Måtte bare få ned den fantastiske metaforen som CMO bruker til å forklare endepunksdrevne studier:
Radium episode 187: 0.40.00 - 0.40.42:
“You can imagine two groups of runners; 50 with running shoes, and 50 without. And they are running in the forest. And when they don’t manage to run anymore they will be counted as an endpoint. So hopefully the group with running shoes will be able to run for a longer distance, and therefore they will not be stopped and taken out as an endpoint. When 70 runners out of the 100 have stopped, you calculate how many runners have running shoes and how many didn’t have it. Then you can decide afterwards if it is clever to have running shoes on or not”
Primærendepunktet i INITIUM er PFS (progresjonsfri overlevelse). Studien blir stoppet på det tidspunktet 70 pasienter har fått progresjon (og dermed 84 fortsatt er progresjonsfrie). Man går da inn og ser hvor mange PFS det er i den eksperimentelle armen (de som har fått UV1 i tillegg til Ipi+Nivo) i forhold til kontrollarm (de som bare har fått Ipi+Nivo). Det man håper på er en stor forskjell (eller ‘delta’ som de Sousa omtaler det som i podcasten).
Studien er designet slik at det er denne PFS-deltaen som er det virkelig interessante også for regulatoriske myndigheter, men man vil også hente ut og kommunisere andre kliniske endepunkter (OS, PR, CR, DOR) på det samme tidspunktet.