Nå tegner jeg med veldig bred pensel her, men den store forskjellen er vel offentlig vs. privat helsevesen. Eller, for å si det sånn: Mangel på priskontroll / forhandlingskraft i USA. I de fleste europeiske land må pharma forhandle direkte med staten. Her til lands forhandler Sykehusinnkjøp HF om prisene med pharma, og så tar Beslutningsforum avgjørelsen (ca. 500 dager etterpå 
) Mener sistnevnte at medisinen ikke er verdt det den koster, så dekker ikke staten behandlinga. Eksempel:
Hadde USA innført en tilsvarende ordning (føderalt innkjøp), så kunne de sikkert forhandla fram mye bedre priser enn de har nå, sikkert bedre enn mange europeiske land.
Men som du ser ut i fra Donald Trumps bølling med Big Pharma og mellomleddene for å få ned prisen, det har USA ingen intensjon om å gjøre. I stedet forhandler pharma med PBMs (pharmacy benefit managers), private forsikringsselskap (helseforsikring dekket gjennom jobben koster i snitt 250k for en familie i året i USA…), eller i noen tilfeller Medicare.
tl;dr: Det er mange som skal tjene penger på helsa di i USA, i Norge er det ingen som skal tjene penger på helsa di (selv om foretaksmodellen later som det er sånn da).
Kursmål fra forskjellige analytikere
Konsensus