Inntil resultatene foreligger blir det bare personlig synsing og man kan lage argumenter den ene el andre veien.
Personlig anser jeg melanom den kreftformen som har vist seg å være mest sensitiv for CPI. Det virker for meg derfor at mikromiljøet fremdeles er følsomt for korreksjon, bla slik som @Fornybar
skriver om exhausted T-celler (en prosess som angivelig skjer ganske raskt ref Nature paper fra i sommer) vs tilstrømming av “friske”. Mikromiljøet i de mest aggresive kreftformene slik som PDAC, Tyroidea cancer, meso, sarkom osv har samlet sett det mest pro-tumor miljøet, for disse formene virker en korreksjon mer vanskelig enn de formene som er mer sensitive.
Mulig en simplistisk tilnærming, men akkurat som man ved fremdskredet T2DM, AIDS, hjertesvikt, NASH etc ofte ender opp med å legge på ulike kombinasjoner av medisiner som tar ulike akser og har synergier så tror jeg også fremtidig kreftbehandling vil bestå av ulike CPI kombinert med andre mer el mindre målrettede medisiner slik som en universell cancervaksine, anti-inflammatoriske legemidler slik som (som virker både på innate og adaptive immunsystem og kjemo- og cytokiner), radiofarmaka, gamle cyto og kjemostatiska etc.
Skal ikke uttale meg om AA, men fra et drug development perspektiv, hvis man signifikant klarer å vise en relativ riskoreduksjon med 20% på mortalitet i en indikasjon med et unmet medical need så skal man klare å få medikamentet til godkjenning og forhandle frem en pris. Om legemidlet klarer å forsvare investering gjort i det er en annen sak, men dette blir neppe et problem for noen på dette forumet.
Ref BMS kjøp av NKTR. Nå trer Giovanni Caforio av i november i år etter nesten 8 år som CEO. NKTR dealen er vel ikke noe han vil ha som sitt beste minne, men mon tro neste person, Chris Boerner, som groomes til den nye rollen, er keen på å gjøre en deal som sikrer fremtidig inntekt og gode Q rapporteringer