Starlink var allerede på god vei. Reddet Ukraina og katastrofeofre. Kontrakter lå i rute.
Trump om Jeffrey Epstein List 
1 Like
“I’ve known Jeff for 15 years. Terrific guy,” Trump told New York magazine in 2002, before there were any public allegations of wrongdoing against multimillionaire money manager. “He’s a lot of fun to be with," Trump said then. “It is even said that he likes beautiful women as much as I do, and many of them are on the younger side.”
1 Like
Synes denne blog-posten beskriver godt hvor verden går, hvem som har forstått det (Kina, USA og Russland), og hvem som ikke har forstått det (Europa).
Og cluet er selvsagt energi. Energi er alle forståsegpåere, historikere og samfunnsvitere “blindspot”
Og det er derfor det var så skuffende i går å lese gjennom EUs nye energiplan, og å se at det eneste som kunne redde Europa, en kraftig satsing på atomkraft, ikke er nevnt med et ord, det er bare mer av det samme, og følgelig vil Europa sakte men sikkert forfalle. Jeg skrev om det i går.
Og det blir selvsagt ikke bedre for Europa at resten av verden forstår dette.
5 Likes
Hva sier Tyskerne selv? Hvor enkelt er det å åpne gamle kjernekraftverk og hva vil det koste?
Gjenåpning av stengte kjernekraftverk i Tyskland
Tekniske og sikkerhetsmessige forhold
Teknisk sett innebærer gjenåpning av et nedlagt kjernekraftverk betydelige utfordringer. Reaktorene må være i en tilstand som tillater restart , og mange av de tyske anleggene har allerede påbegynt demontering og fjernet brensel. Ifølge energiselskapet EnBW, som tidligere drev flere reaktorer i Tyskland, er alle dets fem nedlagte kjernekraftverk nå i demonteringsfasen (Germany’s former reactor operators lukewarm on Merz’s nuclear “dismantling moratorium” idea | Clean Energy Wire). Komponenten som kjernebrensel, kontrollsystemer og annet utstyr må reinstalles eller oppgraderes, og nye brenselselementer skaffes til veie. I praksis vil dette kreve omfattende inspeksjoner, reparasjoner og tester for å oppfylle dagens sikkerhetskrav. EnBW uttaler at å stanse eller reversere et pågående demonteringsarbeid på et stengt anlegg «ville ta mange år og kreve enorme investeringer» (Germany’s former reactor operators lukewarm on Merz’s nuclear “dismantling moratorium” idea | Clean Energy Wire). Energikonsernet E.ON, som eide kjernekraftverket Isar 2, støtter at en restart er teoretisk mulig dersom politisk vilje er til stede, men påpeker at «det vil utvilsomt være svært utfordrende rent teknisk og regulatorisk» . Dette illustrerer at selv om det ikke er fysiske naturlovshindre for å gjenstarte visse reaktorer, er teknisk kompleksitet og sikkerhetskrav en stor barriere.
En sentral teknisk begrensning er tilgangen på kompetanse og personell. Mye av driftspersonellet ved de stengte anleggene har fått andre oppgaver eller forlatt sektoren. Det vil være nødvendig med opplæring eller rekruttering av nye operatører med spesialkompetanse (Restart of Germany’s Reactors: Can it be Done?). Radiant Energy Group anslår at den «hovedsakelige tidsbegrensningen ved de fleste anleggene vil være opplæring av nytt driftspersonell» . I tillegg kommer eventuelle reparasjoner: For noen reaktorer som har vært ute av drift en stund, kan komponenter ha forringet seg eller blitt fjernet. Analytikere anslår at to av de nedstengte reaktorene vil kreve større utbedringer og ny godkjenning av driftstillatelse, noe som gjør at disse tidligst kan restartes innen 2–3 år . I et gunstig scenario antas det at inntil seks reaktorer kunne restartes i løpet av ca. 9–12 måneder , forutsatt at nødvendige tillatelser og forberedelser kommer på plass raskt. Dette indikerer at tidslinjen for gjenoppstart vil variere betydelig mellom anleggene, avhengig av hvor langt dekommisjoneringen har kommet og anleggenes tilstand.
