Siden «oppfinnerne» av PD-1 hemming Gordon Freeman fra Dana-Farber og Arlene Sharpe fra Harvard ønsket at dere forskning skulle bli allemannseie utlisensierte de sine nøkkelpatenter rundt PD-1 hemmerne ikke-eksklusivt til flere selskaper dvs MSD, Roche, BMS, Novartis, Boehringer etc. Dette er bakgrunnen til ar det er så mange konkurrerende PD-1 hemmere i markedet. På grunn av dette ligger nok fremtiden i å finne de optimale kombinasjonene for ulike cancere, dvs Roche forsøker å finne legemidler som viser god effekt med deres PDL-1 hemmer i en spesifikk cancer mens BMS, Merck etc gjør det samme i en annen cancer. Fremtidig cancerbehandling vil i stor grad bli styrt av hvilke kombinasjonene som har vist effekt i hvilke indikasjoner.
Som ved kardiovaskulære (hjertesvikt) og metabolske (diabetes) indikasjoner hvor man legger på 3-4 ulike legemidler på toppen av hverandre så vil nok moderne cancerbehandling også i stor grad være preget av legge på flere ulike sykdomsmodifiserende legemidler i kombinasjon med hverandre. Dette gjøres selvfølgelig allerede i dag, men fremtiden blir nok enda mer preget av spesielle kombinasjoner ut basert på evidensen generert. Dette gjelder også ulike modaliteter, så å få to ulike antistoffer kombinert med en vaksine eller lite molekyl er nok ikke noe problem så lenge fordelene oppveier ulempene.
Å amende en fase 3 protokoll pga nye guidelines eller ny SoC i en pivotal RCT er mulig hvis dette blir etisk nødvendig/regulatorisk påkrevd.
Personlig anser jeg ikke den store risikoen i at UV-1 skal få en konkurrent og bli spilt ut på siden. Er mer viktig at pågående studier viser den effekten vi håper og forventer.
Noen løse usammenhengende tanker…