Som om ikke f.eks faren min har betalt nok til Staten opp igjennom så skal han jaggu faen skattes når han dør også? Om så skjer så må jeg selge familiehytta i kragerø samt leiligheten for å klare å betale den regningen…
7 Likes
Det er jo et valg mellom onder. Statskassa må fylles for å betale for gratis universitetsutdannelse, stipender, sykehus, eldreomsorg, foreldrepermisjon, sykepenger, pensjon osv osv osv.
Er det virkelig bedre å kutte all skatt til benet og miste de godene? Jeg betaler min skatt med glede. Jeg koster sikkert samfunnet mer enn jeg betaler uansett innen jeg er seks fot under.
5 Likes
Dette er mest sannsynlig den mest siviliserte politiske debatten jeg har lest på mange år #stolt 
13 Likes
Det er takhøyde, det er lov å dumme seg ut, men vi evner å oppføre oss.
Antar at de fleste av oss har gjort dumme ting, og gjerne oppført seg/sagt dumme ting.
Interessant tråd!
(Hilsen en som har sagt"Håper jeg aldri synker så dypt at jeg stemmer FrP", som nå er på vippen…)
4 Likes
Skatt må betales. Men da bør det være likt for alle. Samme hvor mye man har på konto. Da vil ikke de rike rømme til såkalte paradiser. Samtidig bør alle statlige pengesluk røskes opp med rota og ryddes opp i. Bare der hadde de sikkert tjent inn 10 års skatteøkning.
Jeg personlig har mer å rutte med desto mindre jeg jobber da skattetrykket på enk har vært beinhardt med full jobb på si. Da er systemet feil
Du som er bobil mann må jo stemme Solvik Olsen.
Det gjelder egentlig alle som har stemt MDG også da mannen bygger det MDG drømmer om
2 Likes
Så du mener skatt på gevinst er bedre enn en generell eiendomsskatt ?
Det viktigste å kunne når det kommer til skattepolitikk er at statens inntekter i grove trekk er lik statens utgifter. Dvs. At lavere skatt betyr færre goder tilbake. Dette er spesielt sant i disse dager med lav oljepris, hvor statens inntekter allerede er betraktelig redusert.
Jo mindre skatt jo mer må man betale for selv. Den totale kostnaden er den samme uansett om staten eller det private er betaler, men forskjellen ligger i hvem som betaler. I sosialdemokratiske land subsidierer de rike de fattige gjennom skattesystemene, men i for eksempel USA får de rike ha formuene sine i fred og de fattige må stå utenfor og se inn på alle som har gode utdannelser og tilgang på helsetjenester.
Til syvende og sist koker det ned til hvor stort klasseskille man er villig til å godta i sitt samfunn.
2 Likes
Det hadde gjort det veldig dyrt å miste jobben og så skulle flytte til en ny by for å få jobb. Ikke en god løsning.
1 Like
Jeg er pokker ta meg ingen bobilmann! Ingen stigmatisering takk!
Hater feks svensktoppar og trekkspill!
Forstår hva du mener, men verden er mer enn samferdsel og innvandring.
Klart jeg er fornøyd med å “slippe unna med” personbiltakst i bompenger mot 2-4 ganger som det var før, feks Hardangerbroen 150 for 3500kg og 600 for 3501kg…
Også PKK hvert andre år, årsavgift noe redusert osv, men det utgjør tross alt ikke de helt store beløpene.
Forøvrig koster det nær 30 kroner mila i Østerrike! Og vi klager på bompenger i Norge?!??
2 Likes
Jeg tenker det er bedre siden det først slår inn når man selger (og da har råd til å betale) og ikke den som bor i en bolig som kanskje ikke har så høye løpende inntekter ellers, men det er fordeler og ulemper ved begge. Skatt ved realisering har en negativ bieffekt ved at folk kvier seg ved å realisere selv om det finnes bedre alternative boliger (litt tilsvarende vi ser med at folk er låst inn i dårlige “skapindeksfond”). Totalt sett synes jeg uansett det vil være mer fair og riktig å skatte alle aktiva klasser noenlunde likt og etter samme prinsipp.
1 Like
FRP har jo gjort mye bra @duogdu – nå kan jeg f.eks kjøre Segway til pokerturneringen med reptilen min i sekken 
Og så har de jo fjernet alle bomstasjonene som de gikk til valg på at de skulle gjøre…!
Hæ? Antall bomstasjoner har økt med FRP i regjering sier du? Tror jeg ingenting på. Fake news…
7 Likes
Det som ikke opplyses om, er at mange av de bomprosjektene som nå er i gang, ble planlagt av vår forrige regjering, og omfanget av bompenger er lavere i Nasjonal transportplan for 2018-2029, enn hva som var lagt opp til av den forrige regjeringen i Nasjonal Transportplan for 2014-2023.
