Kan i Oslo nærmere 30tusen kvadraten, omtrent som i Sarpsborg
2 Likes
Det er en 2-roms. Det er et rom til, men det er uten vindu…
Denne koster knapt 6 mill, mange rom og mange vinduer, i Oslo.
Ja hvis man synes det er greit med ungdomskriminalitet, knivstikking, åpenlyst narkotikasalg osv utenfor stuedøra.
Begge de ligger på Stovner. Grei plass å bo så lenge man ikke har barn som skal vokse opp…
5 Likes
Oslo ligger bak snittet for Norge, i alt fra 1M (sesongjustert) til 10Y, er ikke det litt uvanlig ?(jeg følger ikke med på boligpriser).
Og innad i Oslo er det de dyrere bydelene som har den dårligste utviklingen, av det lille jeg sjekket - fant ingen god oversikt (Frogner +0, Vestre Aker -1,3, mens f.eks. Stovner opp 3,1 % siste år.) Det kan jo tyde på at man når et tak for betalingsevne for de dyreste objektene?
Store forskjeller mellom regionene også
"– Størst vekst så langt i 2026 har Ålesund m/omegn og Tromsø med en oppgang på hele 10,9 og 9,7 prosent.
– Svakest utvikling i år har Tønsberg m/Færder med en nedgang 1,6 prosent, forteller Lauridsen."
1 Like
Mange barn som vokser opp på Stovner, her et bilde fra Haugen skole:
Og et stilistisk bilde fra Oslo kommune, som viser hva slags barn som bor på Stovner og hvilke verdier de har.
Man får mye for pengene på Stovner, 158 kvadratmeter rekkehus til 6 millioner, rett ved marka og gode skiløyper, og rekreasjonsområder.
2 Likes
Litt spesielt at de ikke har Pride-flagg når de har VM-feber. Er dette ment som innspill til fallende boligpriser, eller er det bare flettet inn noen snapshots fra Stovner?
Jeg har vokst opp der selv og vet alt om alle kvalitetene Groruddalen har å by på, dessverre vet jeg om mange av problemene også. Det er INGEN som gikk på mitt klassetrinn som er igjen der etter de fikk barn. Vi var kanskje heldige som fikk muligheten til å velge bedre.
Har en god venn som fortsatt jobber der, med barne ungdomspsykiatrien på Grorud. Det er stort sett verre en man tror / leser.
16 Likes
Skal man skjønne fremtidens boligmarked så bør man se til Sør-Korea, og til Sør-Afrika, de to landene illustrerer 2 viktige trender, hvorav begge går hånd i hånd, også i Norge , og i Oslo.
Trend 1, folk får færre og færre unger, der viser Sør-Korea vei. Det blir for dyrt å opprettholde infrastruktur, så boliger på landet og i mindre byer blir verdiløse, mens Seoul har blant de dyreste boligene i verden om man ser på hvor mange lønninger som skal til for å kjøpe en bolig.
Hvis det blir dårligere tider i Norge vil vi se samme trender, og steder mindre enn feks Haugesund og Kongsberg vil få utfodringer. Jeg nevner de stedene for selv om de er like store er de strukturelt forskellige. Haugesund er robust med hva havet kan by på av forskjellige arbeidsplasser, mens Kongsberg kan få en smell hvis feks man ikke lenger kan prioritere forsvar i valget mellom 3 dyre områder; forsvar, det grønne skiftet og velferdsstaten.
Sør-Afrika viser en annen trend, og det er intern segregering. Et eksempel er Cape Town, der det er klare skiller mellom hvor folk bor:
Og hvordan det ser ut der:
De som er litt eldre husker kanskje “the rainbow nation”:
Det er derfor det er ganske interessant at hvordan ting fremstilles i Oslo er ganske likt som the rainbow community på Stovner, selv om bildet bare viser hvite barn med regnbue-flagg.:
Men ser vi Sør-Afrika i dag så skjønner man at “bolig i Oslo” ikke nødvendigvis vil ha samme verdiutvikling fremover, hvis man tenker 10-20 år. Det er ganske relevant når man tenker på boligkjøp.
