Som veldig mye i livet så er ting forskjellig på mikronivå og makronivå.
Utsagnet om at «samboeren min har 11% lønnsøkning» illustrerer det.
Og nei, jeg snakker ikke om at vedkommende har fått mer enn andre, jeg snakker om hvordan lønnsdannelsen fungerer.
Tenk deg en bedrift som har 100 ansatte og 150 millioner i lønnsutgifter. I den bedriften starter man på 250 000 i lønn, og ender etter 20 år på 2 000 000 i lønn, og har den lønnen neste 20 år.
Alle i bedriften har samme lønnskarriere, og er like lenge i bedriften, fra de starter som velutdannede folk som 25 åringer til de går av med pensjon som 65 åringer.
I snitt har folk i denne bedriften 5,3% real-lønnsvekst hvert år.
Men siden man blir veldig mye flinkere per år første 20 år enn siste 20 år så stiger alle fra en kvart million til 2 millioner på 20 år, og forblir på 2 millioner siste 20 år, slik at folk i denne bedriften har 11% reallønnsvekst hvert år i 20 år og null vekst de påfølgende.
Så til poenget
Og vi antar 0 inflasjon for å bedre illustrere.
Denne bedriften har 150 millioner i lønnsutgifter i evig tid fordi lønnssystemet fungerer som en rulletrapp; folk kommer inn i bunn, og går ut i toppen.
Eksemplet mitt er rulletrapp i 20 år og deretter rullebånd i 20 år.
Mao lønnsmassen i bedriften er konstant.
Hvis man har utdannelse og er i 30-40 åra kan opplevd situasjonen mtp lønn være annerledes en makroøkonomisk virkelighet.
