Brukte kikerter i en indisk gryte jeg lagde i går. Trengte litt mindre ris da. Gir en bedre metthetsfølelse og smaker bedre.
Undervektig er forresten et rart begrep, for det kommer jo an på hvordan man er bygget. Jeg er 192, men riktig BMI for meg er rundt 20-21. Har nå BMI på 22,5 og har litt mage. 
Så lenge blodårene ligger utenpå musklene, så tenker jeg det er greit. Dvs meg på BMI 19.
22,5 er topp men man kan jo alltid omfordele kiloene litt
Ikke for min høyde/bredd/dybde. Jeg var like sterk på BMI 19 som jeg er nå på 22,5. Jeg trenger ikke 13 kg ekstra fett. For mer vanlig proposjonerte folk, så er nok BMI 22,5 helt topp 
Mye av fremgangen er teknologi, ja:)
BMI er veldig variabelt. Meek har vel BMI som tilsier at han er kraftig overvektig, men han har knapt fett på kroppen
BMI er et greit mål for helt utrente individer, og gir en viss indikasjon om i hvilken ende man skal starte (øke eller redusere vekt).
For folk som trener er BMI tilnærmet ubrukelig, da skalaen skjærer alle over en jam, og muskler veier mer enn fett.
Dessuten er undervekt et stort problem for mange eldre, så hele mentaliteten rundt tynnere er bedre blir feil. Selvsagt også feil om man trener en del
Enig. Å bevare muskelmasse blant eldre er en ekstremt undervurdert predikator for høyere livskvalitet og lengre forventet levetid.
Han monsteret her ligger godt an da
He he, det er nok en grense for fort det er mulig å gå, og har en liten ide om at det er umulig for en 10 000 meter løper, uansett forbedringer av is og utstyr, å gå fortere per runde enn det en 500 m løper klarer på sin siste runde, dvs de siste 400 m etter at han er fått opp topp speed etter 100 meter.
Verdensrekorden er vel noe under 34 sekunder, og åpningen er ned på 9 tallet, slik at sisterunden går på 25 sekunder. En verdensrekord på under 12:30 på 10 000 meter betyr rundertider på ca 30 sek (også oppstartstreghet på 10 000 meter).
Rundetider på 25 sekunder gir en slutt-tid på 10 000 meter på 10:25.
Når man vet sentripetalkraften øker kvadratisk med farten så “drar jeg ut av ræva”/ “from the top of my head” en kvalifisert synsing om at det er fysisk umulig å gå under 12 minutter på 10 000 meter, dvs snittfart på nøyaktig 50 km/t mot dagens rekord(snitt)fart på 48,3 km/t.
Hvorfor at dette noe å si for farten? Går fint for 500 meter løpere i den farten?
Egentlig ikke, det er en grunn til at man for noen år siden i sprint-VM har innført at 500 meteren skal avgjøres over 2 løp, og grunnen er at det er en klar fordel å gå siste ytre, fordi det er helt på grensen å holde seg på beina i siste indre pga av farten (kraften). Mindre radius i indre bane gjør kraften større i samme fart. Hvis det er på grensen å holde seg på beina i 1 sving, med frisk bein som kan løfte 300 kg i knebøy, blir det sikkert en utfordring med litt syre i 25 svinger.
Sentripentalkraft:
Og ser man på en 400 m bane så er det en god “stagger” mellom banene, og basically er indre bane i skøyter bane 2 i friidrett og ytre bane i skøyter er bane 6 i friidrett
Man ser at det er farten som er “hovedproblemet” i F= v^2/r, men at r (bane 2 versus bane 6) også er i funksjonen.
Ser man på en 500 m på skøyter så er farten nesten 60 km/t i siste sving, så kan man du the math med krefter og skjønner at det er mye belastning på hver fot i svingen.
Det er ikke realistisk at noen kan gå under 12 minutter på 10 000 meter. Grensen for menneskelige prestasjoner kombinert med de biomekaniske og fysiske kravene setter en soleklar barriere. Kanskje kan vi se marginale forbedringer på dagens rekord (12:25:69), men å senke den med mer enn 30 sekunder virker helt utenfor rekkevidde.
Men det er jo ikke snakk om 60km/t, men 50km/t som du selv påpeker.
Skøyter er en såpass smal sport at jeg blir overrasket hvis den biologisk sterkeste skøyteutøveren verden har sett allerede har gått med dagens utstyr/trening.
Er ikke alle rekorder til for å brytes?
