Dødstall som kommer fra Hamas har historisk sett vist seg å være mer eller mindre presise. Forøvrig ganske så talende at du betviler tallene fra Gaza, men går god for:
De fleste oppegående har mer enn nok innsikt til å burde vite at det er to sider av saken (et faktum som blir neglisjert i like stor grad hos begge sider av debatten). Problemet er den evige sirkelen av what goes around, comes around i skyggen av høna og egget hvor Israel tillater seg selv å gå til bestialske ytterligheter som mangler sidestykke i en løpsk form for øye for øye, tann for tann opphevet i det tilsynelatende uendelige.
Man ønsker så gjerne å tro at Israel har evnen til å begrense seg selv på basis av etiske og moralske verdier heller enn å begå kollektiv rettferdiggjørelse av nedslakting av titusenvis av uskyldige mennesker i en krig hvor ingen av partene bryr seg et fnugg om end game i det hele. Skjult bak en misforstått tro om moralsk overlegenhet.
Ingen bør kunne tillate seg å gå til slike ekstreme ytterligheter når målet har så fullstendig frikobling fra å skulle helliggjøre middelet - for hva er egentlig målet? Drepe alt som har tilknytning til Hamas uavhengig av om det betyr at man samtidig tar livet av helt fryktelig mange kvinner og barn? I troen på at slike handlinger vil kunne stanse rekrutteringen av nye former for Hamas (som er evig naivt og ekstremt kontraproduktivt, obviously)?