Økonomiske forutsetninger
Økonomisk sett må Tyskland vurdere om investeringene for å reaktivere gamle kjernekraftverk er forsvarlige sammenlignet med alternativene. Selv om de eksisterende anleggene allerede er nedbetalt, vil en restart medføre betydelige engangskostnader : anskaffelse av nytt brensel, resertifisering, tekniske oppgraderinger, rekruttering og opplæring av personell, med mer. En erfaren driftssjef i bransjen anslår at for reaktorer som nylig ble tatt ut av drift , vil forberedelser til forlenget drift koste i størrelsesorden 100–200 millioner euro per reaktor , inkludert opptil €50 millioner for et nytt parti brensel. For anlegg der demontering allerede er igangsatt , og større komponenter må gjenoppbygges eller skiftes ut, kan kostnaden komme opp mot €1 milliard per reaktor. Disse tallene er foreløpige estimater – tyske myndigheter eller operatører har per midten av 2023 ikke offentliggjort noen fullstendig kostnadskalkyle for en eventuell restart.
Driftskostnadene for kjernekraft er relativt lave når anlegget først er i gang. Historisk har tyske kjernekraftverk hatt marginalkostnader rundt 17 €/MWh; justert for inflasjon og noe høyere brensel- og vedlikeholdsutgifter kan man forvente omkring 20–22 €/MWh i løpende driftskostnad (Restart of Germany’s Reactors: Can it be Done?). Til sammenligning har kullkraftverk i Tyskland med dagens kull- og CO₂-priser marginalkostnader opp mot ~120 €/MWh (Restart of Germany’s Reactors: Can it be Done?). Dette innebærer at en gjenåpnet reaktor vil kunne produsere strøm langt billigere enn fossil kraft. Selv om strømprisene har falt noe tilbake fra krisetoppen, er de fremdeles høyere enn nivåene før 2021 (Q&A - Germany’s nuclear exit: One year after | Clean Energy Wire), og bransjeaktører forventer økt prispress når økonomien tar seg opp igjen. Gjenåpning kan derfor være lønnsomt for kraftselskapene gitt dagens prisbilde, i tillegg til at det potensielt kan dempe strømprisene for industri og forbrukere noe.
Det økonomiske regnestykket kompliseres imidlertid av usikker driftshorisont . De fleste gjenstående reaktorene i Tyskland er relativt gamle (fra 1980- og tidlig 90-tall). Uten større oppgraderinger vil de kanskje kunne drives kun et begrenset antall år til. Operatørene må vurdere om investeringen på flere hundre millioner euro kan tjenes inn igjen i løpet av den forlengede driftstiden. Hvis en reaktor for eksempel kan få 5–10 års ekstra drift, vil investeringen per MWh produsert være relativt liten – Radiant Energy Group beregnet at en investeringskostnad på €150 millioner for 10 års levetidsforlengelse kun ville øke driftskostnaden med ca. €1,4/MWh (rundt 10 %) (Restart of Germany’s Reactors: Can it be Done?). Likevel er dette avhengig av politiske garantier; uten langsiktig forutsigbarhet vil selskaper være tilbakeholdne. Det offentlige kan eventuelt måtte bidra med støtte eller risikodekning for å gjøre en restart økonomisk gjennomførbar.
