Jeg er også usikker når det gjelder sensorering/ frafall i studien og i hvor stor grad grad det kan påvirke tallene til Polygon, Ketilaaj og Boblegutten.
Legger ved PFS kurve fra Checkmate 743 som er brukt som kontroll for NIPU studien. Her er også sensurering oppgitt.
Ser man på grafen ved 12 mnd oppfølging så er PFS oppgitt til 30%. Med 303 pasienter randomisert til den armen i utgangspunktet så kan det indikere 303 × 0.7 = 212 eventer opp til 12 mnd oppfølging.
Ser man derimot på antall eventer som innrullerte pasienter minus sensurerte pasienter minus pasienter “at risk” så er tallene 303 - 51 - 64 = 188 eventer opp til 12 mnd oppfølging. Dette kan (mener jeg, men er usikker) fort kan være det reelle antall eventer i studien fram til da og er sammenlignbart med de eventene som kan utløse readout i NIPU.
I kontrollarmen til NIPU er det vel 59 pasienter.
Ved bruk av tallene over tilsvarer direkte bruk av PFS som estimat 59 *212 / 303 = 41 eventer estimert etter 12 mnd oppføging.
Beregningsmåte nummer to gir tilsvarende 59 * 188 / 303 = 37 eventer estimert etter 12 mnd oppfølging.
I et forsøk på å oppsummere så er min oppfatning at Hazard kurven er justert med tanke på sensorering i den forstand at de skal påvirke PFS i minst mulig grad. Men for oss, som regner på antall forventede eventer til enhver tid, så er jeg altså usikker på om ikke beregningsmåte nummer to er mer riktig.
Beklager hvis jeg graver i det opplagte, og bare bidrar til forvirring, men til mitt forsavar, jeg prøver etter beste evne å forstå! Hører altså mer enn gjerne på synspunkter!
Vil vel også tro at vi nå er et sted mellom 15 og 18 mnd i gjennomsnittlig oppfølgingstid. 12 mnd ble brukt som eksempel kun fordi PFS var spesifikt oppgitt der.