Så han kunne bare brukt litt av sin egen tomt, men har brukt den biten til andre ting, så da ville han ha naboen sin tomt? 
Jeg synes summen som tomten skal kjøpes for virker latterlig. 25k for 125m2? Det kan vel umulig være markedspris? Også synes jeg det er drøyt å ta dette for høyesterett.
Hva med å utøke til båtplass, har du ikke plass til ordentlig brygge på tomten ja da kan du få naboens tomt
Lovene om rett til adkomst er ganske tydelig. Litt «play stupid games win stupid prizes» her.
Har sittet som grunneier hvor kommunen regulerte tiltak på tynt grunnlag (de hadde lyst å si ja uansett hva) uten veirett, og det juridiske hvis tiltaket ble regulert var ganske håpløst (for meg). Statsforvalteren satte heldigvis ned foten.
Er spent på hvilket areal på kartet han er tilkjent og hva slags tilbud som er gitt tidligere. Det har jammen noen fordeler at veirett ikke kan blokkere fornuftige tiltak også.
De hemlige bude er vel oftest meglers kusin eller svåger eller noe?
Nei det tror jeg ikke, men det er nok folk som er mer drevne i å kjøpe eiendom enn de fleste.
Synes det er fint med regler som gjør at vanlige folk kan konkurrere om boliger på litt mer like vilkår.
Familiefaren har hele tiden ansett tilkomsten til boligen som vanskelig, med en innkjørsel så smal at det ikke går an å snu. Det må derfor rygges inn eller ut.
Familjefaren kan oppenbart ikke kjøre bil og bør derfør få førerkortet indratt.
Ikke noen problemer der jeg bor (må rygge inn, eller ut), det er både bakke og 90 grader sving inn. Ikke noe ryggekamera.
Men så er jeg svenske og kjører italiensk bil og ikke noen tesla (som har ryggekamera, men som den ubruklige sjauføren likevel ikke klarer at fremføre).
Det har vært flere tilfeller av barn som rygges på i oppkjørsler som jeg kan huske. Dette kan godt være en fornuftig presisering av begrepet «veirett».
Det blir jo uansett et valg som selger kan gjøre, man må ikke godta budet. Hemmelig bud synes jeg er helt greit, bare å se bort fra slike bud om noen prøver seg, men greit å ha i verktøykassa når man selv skal kjøpe.
Neida, har selv kjøpt eiendom ved flere anledninger ved bruk av hemmelig bud. Effektivt i noen tilfeller. Men ingen liker det, og helt greit at det blir regler på det.
Trafikksikkerhetsmessig er det fint å kunne snu der du parkerer, men skjønner heller ikke hvordan de lander på 129 kvm. Jeg får til under 50 kvm for en romslig parkering som følger veinormalen N100.
Edit: og han kan jo få en bruksrett uten å måtte kjøpe arealet slik som han sannsynligvis har for veien i dag. For om du legger til arealet over, så blir det kanskje for 129 kvm ja.
Oppussingsobjekt, med litt hyttefølelse, men definitivt potensial hvis man bruker nok penger på det.
Røverkjøp!
Sparer 1 mill i året i formueskatt der 
Litt av en analyse 
Er spent på hvordan eiendomsprisene i strandsonen langs Oslofjorden vil bli påvirket av tilstanden i selve fjorden. Antar fritidseiendommer vil være spesielt utsatt.
Trolig kommer det et totalt fiskeforbud når forslaget har vært ute til høring. I deler av fjorden advares det mot å bade etter regnskyll. Og etter styrtregn kan man også lukte hvorfor.
“Havnespy” som opprinnelig kommer fra Japan, dekker stadig større områder på bunnen.
For de som er glad i å bruke sjøen, høres ikke en beliggenhet i strandkanten i indre fjord særlig attraktiv ut.
Men om formålet er å kunne sitte på plattingen med en tynn en, eller en ikke fullt så tynn en, og se solen speile seg i vannflaten, spiller tilstanden under overflaten kanskje en helt underordnet rolle.
Følger man med så er det stort sett veldig bra badevann i hele Oslo-fjorden, bortsett fra der elver kommer ut, spesielt Akerselva som har den største vann-føringen i indre Oslo-fjord (innenfor Drøbak) hvor veldig mennesker koser seg i vannet,
Man kan følge med her:
https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/badeplasser/
Hvis man tar 3 eksempler i nærheten av Akerselva (blå pil):
Bekkelagsbadet:
Det over er både et øyebliksbilde, men også slik det stort sett er, og har vært alltid mhp bådevannskvalitet; Sørenga er og blir dritt, men har også alltid vært det.
Dessuten, og dette har jeg svært god oversikt på siden jeg har vært på Oslofjorden året rundt i mange descennier; i perioder med mye regn blir det mye mindre sikt, enten av rent ferskvanns-silt, eller algeoppblomstring.
Vinter, vår sommer, høst, does not matter. Bare noen år siden det var krystallklart og veldig varmt i sjøen i juli.