Juridiske og regulatoriske rammer
Den juridiske barrieren for å gjenåpne tyske kjernekraftverk er høy. Etter Fukushima-ulykken i 2011 vedtok Forbundsdagen en endring i atomenergienlova (Atomgesetz) som påla at alle landets kjernekraftverk skulle fases ut innen utgangen av 2022 (Nuclear Power in Germany - World Nuclear Association). Denne loven innebærer også at driftstillatelser utløp og at operatørene er lovpålagt å straks igangsette demontering etter stengning (Germany’s former reactor operators lukewarm on Merz’s nuclear “dismantling moratorium” idea | Clean Energy Wire). Per 2025 rapporterer operatørene at de har fulgt dette pålegget: samtlige nedlagte reaktorer har fått og benyttet konsesjon for dekommisjonering, og demonteringsarbeidet er i gang. For å reversere dette måtte myndighetene gripe inn og endre lovverket – noe som krever politisk flertall og prosesser som i seg selv kan ta tid. Tysk kjernekraftlovgivning og -tilsyn er blant de strengeste i verden, og en eventuell reaktivering ville utløse behov for nye sikkerhetsgodkjenninger, inspeksjoner og lisensiering som må oppfylle moderne standarder. Ifølge bransjen selv vil det å stoppe eller omgjøre dekommisjoneringen kreve en langvarig prosess med nye tillatelser, og selv under ideelle forutsetninger «ville [det] ikke la seg gjennomføre i løpet av inneværende valgperiode» , uttalte CDU-leder Friedrich Merz i 2025. Dette signaliserer at selv de som prinsipielt ønsker kjernekraft, erkjenner at regulatoriske hindringer gjør en rask snuoperasjon lite sannsynlig.
Et annet juridisk aspekt er ansvaret for sikkerheten. Etter en tiårig utfasing har Tysklands atomtilsyn (Bundesamt für kerntechnische Entsorgungssicherheit, BASE) omstrukturert fokus mot avvikling og avfallshåndtering. En restart vil kreve at tilsynet på ny mobiliserer ressurser og kompetanse for aktiv reaktordrift. Det er også et spørsmål om EU-regelverk og internasjonale avtaler : Tyskland har bundet seg til EUs atomvedtekter (Euratom) og sikkerhetsstandarder, men et nasjonalt forbud mot kjernekraft kan oppheves suverent av tyske myndigheter dersom politisk stemning snur. I EUs taksonomi for grønne investeringer ble kjernekraft nylig klassifisert som “bærekraftig” under visse betingelser (til tross for tysk motstand), noe som kan fjerne enkelte finansielle hinder for nye prosjekter. Men i det store og hele må Atomgesetz endres før noen reaktor kan startes på nytt – i praksis en omfattende lovprosess.
Politiske og samfunnsmessige perspektiver
Debatten om kjernekraft i Tyskland er preget av sterke politiske og samfunnsmessige skillelinjer. Offentlig opinion har historisk vært kritisk til atomkraft – motstanden ble spesielt sterk etter Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011). Imidlertid har holdningene endret seg i kjølvannet av energikrisen.
Samfunnsdebatten internt i Tyskland preges av disse avveiningene: Klimaforkjempere er splittet – noen mener kjernekraft er nødvendig for å nå klimamål uten kull, mens andre (herunder mange miljøorganisasjoner og De grønne) fremholder at satsing på atomkraft vil forsinke overgangen til fornybar energi og medføre nye risikoer. Spørsmålet er også symbolsk ladet etter tiår med anti-atomkraft-bevegelse. I april 2023 feiret kjernekraftmotstandere den endelige stengningen, mens demonstranter andre steder sørget over det de kalte en strategisk feil i klimapolitikken (Majority of Germans against nuclear phaseout: Survey). Den politiske balansen er skjør: per 2025 er det uklart om en fremtidig regjering vil endre kurs. Et eventuelt konservativt eller borgerlig flertall (CDU/CSU sammen med FDP) kan tenkes å legge kjernekraft tilbake på agendaen, særlig dersom energiprisene igjen skyter i været eller klimamålene trues uten atomkraft. Like fullt tyder de gjennomgåtte faktorene på at en gjenåpning av stengte tyske reaktorer vil være en komplisert og langvarig prosess , og i realiteten neppe bidra til energiforsyningen før om flere år – selv med umiddelbar politisk ombestemmelse.
2 Likes
Trump kastet han ut av klubben sin fordi han ikke likte fyren rett etterpå.
1 Like
Etter at Epstein hadde vært Trump sin nærmeste venn i 10 år.
For det Trump er kjent for er ærligheten hans? Etterretteligheten?
