@ketilaaj Fantastisk arbeid du og andre har lagt ned i modellering av dette, og hvem vet kanskje noen med nye penger har begynt å kjøpe seg inn i caset i dag basert på dette.
Jeg kjøpte meg selv inn i ULTI før disse modellene kom på banen, men fint å ha dem som støtte for at man fortsatt skal sitte med posisjonen man allerede har.
Men det som jeg bekymrer meg for er om denne typen modeller gir oss en tro på at noe som iboende er usikkert, ettersom det tross alt er snakk om enkeltpersoner med hver sin “unike” biologi, kan modelleres så presist. Det er tross alt snakk om relativt få personer, og “Murphy’s Law” eller på norsk “ren uflaks”, kan gjøre at vi har mange i kontrollarmen som får lang tid til PFS av de tidlig rekrutterte og tilsvarende dårlige utfall for de første med UV1 behandling. Så min magefølelse er at 70 pasienter kan være litt for få events, og at ULTI ved å ha 80 eller 90 eventer som cut-off hadde gitt oss aksjonærer større sikkerhet for at resultatet er mer robust, i den forstand at vi er sikker på at vi ser et virkelig representativt resultat for forsøket når det rapporteres. Ville jo vært kjedelig å få et litt svakt resultat nå, som kunne gjøre at momentet i aksjen ikke blir så bra som det kunne blitt.
Har du, eller andre, noen tanker om dette?
PS
Som en anekdote over min skepsis kan jeg kort fortelle om et fond jeg jobbet med for lenge siden som skulle innføre en Value-at-Risk modell for aksjeporteføljen. Den var utviklet av noen med matte og statistikk på PhD nivå og prøvekjørt i flere måneder på en relativt bred portefølje, og andre fond i flere år. Så når den gikk “live” møtte vi på dag 2 en event markedet som modellen anså som 1 av 20.000, og fondet gikk på en smell vi trodde ikke var mulig. Dette var for øvrig etter Long Term Capital kollapsen og vi trodde modellen hadde tatt “lærdom” av de feilene de gjorde der
