Hei
Du lurte på mitt syn. Selv mener jeg at mitt syn er irrelevant. Jeg er kun opptatt av å finne sannheten, og om du spør meg om hva jeg mener, så er kanskje dette mitt beste svar: Jeg tror sannhet eksisterer (gjør du?)
Men jeg har mine tanker. Når det gjelder kjønn, så er jeg oppriktig opprørt over dekonstruksjonen som har pågått siden postmodernismen fikk traction på 1950-60 tallet (nei, jeg er ikke så gammel, men det er så lenge det har pågått).
Det narrativet jeg ikke kjøper er at kjønn er en sosial konstruksjon.
“Kjønnsroller” er ikke det samme som kjønn - kjønnsroller er en sosial konstruksjon.
Fra gamle tider har enkelte kvinner tatt “mannejobber”, og motsatt. For inntil et kvarter siden var ingen i tvil om disse faktisk var kvinner eller menn (med mindre de kledde seg ut elns).
Hva som var “mannejobb” og “damejobb” handlet mye om de fysiske forskjellene mellom kjønnene, men også om andre ting, som risiko, sikring av slekten gang, kultur/tradisjon, religiøse grunner m. m. Der har vi den sosiale konstruksjonen.
Jeg har ingen problemer med å se nærmere på hvilke utfordringer som følger av dette, og om enkeltes individuelle frihet blir innskrenket av denne sosiale konstruksjonen. Hvis noen kvinner blir fratatt muligheten til det ene eller det andre på grunn av dette, bør vi se nærmere på det. Vi bør forsøke å gjøre noe med det, slik at kvinner kan ha de samme mulighetene som menn - UTEN at de trenger å bli mann.
Men, når noen hevder at de er født i feil kropp, så trenger de hjelp. For de aller fleste er puberteten tilstrekkelig. Tøff tid, men man kommer sterkere ut på den andre siden.
For noen er det ikke nok. De bør få annen hjelp. Og når noen har passert en viss alder (25?) er de fri til å gjøre hva de vil med seg og sin kropp. Hva skattepengene våre skal brukes på blir en annen diskusjon.
For meg framstår trans-ideologien som veldig sneversynt hva kvinne/mann angår. Det er ideologene som stenger dører og konstruerer slik at kvinne og mann blir smale kategorier som mange ikke finner seg til rette i. Om min sønn vil bruke sminke og skrive rosablogg - be my guest, gutten min. Om min datter vil kjøre lastebil (noe hun faktisk gjør) eller bli murer - kjør på, jenta mi!
Men ikke rot med hodet til ungene! De er skjøre skapninger som skal kunne stole på at det er voksne hjemme, som vil deres beste, ruster dem til voksenliv og motstand og sorg og smerte. Og glede, mestring, seier, framtid, håp, kjærlighet, forplantning +++. Og at det er verdt det!