1 Like
Jeg dro aldri til øya hans, heldigvis, men mange gjorde det, hevdet han, ifølge The Times.
VG i dag
Men hva med å bygge ny kjernekraft i Tyskland og ellers i Europa. Enkelt? Raskt? Billig?
Ny kjernekraft i Tyskland: status og planer
Siden 1980-tallet har det ikke blitt bygget nye reaktorer i landet, og atomlovgivningen forbyr i praksis konstruksjon av nye kommersielle kjernekraftverk. Kansler Olaf Scholz uttalte i 2023 at «Tyskland vil ikke bygge nye atomkraftverk» og begrunnet dette med tid og kostnad: det vil ta anslagsvis 15 år og koste 15–20 milliarder euro å få et nytt anlegg i drift, og først mot slutten av 2030-årene kunne et slikt kraftverk stå klart (Tyskland vil ikke bygge nye atomkraftverk | Tu.no). Han påpekte også at strømprisen fra nye reaktorer vil kunne bli tre ganger så høy som strøm fra fornybare kilder, gitt utviklingen i Tyskland der vind- og solkraft er bygget ut raskt og kostnadene for disse har falt.
Opposisjonen og enkelte delstatspolitikere (særlig i sør, som Bayern) har tatt til orde for å vurdere nye typer kjernekraft, inkludert små modulære reaktorer (SMR) eller avanserte reaktorkonsepter, i håp om at disse kan levere sikker og ren kraft uten de samme risikoer og kostnadseksplosjoner som tradisjonelle store anlegg. Foreløpig er dette på idéstadiet.
Erfaringer fra nybygg i andre land er derfor relevante for å vurdere realismen i nye kjernekraftprosjekter. Her gjennomgås tre sentrale europeiske prosjekter som illustrerer utfordringsbildet: Hinkley Point C (Storbritannia), Olkiluoto 3 (Finland) og Flamanville 3 (Frankrike).
Hinkley Point C (Storbritannia)
Hinkley Point C (HPC) er det første nye kjernekraftverket under bygging i Storbritannia siden 1990-tallet, bestående av to trykkvannsreaktorer av typen EPR (European Pressurised Reactor) på til sammen 3,2 GW. Prosjektet har vært preget av gjentatte forsinkelser og kostnadsoverskridelser . Da avtalen med utbygger EDF ble inngått i 2016, var planen at første reaktor skulle stå klar i 2025 (EDF’s UK Hinkley Point nuclear plant start date delayed again, costs mount | Reuters). Opprinnelig anslo man til og med mulighet for produksjonsstart i 2017 da prosjektet først ble lansert, men dette ble raskt utsatt. Under byggingen har tidsplanen blitt revidert flere ganger: I 2017–18 ble oppstart utsatt til 2027, og anslått totalkostnad økt fra ca. 18 mrd. pund til 25–26 mrd. pund. Ved siste oppdatering (jan. 2024) meldte EDF at første strømproduksjon er skjøvet til 2029 , og budsjettet anslås nå til £31–34 mrd. (2015-verdi). Dette tilsvarer omkring 40 mrd. pund i dagens pengeverdi, mer enn en dobling av opprinnelig estimat. Prosjektet er da minst 12 år forsinket i forhold til første målsetning (2017→2029).
Årsakene til forsinkelsene ved HPC er mangefasetterte. Teknologisk bygger HPC på samme EPR-design som Olkiluoto 3 og Flamanville 3, og har kunnet dra nytte av noen lærdommer fra disse. Likevel oppsto det behov for betydelige designjusteringer for å oppfylle britiske sikkerhetskrav – over 7 000 konstruksjonsendringer måtte implementeres, noe som medførte 35 % mer stål og 25 % mer betong enn først antatt. I byggefasen trakk også eksterne faktorer i langdrag: COVID-19-pandemien, Brexit-relaterte forsynings- og arbeidskraftproblemer, samt generell prisinflasjon og knapphet på spesialiserte entreprenører. EDF uttalte i 2024 at de største kostnadsdriverne nå har vært økte anleggskostnader i anleggsfasen og lengre varighet på elektro-mekanisk installasjonsfase enn planlagt . HPC illustrerer dermed at selv i et industriland med erfaring og robust reguleringsregime kan nye kjernekraftverk påføre betraktelig høyere kostnad og ta lengre tid enn forventet . Britiske myndigheter har likevel bundet seg til prosjektet gjennom en kontrakt for forskjell (CfD) som garanterer en fast strømpris fra HPC over 35 år, nettopp for å sikre økonomisk forutsigbarhet til tross for forsinkelser. Storbritannia planlegger også nye reaktorer (bl.a. Sizewell C), men erfaringene fra HPC har gjort debatten om finansieringsmodell og risiko svært aktuell (EDF’s UK Hinkley Point nuclear plant start date delayed again, costs mount | Reuters).