Oppsummert: skal man kjøpe bolig i Oslo så er Sør-Afrika greit å ha i bakhodet, og skal man kjøpe utenfor Oslo så er Sør-Korea, greit å tenke på.
På steder i Norge fra Bergen og Trondheim og nedover til småbyer bør man ha at bilde av både Sør-Afrika, og av Sør-Korea i hodet når man kjøper bolig, særlig hvis man tenker å “slå rot” der.
5 Likes
Det er jo en del det da 
Blir fort 30 000 kr i boligutgifter per måned om man ikke har veldig høy egenkapital
1 Like
Blir like dyrt selv om man er gjeldfri.
Trøsten er at vi har flott regjeringsbygg, stortingsgarasje, tenketanker, batterifabrikker, havvindmøller og raus politikerpensjon 🫤
7 Likes
Tjah 
Hvis du er gjeldfri og har en bolig som øker i pris, så må du evt regne på diff i alternativavkastning. Boligprisene har vel stort sett slått innskuddsrenten, så da må du over på aksjer med vesentlig høyere risiko for å få noe ut av det. Da må du igjen justere for risiko og ender kanskje opp i null? 
Ja, litt forskjell mellom lånerente og innskuddsrente, men som gjeldfri får man formueskatt.
Så, dyrt blir det uansett.
3 Likes
Det kan jo fort snu da, hvis rentene øker.
Hva mener du risikoen rundt boligprisutviklingen er? Vesentlig lavere enn aksjer med samme avkastning, er det du mener her?
Boligkrakket i 2008/9 førte til et 13,9% fall i boligpriser (fra beste Q til laveste Q)
Børskrakket i samme periode førte til et fall i OSEBX på 66%
Mao, større risiko for aksjer.
Å benytte en enkelthendelses prisvolatilitet som argument for at risikojustert avkastning er høyere i boligmarkedet enn i aksjer er litt snaut, men det kan godt hende at du historisk har rett altså. Ser jo også at du skriver gjeldsfri som er vesentlig her, mtp at et 14% drop i prisene med 10x giring som mange har i Norge wiper egenkapitalen.
Jeg kan godt i deg rett i at historisk er det riktig at bolig har vært bedre risikojustert. Men jeg tror det er strukturelle ting, som blir påpekt over her, som man må inkludere i risikobildet nå som man ikke hadde før. Feks at vi har en befolkning som ikke reproduserer seg selv, så mye av etterspørselen etter boliger helt tilbake til 1980 tallet til i dag i Norge er drevet av innvandring og ikke av befolkningsvekst som sådan (og hvor mye innvandring får vi fremover i Norge/EU?), megatrenden urbanisering osv. Er ikke dette ting som endrer bildet fremover vs historisk sammenligning?
2 Likes
Mye av verdiøkningen skyldes også at lånerenta de årene falt fra 15% til 2% og har nå snudd oppover igjen. I tillegg øker kommunale avgifter og vedlikeholdsutgifter.
Med tanke på befolkningsutvikling, renteutvikling og en tendens mot høyere beskatning av bolig tror jeg «gullalderen» for bolig (1992-2021) er over.
Fremover vil det å bo igjen bli en kostnad, ikke en kilde til velstand.
5 Likes
Det jeg sa var:
Mao, noe til ettertanke, jeg har ikke sjekket pris-dataene. 
1 Like
For en vanlig person er vel formueskatten forsvinnende liten?
La oss si jeg eier en gjeldfri bolig verdt 10 millioner.
Blir ikke da min formuesskatt 500 kroner i måneden?
Ganske mye billigere enn å ha gjeld. Eller regner jeg feil her?
3 Likes