Roper varsku om energikrav: – Mange vil ikke få solgt boligene sine
Nye energikrav og mangel på arbeidskraft kan gi svært store kostnader for boligeiere, advarer byggebransjen.
Publisert 15. des. 11:33
BOLIGFELLE: – Realiteten er at mange av dem som ikke får oppgradert og energieffektivisert boligene sine, risikerer å ikke få solgt dem i fremtiden, advarer Kjell Paulsrud, styreleder i Virke Byggevarehandel.
Del
Høye renter og dyrtid gjør at mange utsetter nødvendige utbedringer. Tall fra Norsk Takst viser at vedlikeholdsetterslepet for norske boliger er på over 30 milliarder kroner.
Det blir også bekreftet i en ny undersøkelse fra Virke Byggevarehandel. Den viser at 40 prosent av norske boligeiere er bekymret for om de får solgt boligen sin på grunn av manglende oppgradering.
– Boligeierne sitter på gjerdet. De ønsker å oppgradere boligen sin, men mange har ikke råd. Andre tror boligen er bedre rustet mot fremtidens krav enn det som er tilfellet. Dette er en lite kjent, men raskt tikkende bombe, advarer Kjell Paulsrud, styreleder i Virke Byggevarehandel.
Fra vondt til verre
EU vedtok nylig det såkalte «Byggenergidirektivet», som krever en kraftig reduksjon i energibruken i boliger de nærmeste årene, blant annet gjennom renovering av bygninger som kommer dårligst ut på energioppnåelse.
Vi risikerer å få den perfekte storm
Kjell Paulsrud, Virke Byggevarehandel
Paulsrud frykter at mange med eldre hus vil få en uhyggelig overraskelse når de nye kravene blir en realitet. Det vil nemlig kreve store summer til å rehabilitere boligene for å oppfylle EUs krav.
– Realiteten er at mange av dem som ikke får oppgradert og energieffektivisert boligene sine, risikerer å ikke få solgt dem i fremtiden. De har havnet i en boligfelle det kan bli dyrt å komme seg ut av, meddeler Paulsrud.
Innen 2032 har Norge forpliktet seg til å få boligene opp til energiklasse E eller bedre.
BEKYMRET: Styreleder i Virke Byggevarehandelen, Kjell Paulsrud.
– Svært mange eier i dag en bolig med energiklasse G. Å gå fra G til E vil innebære kostnader på mellom 500.000 og en million kroner, forteller han bekymret.
Elbilsatsing for norske boliger
Han forteller at bransjen for øyeblikket opplever lavere trykk – og mange har nedbemannet. Samtidig må Norge innfri flere av kravene til EU innen 2030. Paulsrud frykter at det ikke vil være nok håndverkere, saksbehandlere eller materialer dersom alle med behov skal rehabilitere samtidig.
– Det kommer til å bli et voldsomt trykk, og særlig på håndverkerne og saksbehandlerne som skal behandle søknadene. Vi risikerer å få den perfekte storm, advarer han.
Sjokkregning til boligeiere
EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner. – Vi fryktet dette, sier DNB-analytiker Simen Mortensen.
Paulsrud mener de riktige insentivene kan være med på å sette fart på omstillingen. Han viser til elbilfordelene som ble innført på starten av 2000-tallet, og som har gjort at Norge er landet i verden med høyest andel elektriske biler. Der har norske forbrukere fått fritak på moms og andre avgifter når de har valgt fossilfrie biler.
– Grønne skattefordeler vil bidra til at mange som ikke dag ikke har råd vil kunne ta investeringen. Det vanligste løsningsforslaget er mer Enova-støtte. Utfordringen er at det favner smalt, og koster mye. Dermed er det behov for insentiver som vi vet fungerer, sier Paulsrud.
Han mener Enova-støtten har mye positivt for seg, men at det er unødvendig komplisert å søke og sette seg inn i de ulike kravene og momentene for vanlige boligeiere.
– Vi har tro på at det kan bli bedre med en større grad av enkelhet – eksempelvis ved at man kan gjennomføre energieffektiviserende tiltak, og få skattefritak og et «energisertifikat» som viser at boligen er oppgradert. Tiltakene handler om dører, vinduer, tak, etterisolering og så videre.
Paulsrud erkjenner at jobben som ligger foran bolignasjonen er stor, og at det vil ha sin pris i form av voldsomme beløp – men påpeker samtidig at den samfunnsøkonomiske nytten vil bli høy.
– Elbilrevolusjonen ble til som en følge av konkrete fordeler, for eksempel ved momsfritak og tilgangen til kollektivfeltene. Vi tror utfordringen også her kan løses ved å gi insentiver til folk – som igjen skaper atferdsendring.