I Nasjonal Transportplan for 2018-2029 la Høyre og Frp opp til å bruke 659 milliarder kroner på vei og baneformål. Dette er ti milliarder mer i året enn hva det ble lagt opp til i forrige transportplan.
Forrige NTP la opp til veiinvesteringer på 177 milliarder. Da skulle det tas inn 98 milliarder i bompenger. En bompengeandel på 36%. Med nåværende NTP fra nåværende regjering, er bompengeandelen nede under 20%.
Og som du sikkert vet, så bestemmer ikke FRP alene.
Når det gjelder AP, så har de i sitt alternative budsjett for 2017, gått mot bompengekutt. Samtidig gikk de mot regjeringens forslag om reduksjon i årsavgiften og tilskudd til f.eks. Nye Veier AS. I stedet vil de innføre andre klimaavgifter, som 15 øre økning i veibruksavgift på diesel.
Så selv om det ikke direkte er “fake news”, så velger de å unnlate å fortelle om det de ikke har lyst å fortelle om…for det bidrar jo ikke til å få presentert saken på “rett” måte?
3 Likes
Jeg synes bompenger er ok på et vis. Sier jeg som kjører elbil og stiller meg lagelig til for hogg!
Det jeg mener er at det blir feil om fru Hansen sine skattekroner skal finansiere min veibruk.
Jeg betaler feks gladelig for å kjøre fire felts vei mellom Stavanger og Kristiansand, det er tidvis et helvete å kjøre dagens vei: når det er forbikjøringsmulighet gir alle gass og etterpå er det ned i 60-70 igjen! Med fire felt kan en kjøre “så fort en vil” eller så sakte en vil.
Mer miljøvennlig og mye mer traffikksikkert.
Jeg er villig til å betale et par hundre for den strekningen på ca 240 km…
6 Likes
Frp fjernet bomringen her i Alta, den var ferdig bygd og klar for drift når de overtok. Det hadde vel gått noen 100 år å nedbetale med det tynne trafikkgrunnlaget her oppe
Er enig i en del Frp står for, og uenig i en del. Som de fleste andre partier. Hvem kan man stole på liksom?
Hadde Frp gått imot Eøs og Schengen-avtalen ville de i mine øyne tjent velgere på det, da det burde passe bedre mtp deres politikk på grensekontroller og uønsket innvandring i forskjellige former.
Jeg vil også heller hjelpe 10 mennesker i såkalte trygge nærområder inntil hjemlandet er trygt, enn å permanent importere 1 person til Norge.
Veldig forenklet selvsagt, men poenget står. Det er ikke til å unngå, uansett partitilhørighet og meninger, å se at ikkevestlig innvandring i form av reelle krigsflyktninger, vanlig innvandring og økonomiske migranter fører til en del kulturproblemer og kriminalitet i Vesten, her Europa, Norden og Norge.
4 Likes
Siv Jensen kommer etter når det gjelder EØS/Schengen, en stor andel av deres stemmegivere ønsker jo mer innstramminger. Men frem til nå har hun styrt showet. Tror hun frykter konkurransen fra andre lederemner og hører derfor mer på hva folket ønsker.
"– Vi er lei av meningsløs overstyring fra Brussel. Utviklingen må stoppes, sier Siv Jensen.
Finansministeren og Frp-lederen svinger pepperbøssen hjemme på kjøkkenet på Nordstrand i Oslo.
I stekepannen putrer det i urter hvitløk, chili og skalldyr i italiensk tomatsaus. Mens neste dags varmlunsj til forværelset på Finansdepartementet gjøres klar, snakker Jensen om EØS-avtalens problematiske sider.
Jensen er provosert over det hun mener er en voksende arroganse blant byråkratene i Brussel. I 1994 stemte hun ja til norsk medlemskap i EU. Nå er hun EU-motstander, men fortsatt tilhenger av frihandel.
– Dersom vi ikke tar denne kampen, frykter jeg for EØS-avtalens fremtid. I dagens verden må vi slutte opp om frihandel, sier Jensen.
Viktig kampsak for Frp
Fremskrittspartiet vil i sitt partiprogram for neste stortingsperiode reforhandle deler av EØS-avtalen.
Nå fremmer Jensen tre klare krav om hvordan handelsavtalen må forbedres:
Stanse trygdeeksporten til utlandet.
Innføre permanent grensekontroll.
Innføre strengere kontroll av pengestrømmene til EU-land.
– Dette blir viktige kampsaker for oss fremover og i de neste fire årene, sier Jensen.
– En rekke land, deriblant Storbritannia, har forsøkt å reforhandle avtaler med Brussel uten å komme noen vei. Er det i det hele tatt realistisk at Norge vil klare å få på plass en bedre avtale?
– Ja, det tror jeg. Dette handler ikke om «cherrypicking.» Det handler om å peke på åpenbare utfordringer, takket være byråkratene i Brussels iver etter å gjennomføre nye reguleringer som oppfattes som helt meningsløse. Vi er veldig tydelige på at det er disse tre tingene som vi er nødt til å gjøre noe med, svarer Jensen.