Olkiluoto 3 (Finland)
Olkiluoto 3 (OL3) har blitt et case-studie internasjonalt på utfordringene ved å bygge ny kjernekraft i vestlige land. Reaktoren – også av typen EPR, 1600 MW – begynte byggingen i august 2005 og skulle etter planen stå ferdig i 2009 ( NucNet Explainer: Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation ). I realiteten oppnådde OL3 første full produksjon først i mai 2023 , nesten 18 år etter byggestart. Prosjektet ble rammet av en rekke tekniske og organisatoriske problemer: Allerede i 2005–06 ble det klart at designarbeidet var ufullstendig da byggingen tok til, og komponentleveranser sviktet – innen 2006 var prosjektet ett år forsinket og Areva måtte avsette tap som følge av overskridelser. Det skulle vise seg at den opprinnelige tidsplanen var altfor optimistisk for en førstegangskonstruksjon av en ny reaktorgenerasjon som OL3 var. Manglende erfaring hos underleverandører, global mangel på kjernekompetanse og strenge sikkerhetskrav førte til gjentatte forsinkelser. Blant annet oppstod problemer med reaktorens kontroll- og sikkerhetssystemer som tok år å utbedre (Nuclear Power in Finland), og så sent som i 2022/23 måtte det skiftes ut samtlige impellere i matevannspumpene etter tester.
De økonomiske konsekvensene var enorme. OL3 ble bygget under en fastpriskontrakt mellom operatøren TVO og leverandørkonsortiet Areva-Siemens, med opprinnelig budsjettramme ca. €3 milliarder ( NucNet Explainer: Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation ). TVO oppgir i dag at de selv har investert rundt €5,8 mrd. i prosjektet ( NucNet Explainer: Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation ), etter å ha påtatt seg en del merkostnader. I tillegg anslås kostnadene hos leverandøren (Areva-Siemens) å bringe totalprisen opp i størrelsesorden €8–10 mrd – altså rundt tre ganger opprinnelig budsjett . Partene havnet i omfattende juridiske tvister om hvem som skulle dekke overskridelsene; disse ble først forlikt i 2018 og 2021, da Areva gikk med på å betale €450 millioner i kompensasjon til TVO, og begge parter droppet videre rettslige krav. Prosjektet bidro til at det franske selskapet Areva nærmest gikk konkurs og måtte reorganiseres med statlig redning i 2016. Olkiluoto 3 fremstår dermed som et ekstremt eksempel : selv et teknologisk avansert land som Finland, med politisk støtte for kjernekraft, støtte fra erfarne leverandører og en fastpriskontrakt, klarte ikke unngå at prosjektet drog ut i nesten to tiår og pådro seg flerdoblede kostnader. På den positive siden leverer OL3 nå betydelige mengder strøm (ca. 14 % av Finlands forbruk) og bidrar til Finlands forsyningssikkerhet og klimamål. Støtten til kjernekraft i den finske befolkningen har også økt til rekordhøye 68 % etter at OL3 kom i drift, i stor grad fordi den reduserer behovet for kraftimport (særlig fra Russland). Lærdommene fra OL3 har påvirket europeisk kjernekraftindustri, blant annet i form av bedre forberedelse og designarbeid før byggestart på senere prosjekter.
