbing av disse personer.
2 Likes
Noen har gjort dette til en kampsak, ja. Men det betyr ikke nødvendigvis at å bruke det er å støtte den kampen. Språk utvikler (ev. avvikler/innvikler) seg hele tiden. “Hen” er fryktelig mye lettere å skrive enn “vedkommende” eller “den det måtte gjelde”, “han/hun/den/det” eller lignende ord/fraser. Og i mange situasjoner – slik som her på TI – så vet jo man ikke kjønn på dem man interagerer med [selv om ballhestfaktoren sikkert er ganske høy, basert på hva som skrives / temaene det skrives om 
]. Personlig bruker jeg “hen” hvis jeg ikke vet kjønnet på personen jeg omtaler. Da antar jeg ihvertfall ingenting (hvis jeg ikke kan dedusere kjønn ut fra brukernavn, da). Og former som “vedkommende” fungerer uansett dårlig i en setting som denne, hvor man omtaler en spesifikk bruker. Blir for formelt. Og jada, man kan bruke nick hele veien også, men du verden, hvor dårlig det flyter, rent språklig.
Kampen mot “hen” er nok tapt, Rockpus.
Akkurat som mitt korstog mot folk som bruker “i forhold til” feil òg er det.
Og jeg elsker jo å skrive “fjernsyn”, som bare er et så utrolig bra norsk ord for TV. Men ingen gidder å bruke det. “Teve” er enklere å si, og “TV” er enklere å skrive.
5 Likes
Vel, da får jeg heller konsentrere meg om dem som skriver “vel” med to l-er, dvs “vell”. 
3 Likes
Du kan få et par til språklige kjepphester gratis av meg:
Evt. betyr kun “etter vår tidsregning”, og ikke “eventuelt”, som skal forkortes “ev.” Og sånn har det vært i et par generasjoner nå.
Jeg personlig roter kronisk med “de” og “dem” + “da” og “når” (bruker bare “de” og “når”). Skylder på at dialekten roter det til for meg.
6 Likes
Evt. var tidligere korrekt, men er det ikke lenger. Denne varianten brukes likevel fremdeles. Det er ikke så rart, for den har vært helt innarbeidet. Gjenkjennelighet er også et viktig kjennetegn ved forkortelser.
Ahh, så en komite bestemte at noe ikke passet inn i språket lenger? Ikke rart evt fortsatt brukes.
ev. som forkortelse har noen svakheter for meg. Det kunne vært et ord og det minner ikke nok om ordet eventuelt.
… jeg var ikke klar over at evt var feil forkortelse dog 
1 Like
På mange måter et svært godt eksempel på hvor inngrodd enkelte vaner / forkortelser kan være. Folk bare gidder ikke å bytte. Andre ting forandrer seg, spesielt når det gjelder hva som er sosialt akseptabelt. Vi snakker ikke om “åndssvake” lenger.
Israel har ventet på en anledning til å bombe iranske atomanlegg.
Den muligheten har de nå.
Kanskje blir USA med, for hvis Iran blir angrepet vil de stoppe eksporten av våpen til Russland. Vinn-vinn
1 Like
morsomt ord, åndssvak. Hvem er denne åndssvake personen, er det en som mangler i troen på den hellige ånd? bare generell dust, eller medisinsk ufør typ <IQ65? eller en praktisk merkelapp om sine meningsmotstandere?
I min barndom hadde vi i bygden et “åndssvakehjem” der de “åndssvake” ble plassert…
1 Like
En tjenestepike fra Nord-Norge som var ansatt i en fornem famile i selveste håvedstaden hadde fått instrukser om hvordan man titulerte herskapet, men var enda litt usikker.
Skulle gjøre klart for å lage middag, fant ikke potetene, og ropte til fruen: Du, Dem, eller Dere, er potetene oppe eller nede?
3 Likes
Man må være forsiktig med rusbrus og cider:
Men man kan vel ikke forvente mer av en mann i 50-årene som drikker rusbrus og cider…
1 Like
Verkar billigt med 100k. Men mest sannsynlig har mannen ikke noen tilgångar, så hotellet får nok ikke inn noen penger.
1 Like
De aller færreste har kontroll på dette. Litt “morsomt” er det at stort sett alle nordmenn har full kontroll her på engelsk, selv om vi bruker de samme ordene (“they” er det samme ordet som “de” - jmf. “dei” på nynorsk, og “them” er det samme ordet som “dem”). Litt forstemmende at vi tydeligvis blir dårligere og dårligere på å skille mellom subjektform og objektform av pronomen. Hun/henne er neste bastion som står for fall (“jeg spurte hun om noe”). Ingen sliter med she/her når de snakker engelsk…
5 Likes
Du gjør noen veldig interessante observasjoner her! Lurer på om norsk er mer “flytende” på dette området enn f.eks engelsk. I språket vårt finnes vel eksempler på både dialekter og sosiolekter her til lands hvor folk – paradoksalt nok – bruker objektform der det grammatisk sett skulle vært subjekt, f.eks inntrøndere som sier “Oss kosa oss” eller barn i Groruddalen som bruker “hun” og “henne” om hverandre. Kan være at det høres mer feil ut når “henne” brukes der “hun” skal være, og at man legger merke til det da. Men det var jo en sak med den Tix-låta “Ut av mørket” for noen år siden, hvor han brukte “hun” der det skulle vært henne også. Og han er vel fra vestkanten.
Måtte sjekke nå om “hen” forandrer seg i objektsform. Det gjør det ikke. Synes jeg er for slapt. Skal demostrativt begynne å bruke “hem”. Litt som jeg også liker å terge folk med å si ting som “Jeg kom til bils” eller “til sykkels”. For man kan jo si “Jeg kom til fots”. Må slå et lite slag for rester de stivnede genitivsuttrykk fra den gangen språket vårt hadde kasus (til bords, til lands, til vanns til havs, til fots osv…).
6 Likes
Er ganske sikker på at dette må være et signal på at endetiden har begynt.
2 Likes
De har litt problemer på engelsk også. På engelsk er det ikke uvanlig å høre «me and my friend went to the movies». På norsk klarer vi dette helt fint med «Jeg og vennen min»
1 Like
Verden skal ta rotta på Israel, og byen med de sju fjell går inn i en 1000 års fredsperiode. Ja endetiden er her.
2 Likes
Det er fordi “I and my friend…” høres helt feil ut, også tror man det skal være “Me and my friend…”. Det riktige er jo “My friend and I…”, men det krever at man altså stokker om på rekkefølgen som endel nok ikke finner så naturlig.
4 Likes