Oi, det gikk fort. Når godkjente du skattemeldingen?
Forøvrig tok AI-en først hunden og gjorde den til en gammel mann så godt den kunne. Hvis man vil se et monster ligger den i AI-tråden 
23.3. hadde kun 1 endring pendlingen jeg gjør hvert år. Fikk den 23 og leverte den 23. Så leverte jeg konas samme dag ettersom det spilte inn stod det.
Wow, det var raskt levert. Får sjekke om jeg får mitt også snart da. Hadde 0 endringer her.
5 Likes
«Lovende utvikling
Femårs-overlevelsen for pasienter som er diagnostisert med lungekreft, er i dag på 33 prosent for kvinner og på 26 prosent for menn, mot henholdsvis 12 og åtte prosent i 2000.
– Det har vært en rivende utvikling innen behandling av lungekreft de siste årene, med blant annet immunterapi og målrettet behandling. Nå kommer det også nye behandlinger som for eksempel terapeutisk vaksinebehandling, der Norge har vært gode, sier Brustugun, som forteller at det foregår flere studier på nettopp denne typen behandling, både studier som styres fra Norge og foregår i Norge.
Norge har dessuten utviklet selve vaksinen som benyttes i disse studiene. Brustugun leder blant annet en studie som ser på kombinasjon av vaksinen UV1 og immunterapi som kan forbedre fremtidsutsiktene for disse pasientene ytterligere.
– Det er litt gøy at det er Norge som har utviklet selve medikamentet, sier Brustugun.»
Dette gjelder LUNGVACC-studien, som er Ultimovacs sitt femte Fase II-studie.
52 Likes
Eller ser han lykkelig forventningsfull ut…? Er dette en mann som har fått beskjed om de 70 eller ikke? Noen som lager en poll?
Neida!
1 Like
Når det gjelder lungekreft og lungvacc-studien, vil jeg trekke frem grafen (SITC, 2019) som gjorde meg interessert i ultimovacs. Det er lavt antall pasienter, men påfallende god overlevelse blant pasientene som fikk høyest dose UV1. Håper vi kan se liknende resultater i lungvacc når den tiden kommer!
17 Likes
Han er ikke nervøs en plass der det ut som. Går med mobilen og koser seg. Nyter hvert minutt uten at den ringer om 70 events:sweat_smile:
Så gøy at Jens Bjørheim promoterer «frihet under ansvar», for et slikt regime fordrer jo at man leverer selv om man gjør det på sin måte.
Sagt på en annen måte; man stiller ikke opp i avisen hvis man ikke vet at man leverer på innsats (rekruttering) og resultater ( det vi alle venter på).
6 Likes
3 April på mandag. Hvor langt skal vi før ekspertene syntes det er bankers i initium og nipu?
Som ekspert vil jeg si at det dette er en bankers påske.
1 Like
E24# Bioteknologisektoren på Oslo Børs: – Det kommer til å bli brutalt
Bioteknologisektoren prises på tro og håp om fremtiden. Her er ekspertenes råd til hvordan navigere i sektoren i urolige tider.
Venter nyheter
Holom i DNB er ikke veldig optimistisk til bioteksektoren generelt på kort sikt.
– Men det er noen som er godt finansiert. Som Ultimovacs og Nykode.
Blant alle bioteknologiselskapene på Oslo Børs, er det Ultimovacs Holom mener er det klart mest spennende om dagen.
– De kjører fem fase to-studier, og to av de studiene vil vi få data fra dette halvåret. Disse dataene kan nå komme når som helst.
Analytikeren peker på at studiene til Ultimovacs er randomiserte, som betyr at det er en gruppe som får legemiddelet, og en gruppe som ikke får det.
– Det betyr at vi vil få gode svar på om dette virker eller ikke. For selskapet som har holdt på helt siden 2011, så er det klart at det aldri har vært en mer spennende tid enn det er nå. Vi opplever også stor interesse for dette selskapet globalt, og spesialistinvestorer fra hele verden er spente på dataene.
I desember i fjor meldte Moderna og Merck om lovende resultater i en fase 2-studie hos pasienter med malignt melanom, eller føflekkreft, som er en av pasientgruppene Ultimovacs også tester på nå.
– Da data fra denne studien kom, økte Moderna sin markedsverdi med 12 milliarder dollar, sier Holom.
Ultimovacs er, ifølge Holom, finansiert til midten av 2024.
– Men om de kommer med gode data nå, vil de ikke ha problemer med å hente penger.
– Penger på bok
Også Nykode er en favoritt hos Holom. Selskapet har noe de fleste andre biotekselskaper på Oslo Børs ikke har: En solid kasse.
– De er i en veldig sterke pengeposisjon, med over to milliarder kroner på bok etter at deinngikk et godt partnerskap høsten 2020 med Genentech, et datterselskap av Roche.