Flamanville 3 (Frankrike)
Flamanville 3 er Frankrikes pilotprosjekt på EPR-reaktorteknologien og har mange fellestrekk med Olkiluoto 3. Byggingen startet i 2007, med planlagt ferdigstillelse i 2012 ( Flamanville-3 / Fuel Loading Begins At France’s Delayed EPR Nuclear Power Plant ). Reaktoren er per 2024 fortsatt ikke i kommersiell drift – 12 år forsinket i forhold til opprinnelig plan. I mai 2024 gav franske tilsynsmyndigheter (ASN) grønt lys til å begynne brensellasting og oppstartstester. EDF forventer nå at Flamanville 3 kobles til strømnettet sommeren 2024 og gradvis øker til full effekt mot, forutsatt at testene går uten nye avvik. Kostnadsutviklingen har vært dramatisk: Anlegget var anslått å koste €3,3 mrd da det ble vedtatt. I 2023 er forventet sluttkostnad over €13,2 mrd ( Flamanville-3 / Fuel Loading Begins At France’s Delayed EPR Nuclear Power Plant ) – omtrent fire ganger så høy som først antatt. Forsinkelsene ved Flamanville 3 skyldes blant annet at byggingen startet før designet var ferdig modnet , slik at flere deler av anlegget måtte rives og bygges om underveis når designfeil eller nye krav oppsto. I 2018–19 avdekket den franske riksrevisjonen en rekke prosjektstyringssvikt, fra kvalitetskontrollproblemer (f.eks. feilaktige sveisearbeider i reaktorens trykksystem) til undervurdering av tekniske utfordringer (EDF announces new delay and higher costs for Flamanville 3 reactor) (After Long Delay, French Nuclear Plant Coming On Stream - Barron’s). Dette førte til ekstra runder med utbedringer og nye godkjennelser fra ASN, som ytterligere skjøv på tidsplanen.
Flamanville 3 illustrerer at selv for Frankrike – et land med lang kjernekrafterfaring og industriell kapasitet – har generasjon III+ teknologi medført uforutsette utfordringer . Prosjektets lange forsinkelser har påvirket Frankrikes energipolitikk; blant annet ble flere eldre reaktorer holdt i drift lengre enn planlagt for å kompensere for at Flamanville 3 uteble. I 2022 varslet franske myndigheter en fornyet storsatsing på kjernekraft, med planer om opptil seks nye EPR2-reaktorer innen 2050, men med lovnad om å ta lærdom av Flamanville og ha «ingen byggestart før design er komplett og kvalitetssikret». Per 2024 er Flamanville 3 på oppløpssiden, og om den lykkes i å gå i kommersiell drift i 2024, vil man endelig ha tre EPR-reaktorer i drift i Europa (de to andre er OL3 og HPC når den står ferdig). Erfaringene fra disse prosjektene vil være avgjørende for fremtidens kjernekraftprosjekter i regionen.
Oppsummering av erfaringene
De europeiske case-studiene over tegner et tydelig mønster: Nye, store kjernekraftprosjekter i Europa har i de seneste tiårene systematisk tatt lengre tid og blitt dyrere enn planlagt . Hinkley Point C, Olkiluoto 3 og Flamanville 3 skulle opprinnelig vært i drift for lenge siden, men har hver for seg fått forsinkelser på mellom 7 og 18 år, og kostnadene har økt til to- til firedobbelte av opprinnelig budsjett EDF’s UK Hinkley Point nuclear plant start date delayed again, costs mount | Reuters) ( NucNet Explainer: Finland’s Olkiluoto-3 Begins Commercial Operation ) ( Flamanville-3 / Fuel Loading Begins At France’s Delayed EPR Nuclear Power Plant ). Felles utfordringer har vært ambisiøse, uferdige design, strenge sikkerhetskrav, mangel på nylig erfaring med kjernekraftbygging , og i noen tilfeller eksterne faktorer som markedssvingninger og politisk kompleksitet. En analyse fant at tre av fire kjernekraftutbygginger globalt de siste tiårene blir forsinket (Three in every four nuclear power builds worldwide are running late). Dette har bidratt til at finansiell risiko og investorkostnad for slike prosjekter er høy – noe som igjen gjør at mange land nøler med å satse på nye anlegg uten statlige garantier.