Dette er et av de store problemene, og det kommer av at selv om det er bygget masse renseanlegg, så tar ikke renseanleggene nitrogen, hovedmaten for planter/alger. Visuelt, som i klarhet og sikt så ser fjorden ikke noe mindre innbydende ut enn på 70- og 80 tallet, ikke sikkert bedre enn 50 og 60 tallet når kloakk en fra byens innbyggere gikk rett ut i fjorden, men nitrogen-belastningen har nok aldri vært større.
Tenk litt på dette:
I indre Oslo-fjord kommer Akersleva og Lysakerelva it med et 2-3 kubikk i sekundet, og kanskje opp mot 20 når det regner veldig mye (Akerselva gir kanskje 25 kubikk når det er flomregn i en måned)
Men det er lite ift Lågen, Drammenselva, og Glomma, som i tillegg går gjennom masse landbruksland i i tillegg.
Generelt, og i det store perspektivet, er det vel Rhinen og lignende som tilfører nitrogen til algene.
Det som etter min mening har ødelagt Oslofjorden var de man gravde opp masse løsmasse fra havnebassenget og dumpet det “kontrollert” utenfor Malmøy-kalven. Ideen var at alt mudderet skulle falle rett ned. Det gjorde det ikke, det lett mudderet spredde seg i hele fjorden og la seg som et teppe.
Resultatet er at alt bunnliv er forsvunnet. Oslo er en super fiskfejord, for pelagiske arter som makrell. Man får tonnevis av makrell, men torsk, hvitting, krabber, tang, tare skjell etc har forsvunnet, som følge av beslutninger tatt av kommunepolitikere i samarbeide med statlige eksperter. Bunnlivet har vært i en nedadgående spiral etter det.
Andre statlige og kommunale beslutninger det aldri snakkes om er utallige sprengning av skjær, for å bedre skipstrafikken. På disse skjærene har det vokst ålegress, hjemmesteder for torskeyngel, og andre fisk som trenger steder å vokse opp.
Det er også et mye større press fra arter som er “hellige”, og jeg vet at ekspertene sier ikke betyr noe, men jeg tviler litt.
Det er feks vanvittig mye mer skarv, som spiser småfisk og yngel enn det var for 30 år siden, og for 30 år siden så jeg sjelden sel når jeg var ute på fjorden, når jeg er ut høst og vinter ser jeg det ca annenhver gang jeg er ute.
Man burde redusert bestanden av sel, selv om de er veldig søte, og tynnet ut skarven for en periode.
Jeg har faktisk en veldig god ide, som koster litt penger, men argumentet er at verdien å ha en klar indre Oslo-fjord full av fisk, ikke bare makrell er av stor verdi siden det er nesten 1 million mennesker (og boligeiere) som bor i nærheten og vil ha alt fra bittelitt til stor glede av det. Hear me out.
Indre Oslo-fjorden har kapasitet til å rense seg selv, men ikke alt det nitrogenet som kommer ut nå.
Og da er det 2 muligheter:
Siden nummer 1 er veldig vanskelig, har det vist seg i praksis.
Nummer 2 er det mulig å gjøre noe siden Oslo-fjordens relative lave kapasitet skyldes at det er en terskelfjord der vannmassene blandes kun vår og høst.
Husk at det er ikke arealet av fjorden som hjelper, men volument, mao selv om det er nok oksygen i de 10 øverste meterne, så mangler det masse oksygen i dypene, eller sagt på en annen måte; Oslo-fjordens topografi har ikke kapasitet til å være selvrensende på dagens utslipsnivå.
På dypet er oksyenet brukt opp på dagens utslippsnnivå av nitrogen.
Ideen er som følger; tilfør oksygen i dypet ved å skifte ut bunnvannet.
Borr en tunnel, som er 10 meter i diameter og pumper vann fra dypet i indre Oslofjord ut til utenfor Drøbak.
Poenget er at Indre Oslofjord inneholder masse vann, fordi den er dyp;
Men veldig mye av vannet er veldig fattig på oksygen (lav selvrense-kapasitet).
Men trenger hjelp til utskifting (manuell økning av selvrensekapsitet), fordi det er terskler i fjorden som hindrer naturlig utskiftning:
Indre Oslofjord er 360 kvadratkilometer
La oss si at snitt dybde er 50 meter.
Da innholder indre Oslofjord: 0,05 km*360 = 18 kubikkkilometer med vann.
Skal man skifte ut hele volumet i løpet av et år blir det 18/365 =0,05 kubikk-kilometer per dag, eller 50 millioner liter vann i døgnet, eller 578 liter i sekundet, ca 1/5 av Akerselva på normal flow, og 2-3% av på flom flow.
En tunnell på 10 meter kunne sannsynligvis lett skiftet ut oksynfattig vann i en rate flere ganger i året. Og man kunne selvsagt mettet med luftpumper vann i tunnelen med luft før det nådde utenfor Drøbak.
Kanskje et prosjekt på noen titalls milliarder, men veldig mange som ville hatt glede av en livskraftig indre Oslo-fjord.
Bare en vill ide jeg har, i en tid hvor det kastes penger ut av vinduet på alt mulig rart, så hvorfor ikke dette.