I likhet med Ultimovacs, er det også her ventet nyheter i løpet av første halvår i år. I tillegg til immunterapi til behandling av kreft, har Nykode også studier som går på behandling av infeksjoner og autoimmune sykdommer.
– Mest sannsynlig kommer det noe nytt fra dem før sommeren i form av spennende data. Jeg tror kanskje det kan komme i mai eller juni.
Bankkrise ødelegger markedet
Styreleder i Ultimovacs, Jonas Einarsson, er administrerende direktør i Radforsk Investeringsstiftelse, som er Radiumhospitalets investeringsportefølje.
– Med styrelederhatten på kan jeg bare si at vi tidligere har guidet på at Ultimovacs vil legge frem resultater fra to fase II-studier i løpet av første halvår 2023.
Også Einarsson merker at ikke investorenes penger sitter løst nå.
– Det er fryktelig vanskelig å hente penger i disse dager. Man ser lys i enden av tunnelen innimellom, men så smeller det til med bankkrise eller noe annet. Det er vanskelig.
I likhet med Holom, peker også Einarsson på at mange selskaper tyr til andre typer finansiering.
– Internasjonalt er det mange som nedbemanner nå i påvente av bedre tider.
Venter oppkjøpsraid
Han peker imidlertid på utsikter til større oppkjøps- og fusjonsaktivitet i sektoren.
– Om vi ser litt på lengre sikt, vet vi at det kommer en bølge av dealer i bioteknologi. Det er fordi de store farmasiselskapene sitter på veldig mye penger som de må sette i arbeid.
Einarsson peker også på at de store farmasiselskapene vil jakte nye medikamenter.
– Den første bølgen av immunterapi kom i 2011. Mye av dette går ut på patent de neste tre-fem årene. Det betyr at selskapene vil miste mye inntekter som de må erstatte med nye produkter.
Dette gjør at Einarsson venter stor aktivitet i markedet de neste årene, enten i form av samarbeidsavtaler, lisensavtaler eller oppkjøp.
– Men om dette skjer nå, om tre måneder eller tre år, det vet jeg ikke.
Einarsson trekker frem det franske farmasiselskapet Sanofis kjøp av diabetesselskapet Provention Bio for 2,9 milliarder dollar tidligere denne måneden, som et tegn på at aktiviteten er i gang. Også Einarsson merker at ikke investorenes penger sitter løst nå.
– Det er fryktelig vanskelig å hente penger i disse dager. Man ser lys i enden av tunnelen innimellom, men så smeller det til med bankkrise eller noe annet. Det er vanskelig.
I likhet med Holom, peker også Einarsson på at mange selskaper tyr til andre typer finansiering.
– Internasjonalt er det mange som nedbemanner nå i påvente av bedre tider.
Venter oppkjøpsraid
Han peker imidlertid på utsikter til større oppkjøps- og fusjonsaktivitet i sektoren.
– Om vi ser litt på lengre sikt, vet vi at det kommer en bølge av dealer i bioteknologi. Det er fordi de store farmasiselskapene sitter på veldig mye penger som de må sette i arbeid.
Einarsson peker også på at de store farmasiselskapene vil jakte nye medikamenter.
– Den første bølgen av immunterapi kom i 2011. Mye av dette går ut på patent de neste tre-fem årene. Det betyr at selskapene vil miste mye inntekter som de må erstatte med nye produkter.
Dette gjør at Einarsson venter stor aktivitet i markedet de neste årene, enten i form av samarbeidsavtaler, lisensavtaler eller oppkjøp.
– Men om dette skjer nå, om tre måneder eller tre år, det vet jeg ikke.
Einarsson trekker frem det franske farmasiselskapet Sanofis kjøp av diabetesselskapet Provention Bio for 2,9 milliarder dollar tidligere denne måneden, som et tegn på at aktiviteten er i gang.
– Tror du de store farmasiselskapene vil se til Oslo Børs for mulig oppkjøpskandidater?
– Det kan skje, sier Einarsson, som mener det er flere selskaper hvor det ventet spennende datapunkter, i form av oppdateringer fra studier og lignende.
Spesielt ventes dette fra Nyode og Ultimovacs, to av selskapene i Radforsk sin portefølje. Einarsson er som allerede nevnt styreleder i Ultimovacs.
Einarsson sier «alt» nå dreier seg om å komme med positive kliniske data fra studier.
– Det som gjelder for selskapene nå er å få finansiering frem til neste gang man kan komme med gode nyheter til markedet. Enten gjennom avtaler med et stort selskap, eller at man kan hente penger andre steder.
Mens man i 2019 og 2020 kunne hente penger bare ved å vise til at man hadde kommet videre i utviklingen av selskapet, kreves det nå at selskapet legger frem gode kliniske data for at en investor skal gjøre en større investering.
– Det er ingen tvil om at det er finansrisikoen som dominerer i dag, sier Einarsson.