1 Like
Sør Korea har klart å bygge billig
2 Likes
Utrolig at det i 2025 fortsatt finnes folk som ikke evner å linke til det de legger ut.
Perosnlig mener jeg en kombinasjon av SMR, Solceller, vindkraft og vannkraft (der det er en opsjon som vel ikke er veldig mange steder) vil gi en god helhetlig løsning. Billig fornybar energi kombinert med rimelig greit justerbare SMR reaktorer. Der man har mulighet for det bør man se på greie lagringsløsninger, for eksempel pumpekraft for å utnytte peak perioder bedre. Det økende antallet elbiler gjør faktisk at man får en del lagringskapasitet som kan brukes til å ta unna peak perioder også uten unødvendig tap.
Denne kombinasjonen gir også en godt distribuert produksjon som forenkler distribusjonsnettet.
Den store tabben har ikke vært å bygge ut fornybar energi men den manglende evnen til å tenke helhetlig. Man kan ikke bygge ned ting uten at alternativene er på plass.
1 Like
Min mening er at det ville løst svært mye, og tar man titt på et kart så ligger løsningen rett foran nesa på folk. Finner ikke rapporten på stående fot, men relativt sikker på tallene. 25 TWh kapasitet er nok til at hele Vest-Europa kunne gått på fornybar energi. Til sammenligning er de 2 største langtidsmagasinene i Norge på ikke langt unna halvparten.
Jeg har faktisk et helt konkret forslag på å løse dette, i norsk regi. Norge burde kuttet kraftkablene og tilbudt det prosjektet i retur. Da kunne vi beholdt all vannkraft selv, og Europa kunne fått en stabil kraftpris.
Men siden systemet gjør det som det er ment å gjøre, så er jeg ikke overbevist om at det ville blitt gjennomført. Feks er det mange aktører som tjener masse på ustabile priser som hopper med vær og vind.
Skjønte ikke helt logikken her. Kraftkablene er jo nøkkelen til at Norge kan bidra med å ta unna peak perioder og bidra til å dekke underskudd når sol og vind ikke produserer nok.
Kraftkablene mener jeg er en del av løsningen og noe vi kan profitere på men avtalene relatert til de må endres/reforhandles. Med gode avtaler kan både Norge og utvekslingslandene tjene på at de er der. Men disse avtalene er helt elendige slik de er nå.
3 Likes
White House bars AP, Reuters and other media from covering Trump cabinet meeting
The White House denied access to an Associated Press photographer and three reporters from Reuters, HuffPost and Der Tagesspiegel, a German newspaper
Leavitt said the five major cable and broadcast television networks would continue to hold their rotating seats in the pool while the White House would add streaming services
Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, spesielt når:
Hot mic catches Trump urging Fox News reporter to say Cabinet meeting was ‘unbelievable’
‘Lawrence, say we did a great job, please. Okay? Say it was unbelievable,’ the president asked Fox & Friends host Lawrence Jones at the end of the meeting.
Still, while the AP may not have had a reporter in the meeting room, the wire service did provide a live feed of the event – and it captured a hot mic moment that was missing from the White House’s official stream
1 Like
Altså, det er jo ironisk, for det er jo han som mener man burde være ettergivende ovenfor Putin og la han bygge seg opp økonomisk og militært, at USA burde la Europa klare seg selv, samtidig som Putin eksplisitt har sagt at han imperialistiske visjoner for Russland. Det er jo derfor Ukraina hadde passet som en kulisse for en Mad Max film nå.
1 Like
tidligere CIA medlem snakker ut hvorfor “verden”(USA) trenger konflikt…
2 Likes
Når Trump blir møtt av kritiske spørsmål fremført av utenlandsk presse (britisk), som tar ansvaret som fjerde statsmakt på alvor
Og blir kledd naken, atter en gang
1 Like