Skal erkjenne at det ikke var mantraet i skøytesportens tidlige dager, hvor man ikke vant på tid, men på stil.
Snørr i barten over målstreken = disk!
Jeg vet. Dagens v-rek fart er 48,3 km/t, mens en 500 m har i dag toppfart på nesten 60 km/ i siste sving.
Så 50 km/t er synsing, der jeg tar inn faktorer som at det er lite trolig at man klarer å holde det gående på 99% av maks styrke i lengere tid. Den prosentandel er nok under 95%. Bare tenk på repetetisjoner i benkpress. Tar du 100 kg maks i benkpress klarer man du nok tok ta noen flere enn 1 rep på 95 kg, men neppe 25 repetisjoner. En knallhard sving er på en måte maks, mens skal man ta 25 svinger blir det litt verre (eller 2 svinger kontra 50 svinger for å være korrekt, men uansett samme poeng).
Kan sikkert hende, men på samme måte som at 100 metern aldri vil bli løpt under 9 sekunder, fordi det er en grense for hva man kan klare, i praksis, så er det en grense for hva man klarer i skøyter også.
Og dessuten, kraft-utfoldelse er ofte kvadratet av det man måler, og dessuten er skills normalfordelt, så hvert standardavvik har et vanvittig frafall av individer.
Tenk feks hvor mange mennesker som løper en 100 meter under 20 sekunder kontra under 10 sekunder. Det er ikke bare kvadratet av kraft i forhold til det man måler, men også hvordan evner er fordelt i befolkningen.
Normalfordeling tilsier feks at 15% av befolkningen har 115 i IQ (15 poeng er et standard-avvik), 2,5 % har over 130 i IQ, 0,45% over 145 osv.
Det er slik “kvalifisert synsing” som gjør at jeg tenker grensen for hva som er mulig som gjør at jeg havner på 12 min.
Jeg tror nok at det er mulig å få til mer enn noen tideler, men at de sekundene mer handler om å ha dagen, treffe planken. Dagsform, disposisjoner etc.
I den tankegangen ligger det at i rekordløpet var ting trolig bortimot optimalt, men at samme person som klarer et 99.9% løp har noen sekunder å hente kontra rekordløpet som kanskje var 99,5%.
Her tok jeg tydeligvis feil! Det er Bygningsenergidirektivet fra 2018 som er aktuelt i denne omgang.
Jeg var ikke klar over at Norge var så pass på etterskudd. Jeg trodde det derfor var direktivet som EU vedtok i 2024 som nå var aktuelt.
Men så kan man jo regne med at når de endelig implementerer direktivet fra 2018, så er neste logiske post direktivet fra 2024. Og da er i alle fall mine innvendinger reelle.
" Ingen nye krav til boligeiere
Aasland viser blant annet til en oversikt som debatteres heftig i sosiale medier, der det hevdes at boligeierne kan få en ekstraregning på opptil 2 millioner kroner gjennom bygningsdirektivet.
– Det er veldig uheldig. Bygningsdirektivet fra 2018 medfører ingen nye krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. Og Norge skal heller ikke omfattes av EUs kollektive mål om energieffektivisering, sier han.
Aasland åpner for at de han mener serverer feilaktige påstander, ikke vet hvilket direktiv det er snakk om.
EU vedtok nemlig i 2024 et revidert bygningsdirektiv, som også omfatter boligsektoren. Men Norge har fortsatt ikke innlemmer bygningsdirektivet fra 2018 i norsk lovgivning. Det er dette som ligger på regjeringens bord nå, poengterer han."
Elevenes skriveferdigheter har falt de siste årene, skal vi tro mange lærere.
Mange er begrepssvake. Kan få ord, og blander vanlige ord.
– Det er barneskolefeil de gjør. Som at de ikke kan skille mellom for og får. Ofte kan de bare det engelske ordet. Spør meg hva dignity heter på norsk, eller om vi har et norsk ord for acknowledgement. De tror at simpel (engelsk simple) betyr lett, sier Hidle.
Det er ikke så rart, det å kunne det engelske ordet og ikke komme på den norske direkte oversettelsen. Bare tenk på et slikt ord i hodet på engelsk først for så å finne det norske? Overraskende vanskelig til tider. Det kommer av at det engelske ordet er lært organisk, fra et spill, film eller nok. Koblingen direkte til det norske ordet er ikke sterk. Samtidig vet utmerket godt hva det betyr.
Brukte litt tid på å komme på ordet selv og vi bruker det nok mindre selv.
Mange skriver ufullstendige setninger. Som en del journalister.
