Men om INITIUM avlesning er negativ har TET noe å si?
Selvfølgelig. La oss si UV1 skulle feile bredt, så har selskapet en plattformteknologi i bakhånd som kan være svært attraktiv for aktører som ønsker en innovativ plattform for utvikling/test av assets med liten/ingen tox, samt det som kan være en genial leveringsmekanisme. For alt vi vet kan det komme utviklingavtaler på TET før eventuelle fremforhandlede avtaler på UV1 som følge av gode data.
La oss tenke litt høyt, igjen…
TET representerer en teknologi for å indusere en relevant immunrespons i pasienter uten for kjipe bivirkninger. Det er en teknologi som består av et konstrukt av giften fra tetanus-bakterien “blandet sammen med” peptider (som er target kroppen skal bli lurt til å gjenkjenne). Fordi alle i den vestlige verden er vaksinert som barn mot tetanus, og fordi effekten er VELDIG bra, forventer selskapet at man skal kunne ta en liten oppfriskningsdose (Boostrix) mot tetanusvaksinen og så TET-sprøyten.
Dette henger sammen med tidlig-fase-programmet Ultimovacs har lyst til å begi seg ut på, og for det trenger de en teknologi som er sikker, og som gir langvarig effekt. De har tatt en sjanse på TET-teknologien, og om ikke mange månedene har vi svaret på om de relevante t-cellene/b-cellene skapes.
Vanlige vaksiner induserer T-celler - hhv CD4 og CD8 dreper-celler. Ultimovacs - som et ledende vaksineselskap - ønsker å ta det et skritt lenger, nemlig å også indusere B-celler som igjen vil lære opp makrofager, NK-celler mm i å gjenkjenne target. Vi kan være vitne til neste steg i kreftvaksine-teknologien, og det atpåtil med rykende ferske fase 1-data fra TENDU om ikke lenge.
Som @h3nk1 sier - det er ikke ulogisk at noen skulle ta en sjanse på denne teknologien dersom dataene fra TENDU er spennende, og et annet vaksineselskap på OSE har vist oss hvor mye en deal på leveringstech som induserer riktige t-celler kan være verdt… $NYKD.
Sånn sett har selskapet to teknologier som er delvis uavhengige av hverandre:
- UV1 blir til nå brukt i kreft med spredning, som er noe av det vanskeligste området og der man forventer minst effekt.
- TET er beregnet brukt i tidligere stadier av kreftsykdom - helt fra adjuvant setting (etter operasjon) til profylaktisk setting i pasienter med høy risiko for kreft.
UV1 utelukker ikke TET, og TET utelukker ikke UV1.
Med UV1 har Ultimovacs fem fase 2-studier gående, hvorav 2 leser av innen uker/måneder og de tre neste kommer de neste årene. INITIUM går i føflekkreft med spredning, en indikasjon hvor immunterapi har vist gode resultater tidligere og hvor man “i hvert fall” bør se effekt om det fungerer å vaksinere med UV1.
NIPU går i andrelinje mesoteliom etter progresjon etter kjemoterapi - en indikasjon med særdeles kort forventet levetid og høy unmet need . Denne forventes å lese av kort tid etter siste pasient er innrullert (og enda kortere nå som det drøyer litt med siste pasient) En gladnyhet rundt NIPU er artikkelen om pasienten som fikk effekt i kontrollarmen, en indikasjon på at mesoteliom i andre linje er immunterapisensitiv. Jeg justerte “LOA” litt opp på den kunnskapen.
De siste ukene har Moderna og Merck lansert et fase 3-program med PCV (personalized cancer vaccine) + Keytruda, og Moderna skryter av at de har 180 milliarder NOK i pengesekken klar til å bruke på kliniske studier…
Er det noen som tror at Bristol Myers Squibb, Roche, Pfizer, AstraZeneca, Takeda og resten vil sitte stille å se på at Merck får bevege seg helt alene inn i fremtiden? Om man skal tro spådommene om markedsstørrelsen så vil den øke noe vanvittig de neste 10 årene, fra allerede vanvittige ~250 milliarder NOK
Hva er en fase 3-ready asset verdt i dette spacet da?
- Rasjonale til å kombineres med alt som ekspanderer eller slipper t-celler inn i TME (tumor micro environment)
- lav kost
- enkel administrasjon
- lite tox
Jeg vet ikke, men det høres ikke lavt ut. Det mest sammenliknbare er den drøvtygde dealen mellom BMS og Nektar Therapeutics på utvikling av BEMPEG - men som @Roc sa, den er en outlier på grunn av at BMS var i en god posisjon da. På den andre siden så er sjekkpunkthemmerne til BMS enda nærmere utgående patent nå, og UV1 vil etter readout ha 10x mer sikker data enn Nektar hadde på avtaletidspunktet.
Til sist; man må si noe om risikoen i utviklingen. Jeg liker å tro at jeg har et nøkternt syn på det meste, og at jeg er fullt klar over at signalene fra fase1-studiene kan være tilfeldigheter og at avansert kreft kan være for vanskelig å vise effekt i i en randomisert studie. Kanskje må man i adjuvant eller profylaktisk setting for å vise effekt i kreft, kanskje må man se på et større bilde og måle OS for å se hva en vaksine kan gjøre - men det kan også hende at UV1 vil slå ballen ut av parken og resultatene vil bli veldig gode. Det er umulig å vite, så vi må rett og slett bare vente å se.
Dette ble litt langt så jeg avslutter her. I neste episode skal jeg tenke litt høyt rundt hvilke scenarioer vi står ovenfor ifm rekkefølge av avlesningene av NIPU og INITIUM. Det er også litt spennende å tenke på, nemlig
Liten korreksjon til et ellers bra innlegg, @Fornybar. Vanlige vaksiner induserer vel B-celler og fører til antistoffproduksjon?
