Etter jeg solgte meg ut på teknisk rekyl + Teigland/Investornytt-pumping, sjekket jeg tredje største “aksjonær”, som er en DNB-konto jeg har nevnt tidligere (den består sikkert av flere forskjellige aksjonærer), og så at det nå faktisk var en god stund siden det var slutt på at beholdningen minket. Jeg burde jo sjekket FØR jeg solgte, men det husket jeg ikke på … Anyway, den er på stedet hvil nå.
Jeg ble deretter sittende å kikke på ordreboka, og det fremstod som for lite salgspress, og jeg klarte ikke å følge planen og klarte ikke å holde følelsene utenfor, og endte opp med å kjøpe meg inn igjen tidligere enn planlagt.
For å være helt ærlig, er jeg veldig ambivalent. Jeg ønsker ikke å være ute (fordi markedsverdien er for lav), og ønsker ikke å være inne (fordi jeg har brent meg for mange ganger og sliter med å ha tillit til Olin). Jeg ønsker å være kortsiktig, og jeg ønsker å være langsiktig. Jeg tror det går i dass, men frykter det går til himmelen.
Så, akkurat nå er jeg inne igjen.
Det er så fordømt vanskelig å holde hodet kaldt og følelsene utenfor når det gjelder et selskap jeg tidligere har investert så mye av min tid over mange år. Hadde det vært et hvilket som helst annet selskap, hadde jeg ikke hatt problemer med å holde meg til en plan, holde hodet kaldt, og være objektiv.
Edit: Grunnen til at jeg brukte ordene “ute for godt nå” med mindre vi havnet endel lenger ned, er fordi jeg antok det var store sjanser for at kursen ville gå videre opp og ikke gå tilbake til nivået jeg satt meg som target, og jeg har et prinsipp om ikke å kjøpe tilbake på høyere kurs enn jeg har solgt, og da hadde jeg altså vært ute for godt dersom det hadde skjedd.