Jeg oppfatter det slik at aksjonærene viste massiv misnøye med den jobben som ble gjort forut for april 2016, tidspunktet da selskapet - øyensynlig takket være CEO Khans talenter ved forhandlingsbordet - endelig var i stand til å tiltrekke seg en profesjonell investorgruppe, til stor lettelse for et selskap som ifølge offisielle kilder hadde vært “unsellable” siden 2012.
Denne pengesterke investorgruppen - vant med å stille de tøffe spørsmålene - var deretter instrumentell i å styrke Khans stilling i selskapet(gruppens representant Foss inn i styret) og samtidig øke den allerede betraktelige mistilliten til den mangeårige lederduoen Wiik og Cardwell, noe som til slutt førte til at begge de sistnevnte forsvant ut av selskapet i desember 2016.
Den nye lederduoen ved Khan og Foss har siden hatt 18 måneder på seg til å levere konkrete resultater.
Imidlertid virker det som om både ledelse og aksjonærer er skjønt enige om at denne perioden i stor grad ble sabotert av Wiik og Cardwells søksmål, og at mangelen på fremgang i stor grad skyldes at WR måtte bruke verdifulle ressurser på å forsvare seg mot anklager rettet mot både selskap og enkeltpersoner.
I årsrapporten blir det likeledes påstått at kontroversene i 2017 har skadet selskapets anseelse i bransjen, noe som visstnok har bidratt til å vanskeliggjøre sentrale forhandlingsprosesser.
Sånt sett nyter selskapets nye ledelse - foruten den grunnleggende tilliten - også en god del sympati fra deres aksjonærer.
Det aksjonærene uansett har å forholde seg til nå, er det faktum at WR nylig har gitt seg selv en deadline på fire år mht å nå pre-produksjon på den første Morgan Kane-filmen( også film nr to visstnok - “if that is possible”).
Spørsmålet blir da om aksjonærene er fornøyd med den jobben som er blitt gjort frem til den tid.
Snakkes om fire år.
fant et gammelt intervju :