Saken er at vi rett og slett ser dels diametralt ulikt på ting. Jeg har ikke noe behov for å beskytte eget narrativ eller late som at alt Trump gjør er bra. Ingen presidenter eller administrasjoner er der.
Det sagt, om ikke man oppriktig kan vedgå at dekning over tid er ekstremt hyperbolsk og ideologisk drevet, så er alt håp ute for meningsfull utveksling.
Hvorfor tror du stabilitet og demokrati bare handler om “én ting?” USAID er en helhetlig tilnærming, og ja, noen av prosjektene kan virke mindre viktige isolert sett. Men de er deler av et større bilde som har tjent både amerikanske og globale interesser i tiår.
Hvor kvalitetssikret er denne informasjonen? Hvilke metoder er brukt for å hente ut den? Det er et hav av feilinformasjon der ute, og dessverre blir usikre kilder ofte brukt til å spre desinformasjon fordi det passer et spesifikt narrativ. Kanskje vi bør være litt mer kritiske til hva som faktisk ligger bak disse “spørsmålene”?
Kan det tenkes at Musk sprer denne type informasjon, uten bevis for øvrig, i et forsøk på å legitimere det de holder på med?
Problemet her er ikke uenighet i seg selv – det er at enhver kritikk av Trump eller Musk avfeies som “hyperbolsk” uten å faktisk forholde seg til substansen i hva som skjer.
Det er helt legitimt å mene at media noen ganger kan være ideologisk vinklet. Men hvordan rettferdiggjør du den tilsynelatende blinde aksepten av handlinger som nå foregår uten noen form for transparens eller tilsyn?
Er du villig til å stille kritiske spørsmål til Trump og Musk, på samme måte som du gjør til Biden eller media?
Ja, det er jeg. Greia er bare det at tilnærmet hver gang (ikke alltid) man ettergår det faktiske grunnlaget for ulike saker, så finner man at saksfremstillingen er like deler overdrevet og/eller partisansk. Tilnærmingen til Gaza, for eksempel, er direkte farlig og galskap.
Utover dét så er det ikke stort som hverken overrasker eller trigger meg med den nye administrasjonen. Tvert imot leverer de på valgløfter, og at det blir ekstremt mye støy som følge av det er gitt. At Trump sier mye piss er noe man har visst siden 2016, så det å henge seg opp i alt og helst misrepresentere det i tillegg er utmattende å måtte konsumere all den tid man (ufrivillig) må benytte legacy medier for å få med seg hva som skjer i verden.
Lurer egentlig på hvordan dere forholder dere til annen media enn “legacy media.” Mener dere seriøst at høyrevridd media gir en transparent og uhildet fremstilling av nyheter og saker, helt uten egen agenda? Eller er det bare “partisk” når narrativet ikke stemmer overens med deres egne synspunkter?
Man er nødt til å konsumere fra begge «ekstreme» sider av spektret. Jeg abonnerer og lytter på både left- og right-wing. Det er i midten (legacy) kvaliteten er lavest og særinteressene størst.
I de fleste demokratiske land går partier til valg med ulike valgløfter. De (eller det) partiene som danner regjering, kan så foreslå å få sine valgløfter gjennomført. Forslagene må gjennom en demokratisk godkjennelsesprosess i parlamentet.
I USA holder det å be Elon Musk, som ikke er valgt, ta jobben, og jobben blir gjort. Men spesielt demokratisk er jo ikke prosessen.
Så du mener der man ofte forsøker å balansere flere perspektiver, altså midten, er der kvaliteten er lavest og særinteressene størst?
Er det ikke nettopp på de mest ekstreme ytterpunktene vi ser den største graden av cherry-picking, overdrivelser og ren desinformasjon? Å konsumere begge sider kan være nyttig for å forstå narrativer, men å kalle midten det minst troverdige virker som en merkelig konklusjon.
Har du eksempler som underbygger påstanden?
X, som altså er eid og kontrollert av Musk, med en åpenbar politisk og økonomisk agenda – er en “sikker kilde” fordi alt som sies der er subjektivt?
Hvordan vurderer du egentlig kilder?
De usikre kildene er Reuters og alle andre medier som tar betalt fra demokratene uten å opplyse om bindinger. X har de sikre kildene. For du kan være sikker på at alt som sies der er subjektivt. Og da tar du det med i beregningen om du er normal.
Det står godt forklart i innlegget.
