En ung mor mister sønnen sin i en grusom bilulykke. Bilen har tilsynelatende kjørt av veien i en slak sving på tørr asfalt, bremsesporene er ikke lange, og bilen har jaggu meg også trillet rett gjennom autovernet og ned en fjellside. Bilen er totalvrak.
I begravelsen kommer vennene til den tragisk forulykkede unge mannen for å kondolere til moren.
Kompis 1: Jeg prøvde å fortelle ham at det var hull i stoffet i baksetene, er ikke rart det endte sånn med sønnen din. Han burde stoppet de putene ass.
Kompis 2: Altså, sønnen din brukte måneder av tiden sin på å forsøke lære meg matematikk, og likevel fikk jeg bare 2 på eksamen. Han var en skikkelig dårlig lærer, jeg tror nesten han underviste meg dårlig i egeninteresse.
Kompis 3: Jeg har sagt i fra til ham mange ganger om at man ikke skal kjøre rett etter man har spist. Klart man kjører utfor når man er proppfull av Smash.
Kompis 4: Sønnen din skylder meg faktisk 500kr, gidder du vippse det til meg?
Kompis 5: Det er ikke måte på antall ganger jeg har fortalt ham å fylle tanken. Sånt skjer jo hver gang man kjører med tom tank.
Kompis 6: Jeg skjønte det kom til å gå sånn med ham: Opel Manta er en skikkelig dodgy bil [sønnen har en Toyota Avensis].