– Det er også datarisiko i dagens selskaper, men det er noe investorene allerede vet.
Oppstart av studie
Også CEO Per Walday i Exact Therapeutics merker at det er vanskeligere å skape investorinteresse i dagens børsklima.
– De fleste investorene er mer tilbakeholdne med pengene sine for tiden, sier Walday.
Exact utvikler teknologi en ny ultralydbasert teknologi so handler om å få legemidler levert til riktig sted inne i kroppen, såkalt drug delivery.
Under coronapandemien stoppet den kliniske utviklingen i selskapet opp fordi fase 1-studien deres måtte settes på pause. Pausen ble brukt til å oppgradere ultralydutstyret og studien ble åpnet opp igjen nå i februar. Tirsdag forrige uke markerte selskapet en relansering av selskapet med ny organisasjon og meldte samtidig om «oppløftende» data fra studien.
Exacts teknologi handler kort fortalt om å bruke ultralydteknologi for å danne bitte små bobler i de aller minste blodårene vi har i kroppen, som så brukes til målrettet levering av legemidler.
Selskapet har flere sterke investorer på eiersiden, blant andre Stein Erik Hagens Canica, Sundt-familien og investeringsselskapet til den Stavanger-baserte Veen-familien.
– Vi er finansiert et stykke inn i 2024, med nok penger til å gjennomføre de planene vi har i dag, med utvidelse og ferdigstillelse av fase 1-studien.
Selskapet ble i desember i fjor tildelt 16 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet for å se om deres teknologi kan øke effekten av immunterapeutisk behandling.
– Immunterapi er et område som virkelig vokser mye nå, men en utfordring er at det fortsatt er mange pasienter behandlinger ikke virker på, sier Walday.
8 Likes
Som tidligere brent barn i PCIB (og NANO), grøsser det fortsatt nedover ryggen når Walday-navnet dukker opp. PTSDen sniker seg atter inn på nytt igjen i dette jeg trodde skulle være et safe space. Kjenner også igjen engasjementet jeg hadde da denne gangen når jeg presenterer dette caset for andre, men alle gode ting er kanskje tre, this time is different osv 
Har et spørsmål som har gnaget litt, som jeg håper en av de eminente skibentene her inne kan svare på. Har lett både her, på Fundamentaltråden og ellers, men klarer ikke finne svar på det (regner med dette er fundamentalt for randomiserte kliniske studier).
Siden dette er et randomisert eventdrevet open label-studie, hvordan har de sikret at rekrutteringen til den eksperimentelle- og kontrollgruppen er mest mulig like? Er det så enkelt som at ca annenhver pasient går inn i de ulike gruppene? Poenget mitt er at det i teorien kan være en risiko for skjevfordeling dersom f.eks de 10 første rekrutterte pasientene har fått UV1, og det er en større andel i kontrollgruppen blant de siste av de 154 rekrutterte pasientene. Det vil da i så fall være større sjans for at flere i UV1-gruppen dør eller har progresjon, og derfor utgjøre en ‘urettferdig’ stor andel av de 70 eventene.
Sikkert kronglete formulert, men håper dere skjønner poenget. Takknemmelig for svar
5 Likes
Hei,
I randomiserte studier bruker man det man kaller for Interactive Response Technology (IRT) som sikrer randomisering og håndtering av medikament.
Helt konkret er dette programvare, webbasert (IWRS) eller telefonbasert (IVRS), som CROet setter opp og hver gang senteret har en pasient som oppfyller inkl/eksl-kriteriene så vil studiesykepleier bruke IRT som igjen vil fortelle sykepleier hvilen arm pasienten skal randomiseres til og nummeret på pakken medisin pasienten skal behandles med. Det siste er viktig fordi man ønsker å tracke nøyaktig hvilken sprøyte eller pille hver pasient får.
En slik randomisering kan være 1:1, 2:1, 3:1 osv dvs hvilket forhold man ønsker. Randomisering kan også skje som en blokkrandomisering ved at neste X antall pasienter randomiseres til en arm via IRT. I pragmatiske, real world eller store fase 4 studier eller megastudier med feks >10 000 pas kan man også ha randomisering på senter nivå (alle pas fra senter NN kommer i en viss arm).
IRT teknologien sikrer at det ikke blir noen skjevfordeling da dette er totalt random, det eneste man sikrer er at man får fordelingen (feis 1:1) som protokollen spesifiserer og man har kontroll på medisinregnskapet (hvem fikk hvilken pille/sprøyte).
13 Likes
Har du investert i exact therapeutic?
Ti ville hester kunne ikke fått meg til å følge den bakvendte kong Midas til nye eventyr
7 Likes
Kunne blitt en real påskekrim det, hvem fra TI var det som tok PW av dage? «Morderud» ville nok tidlig havnet i søkelyset gitt i innleggshistorikk og brukernavn 
1 Like