Det er ingen kontroversiell påstand/oppfatning at våre vestlige medier er veldig konforme og lojale til enkelte ideologiske vinklinger. Sånn må det også nesten være og bli hensyntatt kapital- og politiske sine interesser og behov for narrativkontroll.
Mediekritikk er et eget fag, og at det er store svakheter i legacy mediene er et historisk faktum. Mangelen på reelt meningsmangfold har vært skrikende påfallende, for eksempel, i opptakten til- og dekning av flere kriger. Eller bare noe så banalt som at ingen ville vedkjenne seg at den tidligere presidenten i USA var langtkommet dement. Personlig vil jeg også legge til pandemien på listen.
Det som «vekket» meg litt for første gang var min egen (ubevisste) støtte til Irak-krigen. Det var ikke lite skam og kognitiv dissonans som oppstod da jeg senere gjennom studier og jobb forstod at det var ren løgn og anvendelse av legacy medier som såmaskin for en ulovlig krig med ufattelige negative konsekvenser for millioner av mennesker og Midtøsten i stort.
Flere ting er sant på én gang: det er mye bra i de tradisjonelle mediene, men det er samtidig viktig å være innforstått hvor dårlige de kan være og er i dekningen av XYZ.
Kjøpte du virkelig bildene de viste av “masseødeleggelsesvåpen”? Jeg kan i hvert fall huske at jeg så på dem og tenkte WTF? De bildene viste ingenting utenom noen bygninger og kjøretøy.
Jeg er veldig spent på hvordan ting ser ut i USA om et år. Har du et USA som er blitt konformt i støtten sin av Trump, for ellers mister du jobben eller Trump finansierer din politiske motstander? For å være ærlig, så tenker jeg det er rimelig umulig å vite akkurat hvor det vil ende. Jeg tror nålen vil svinge vesentlig mot høyre. Trump skal tross alt være president i 4 år. For tidlig å protestere.
Ikke bare bildene men selve argumentasjonen og galskapen av et narrativ som forsøksvis koblet Saddam til terrorisme. Det var en real oppvåkning å innse at i tillegg til å være rene informasjonskilder, så er mediene en forlenget propagandaarm for særinteresser. Der fremstår jo åpenbart i dag, men jeg tror mange ikke har dette under huden. At CIA og andre alfabetorganisasjoner jobber iherdig for å ha kontroll på narrativ er både forståelig og uunngåelig (Mocking Bird og beyond).
Ja, i motsetning til f.eks. X som overhodet ikke er det.
Det er så meget bedre når SOME XYZ er eid av milliardærer vi liker.
CIA brukte en kilde de visste at ikke var troverdig (fra serbia eller hva det var) til å kjøre hele Irak krigshisseriet. Powell stod bak og dirigerte/forte MSM med usannheter. Men selvsagt, de som er totalt ukritisk til mediene nå, de skjønte tegningen med en gang den gang 
Har ikke sansen for noen av SOME milliardærene, hvor har du det inntrykket fra?
Poenget mitt står og det er at også X er en forlenget propagandaarm for særinteresser. Det ser virkelig ut som mange har X som hovedkilde for info og latterliggjør tradisjonelle medier samtidig som de sluker rått det som blir postet på X. En liten dobbeltstandard.
Så NRK er problemet fordi de ikke treffer din politiske smak? Det virker som kritikken her handler mer om at du ikke liker hva de sier, enn om deres faktiske evne til å levere nyheter. Hvis all dekning som ikke bekrefter egne holdninger avfeies som “politisk,” hvor er da rommet for nyanser og faktabasert diskusjon?
Å søke nyheter fra flere kilder gjelder begge veier. Problemet oppstår når man kun velger kilder som bekrefter egne fordommer, enten de er woke eller anti-woke. Dette er jo i seg selv et virkemiddel i kulturkrigen. Å utelukkende lene seg på alternative medier eller høyrevridde plattformer er ikke nødvendigvis mer objektivt – det er bare en annen type ekkokammer, hvis det er det du egentlig argumenterer for.
Typisk tradisjonelle medier å bare vinkle ting en vei. De ville aldri postet noe “anti-Woke”.
Så du tenker at artiklene over er typisk “woke”? Unyanserte? Slipper ikke til flere forskjellige politiske syn?
Husk at de artiklene ble skrevet rett etter Trump1. 4 år senere var alt så meget værre