Men altså, nå ser vi bare bakover. Det er selvfølgelig sikkert noe læring igjen der. Imidlertid er det lite vi får gjort med alt som har hendt, dessverre.
Det er det som kommer til å hende som er interessant nå. Og om noen dager sitter vi nok igjen med en litt større forståelse av hva pokker som hendte i INITIUM. Jeg – personlig – tror ikke vi kommer i nærheten av sannheten. Kanskje ikke noensinne. Men vi kommer nok nærmere.
For det første så får vi KM-plot. Personlig håper jeg på kryssende plot hvor UV1-armen faller før kontroll, men så etterhvert krysser og går markert over og forhåpentligvis sprer seg (bittelitt) fra kontrollarmens plot. Dette er rett og slett fordi det er dette plottet som i høyest grad sannsynliggjør abnormal kontrollarm, men likevel funksjon av UV1, samt muligheten for at HR ville blitt mindre rævva om de hadde fortsatt å kjøre studien. Har litt lite tro på akkurat dette, for om så hadde vært tilfelle, så hadde vel ikke U valgt å avslutte studien, slik de valgte.
For det andre får vi konfidensintervall. Det betyr at vi får kvantifisert hva sjansen for en type II feil faktisk er, og ikke bare grove beregninger (av typen jeg har kommet med) for dette. Tidligere har vi bare brukt NIPU PFS-plottet fra BICR, HR 1,01 og klistra det over på INI’s HR 0.95. Jeg tenker at KI i INI faktisk kan være bredere enn ved NIPU PFS, pga lavere antall events (bredt intervall betyr seff at flere “sanne” HR kan være under 0.8, 0,73, eller 0.6, alt etter hvor man vil måle fra).
Vi får antall events. Ev. så teller noen i KM-plottene. Hvis man håper på “mat” til å trekke INI-tallene i tvil, så er jo lavere, jo bedre, når det gjelder dette. Usikkerheten blir jo større om vi er på 56 enn 66.
Vi får vel vite hvilke pas. som er inkludert, forhåpentligvis. Det vil mest sannsynlig matche CM067 bra, rent numerisk (flest stage IV, noen stage III b-d), men om det er en overvekt at stage III, så betyr jo det noe, selv om det er nærliggende å tro at den store store fuckupen her er at grensa mellom uopererbar og opererbar har flytta på seg siden CM067, og at dette på en eller annen måte har resultert i at friskere pasienter enn forventet har blitt innrullert i studien. Og det vil vi vel neppe få noe godt svar på. Bortsett fra om USA-pasientene av uforståelige grunner skulle gjøre det veldig mye bedre enn alle andre, så kan det ligge noe der (i så fall har kanskje amerikanske leger inkludert pas. / grensetilfeller som ikke skulle være med, det kan jo være et resultat av helseforsikringer og helsesystemet der borte, sjekkpunkthemmere er jo koko dyre).
Vi får vite sensur. Carlos sa vel på det investormøtet hos Redeye rett før I-dagen at det ikke var noen issues med retention. Så vi får vel anta at det er “normalt” (12-15% frafall). Men om mange er sensurert så forklarer jo det den trege progresjonen i studien. Det beste er lav sensur, som igjen sannsynliggjør abnormal pasientpopulasjon.
Det hadde vært greit om det kom noe om Covid, men det gjør det nok ikke. Altså, covid kan fort ha påvirka, men ikke nødvendigvis på måtene vi ser for oss. F.eks kan man se for seg at i en “normal” verden, som den CM067 gikk i, vil kanskje flere pasienter leve på en måte som gjør at de får raskere PFS? At immunsystemet deres (og dette er jo en veldig immunresponsiv kreftform) f.eks kanskje blir belastet hardere, og derfor slites mer ut, og at dette gjør at kreftsvulstene kan vokse raskere, mens under Covid så fikk immunsystemet “fred” til å “bare” jobbe med kreft? Hvem vet? Ikke jeg ihvertfall.
Og så er det seff – som også poengert av andre tidligere – en ganske så enkel forklaring om at leger har blitt litt flinkere til å holde folk på behandlingen enn før, og kanskje pas. var litt friskere.
Det blir interessant hva (om noe da) / hvilke forklaringer som blir lagt vekt på i Chicago.
INITIUM er en fuckup uansett. Spørsmålet er bare om det er pga at UV1 ikke virker (i hele tatt, ev. ikke i melanoma), eller om det nå vil komme fram info som kan bidra til å sannsynliggjøre at det er andre årsaker som har spilt inn her og forårsaket det begredelige resultatet.