Hun understreker at Norge skal fortsette å være en viktig handelspartner i EØS.
EU-arroganse
Det er særlig trygdeeksporten til kontinentet som opprører Frp-lederen.
Reguleringer fra Brussel gjør det vanskelig for Norge å innføre kutt i barnetrygd og kontantstøtte som sendes til utlandet.
– Dette er gode eksempler på EU-arroganse som vi ikke kan akseptere. Millioner av skattekroner forsvinner ut av landet hvert eneste år. Vi skal ikke fungere som Europas sosialkontor, sier Jensen.
Hun viser til stortingsmeldingen Eksport av norske velferdsytelser, som viser at norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjør rundt en årslønn i land som Litauen og Polen.
Beregninger utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet konkluderer med at summen av full norsk kontantstøtte og barnetrygd i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig norsk årslønn, mens dette beløpet utgjorde hele 95,8 prosent av en gjennomsnittlig årslønn i Polen og 122,3 prosent av en gjennomsnittlig årslønn i Litauen.
– Vi krevet at slike velferdsordninger tilpasses kostnadsnivået i landet hvor barna lever i. Barnetrygd var aldri ment å utgjøre en årslønn. Det gir ingen mening, sier Jensen.
–Utbetalingene til barnetrygd og kontantstøtte som overføres til utlandet utgjør kun 219 millioner kroner av totalt 16,6 milliarder. Er ikke det et ganske beskjedent beløp i den store sammenhengen?
– Alle monner drar. Jeg er opptatt av å bruke norske skattepenger fornuftig. Dette er ikke fornuftig, og det oppleves som helt urimelig, svarer Jensen.
Krever permanent grensekontroll
Jensen mener tiden med åpne grenser i Europa er forbi og at Schengen-samarbeidet har kollapset. Strømmen av flyktninger og migranter som presser på Europas porter vil fortsette, og Norge må innføre permanente grensekontroller, ifølge Frp-lederen.
– Det er nok mange land som tror at vi snart kommer tilbake til en normalsituasjon, og da skal disse unntaksbestemmelsene opphøre. Det er jeg uenig i. Vi må ha rett til å ha kontroll over egne grenser, sier Jensen.
Hun mener Norge må verne om sin suverenitet.
– Vi har et sikkerhetspolitisk ansvar for å beskytte norske borgere. Det finnes en del stygge tall på utenlandske statsborgere som soner i norske fengsler, sier Jensen.
DN skrev i juli at den italienske regjeringen vurderer å tillate et stort antall flyktninger å reise fra Italia mot Nord-Europa. Representanter for myndighetene har uttalt at det diskuteres om en skal utstede midlertidige Schengen-visum til flyktningene.
– Denne saken er et godt eksempel på hvorfor vi må ha bedre kontroll over hvem som kommer inn i Norge. Det handler om kriminalitetsforebygging, sier Jensen.
Kontroll med pengestrømmer
Jensen krever også større kontroll over Norges pengeoverføringer til EU-systemet gjennom EØS-avtalen.
Norges årlige bidrag i perioden 2014–2021 vil være om lag 391 millioner euro. Dette utgjør om lag 97 prosent av EØS-midlene. Island og Liechtenstein står for resten av det årlige bidraget på totalt om lag 400 millioner euro, ifølge regjeringen.
– Pengeoverføringene er en del av EØS-avtalen, men det er også skattebetalernes penger. Vi må derfor må ha bedre kontroll over hva disse pengene går til. Det har vært eksempler på at disse midlene havner i feil lommer, stikk i strid med ambisjonen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, sier Jensen.
Tviler på særavtaler
Jusprofessor og EØS-ekspert Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo tror ikke det er realistisk at Norge kan få en avtale som er bedre enn dagens EØS-avtale.
– Det viktig å huske på at maktbalansen mellom Norge og EU-systemet har endret seg betraktelig siden tidlig på 90-tallet, da EØS-avtalen ble forhandlet frem, sier Graver.
Graver tviler på at Norge vil klare å forhandle frem særavtaler for å hindre trygdeeksport av ytelser som kontantstøtte og barnetrygd, men tror det kan være mulig å få gjennomslag for skjerpet kontroll av pengestrømmene til EØS-land.
1 Like
"Hun viser til stortingsmeldingen Eksport av norske velferdsytelser, som viser at norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjør rundt en årslønn i land som Litauen og Polen. "
Jobbet som tømrer med en dyktig og trivelig kar fra Polen sørpå.
Jeg kjørte med en kompis på besøk til han og familien i Polen.
De hadde mer i barnetrygd for sine 2 barn (som aldri hadde sett Norge) enn kona tjente i året som sykepleier på sykehuset der de bodde.
Finn en feil?