Ja, vanlige vaksiner, men kreftvaksiner har vel hittil stort sett vært fokusert på T-celler så vidt jeg har forstått
Så det er nok drivstoff til en rakett om alt dette tikker inn positivt i h1. Først initium. Deretter nipu og så positiv tet og deretter en partner avtale.
Om de tre tingene der går inn ja da har vi årets vinner på Oslo børs.
Ikke årets, tiårets vinner! En attraktiv teknologiplattform var også det Santaris Pharma satt med da det ble kjøpt av Roche i 2014.
– Interessen kan bli trigget av enten en teknologiplattform eller et forskningsprogram, eller begge deler og her har man altså alt. Smått utrolig at selskapet prises til kun 3.5 mrd.
Jeg er veldig bekymret for dette:
“når noe er for godt til å være sant” , så er det akkurat det det er…
Tro om man sa det samme om en terapi som sjekkpunkthemmere for 15 år siden?
Men av og til er det sant! F eks sjekkpunkthemmeres virkning for en del kreftpasienter… Eller overgangen fra et samfunn uten elektrisitet til et samfunn med elektrisitet. Osv Det er det som gjør det så spennende! Ingen vet før dataene foreligger, men fra tid til annen skjer det gjennombrudd på ulike fronter. Så er det skrevet mye her tidligere her som viser at det berømte «rasjonalet» bak UV1 ikke er tatt ut av løse luften; det er noen gode grunner til å håpe på effekt. Men de fleste som prøver på legemiddelutvikling feiler vel, så ikke rart om de aller fleste stiller seg tvilende inntil det motsatte er bevist. Men håp er det!
Nå har man sett positive signaler fra gv1001 og alle fase 1 studiene, totalt 84 pasienter.
Dette kan naturligvis være tilfeldig, jeg mener noen her en gang regnet på sannsynligheten for at resultatene kunne være tilfeldig?
Tror ingen har regnet presist på det, utover at det er forsvinnende lite sannsynlig at det er tilfeldig. Beste illustrasjonen hadde @polygon med et bilde av fire terninger, der nummer fire (UV1-103) fikk en kjerne av tungsten/wolfram etter vi fikk innsikt i biomarkørdataene.
Da er det bare å avvente data, da.
Jeg har gjort noen beregninger relatert til datausikkerhet. Jeg har da antatt at fordeling 41-29 er den sanne fordeling, altså fordelingen dersom antallet (n) var uendelig. Har så antatt at n=70 og at sannsynligheten (p) for å “trekke” kontrollarmen er 41/70=0.5857. Har så antatt binominal fordeling til å beregne sannsynligheten for forskjellige utfall.
Noen interessante resultater er da:
Sannsynligheten for eksakt 41-29 er 0.094, altså litt under 10%.
Sannsynligheten for 37-33 eller dårligere er 0.197, altså nesten 20%.
Nesten 20% sannsynlighet for 45-25 eller bedre.
Dette er altså resultater basert på binominal fordeling med p=0.5857 (utfra 41/70) og n=70. Jeg synes dette var overaskende resultater, med større usikkerhet både på nedside og oppside enn jeg trodde. Her kan flaks/uflaks spille en betydelig rolle. Det virker derfor rart på meg om dette er “game over” med en avlesning på f.eks. 38-32.
Fint om noen med bedre innsikt i caset og statistikk/sannsynlighetsberegning enn jeg kan kommentere, eventuelt korrigere.
@Boblegutten hadde noen fine frekvensplot han delte i chatten som viser hele sannsynlighetsspekteret du fikk i fordelingene 40/30 41/29 42/28
Får håpe det ikke er terningkast vi studerer i både eksperiment og kontroll.
Det der gir ikke mening tror jeg. For det første så er det ikke mulig å forestille seg at n er uendelig i denne sammenhengen, da pasientene er rekruttert på forskjellige tidspunkter og dermed har helt forskjellig sannsynlighet for å ha bidratt med en event. Det du gjør her vil da “røre sammen” denne haugen med fundamentalt ulike pasienter og trekke ut 70 stykker. At du da får så stor “usikkerhet” er ikke så rart. Det er rett og slett ikke så enkelt som dette, og jeg føler meg ganske sikker på at @ketilaaj sin metode og resulterende sannsynlighetsfordelinger er de riktige å forholde seg til.
Dette er kjernen i hvorfor tilnærmingen ikke gir mening. At du ender opp (stor) usikkerhet er gitt når pasientene behandles som «terningkast».
Ja helt klart at @ketilaaj sin metode og beregninger er mere riktige, meg de gir ikke svar på det jeg har forsøkt å finne ut av, hvilket er sannsynligheter for andre utfall enn det “sanne”. @ketilaaj gir konfindensintervaller (5-95%), men ikke det jeg forsøker å finne ut av.
“Det sanne” i denne sammenhengen er HR, altså hvilken forskjell det er i sannsynligheten for at en pasient i eksperimentell gruppe skal få progresjon i forhold til i kontrollgruppen. HR er altså det samme som UV1 sin effekt, og eventfordelingen er et resultat av vaksinens effekt og den tid det har gått siden pasienten ble rekruttert.
Eventfordelingen er altså resultatet, og ikke “det sanne”.
Hvis alle pasientene hadde blitt rekruttert samtidig, og man leste av på et gitt tidspunkt og man visste vaksinens effekt, så ville din metode gitt mening.
OK, jeg forstår vel delvis hva du mener. Med “det sanne” mener jeg (dersom uklart) at man visste vaksinens effekt, som du skriver.
Jeg trillet en terning i dag og den endte på 4, det er mitt bidrag i sannsynlighetsdiskusjonene som herjer tråden.