Det stemmer ikke. Direkte bud skal også inn i bud journalen og megler kan informere andre interessenter. Man omgår bare budfrist regler.
Du tenker på hemmelig bud. Som også skal inn i budjournalen. Og kjøperen vil se det om kjøper blir en annen enn budgiveren.
Jeg kan ikke gi et generelt råd for hele landet da markedet er forskjellig fra sted til sted. Men her jeg er ville jeg kjøpt enebolig som ble bygget ca år 2000-2020 med alt man trenger på hovedplan. Altså minst 2 soverom, bad, vaskerom, stue og kjøkken på hovedplan. Men du må jo kjøpe det du trenger og har lyst på. Alt handler ikke om verdistigning 
Nok av folk i Danmark og Nord-Irland som ikke er i pluss siden de kjøpte bolig. Det stiger ikke bestandig, dessverre.
Det jeg tenker er at bankene kan finne på å øke renten fordi de får likviditetsproblemer.
Samtidig - hvordan kan man ha boligprisvekst, som i praksis er pengemengdevekst/inflasjon/boliglånsvekst – nyetablerte får jo ikke noen særlig reallønnsvekst fremover - og samtidig hevde at renten skal noe annet enn marginalt opp?
Har man 3MNOK i lån så vil hvert halve prosentpoeng i ekstra rente kun utgjøre, gitt at myndighetene ikke kvitter seg med gjeldsfradraget, rundt 1000 kroner. Norsk økonomi skal gå ganske mye bedre innen 2023 for at sentralbanken hever renten noe mer enn dét?
Kan ikke skjønne at reallønnsnedgang og boligprisvekst er en sunn kombinasjon over tid?
Mulig jeg formulerte meg uklart. Jeg tror ikke rentene skal opp (med mindre noe uforutsigbart skjer). Går bankene på mye tap fremover så vil ikke en marginøkning på rentene hjelpe de - til det er de altfor langt ute og kjører uansett (de har vel knapt 1/10 av utlån i egenkapital?).
Det kan være boligprisveksten fortsetter fordi pengemengdeveksten er utrolig stor for tiden. Går rentene ned eller holder seg her, og boliglånstilgangen ikke strupes av bankene, kan det være det fortsetter noe opp.
Men dunnolol. Skjer garantert mye interessant[1] i dette spacet fremover.
[1] https://en.wikipedia.org/wiki/May_you_live_in_interesting_times
Reallønnsnedgang ja, men er den lavere enn den økte kjøpekraften som følge av tidenes laveste renter? Boligmarkedet er en egen greie, føler for mange ser på det som et bilde av økonomien (noe det til en viss grad er, men mindre enn mange tror…)
Det er veldig veldig mange med trygge jobber som opplever betydelig økt kjøpekraft (på boligmarkedet).
Det er ikke gratis å låne penger selv med 1.5% flytende rente. Innskuddsrenten i bank er tilsvarende ned, eller mer. Mange selskaper har lønnsfrys eller ubetydelige økninger. Tviler på at totaliteten av parametrene sett under ett er positivt for den jevne lånekunde.
Lønnsfrys? Mener du permitteringer? Og hvorfor sammenligner du boliglånsrente med rente på innskudd/sparekonto? Dette handler om investering, risiko og evt avkastning. Sparing på sparekonto er ikke risiko, ei heller er det avkastning.
Dette har jeg mast om lenge. Dagens boliglånsforskrift bør skrotes. Kravet til 15% EK bør fjernes og erstattes med krav til andel fastrentelån i forhold til belåning. Med det mener jeg at jo hardere man strekker strikken dessto større andel av lånet bør være fastrentelån.
Hadde man gjort dette for en stund tilbake så hadde vi ungått det vi ser nå. Slik det er nå så gjør vi økonomien potensielt mer sårbar i fremtiden, samt vi holder mange utenfor eiendomsmarkedet…
Med lønnsfrys så mener jeg at lønningene står stille (ingen økning). Noen selskaper har sågar hatt “frivillig” lønnsreduksjon ut året fordi marginene er dårligere eller ordrereserver svinner.
Godt forslag med f.eks halvparten av nye lån som fastrentelån. Leste en artikkel fra 2008 om et par som hadde gått inn på 20 års fastrente på 5.8%. Det er de ikke ute av før om 8 år. Litt mindre nedside hvis man tar 2.20% over 10 år nå da.
Altså tanken bak forslaget er at man sikrer de som vil strekke strikken litt for langt ved å tvinge de inn på fastrentelån. Man får flytende på 1,5 i dag, mens 10 år fast ligger rundt 2,2. Da får solk selv velge hvor hardt de vil strekke strikken, men likevel være beskyttet mot egen finansiell idioti 
På den måten vil vårt boligmarked og fremtidig økonomi være litt mer robust.
Det andre problemet er at man i dag holder store del av befolkningen utenfor eiendomsmarkedet ved å kreve 15% EK ved første bolig. Den burde vert satt til 0 for primærbolig for alle. I tillegg til det så kunne man godt satt opp til 20% for sekundær bolig og 40% for resterende.
Slik det er i dag så beriker man noen få ved å nekte en stor del av befolkningen tilgang til å eie egen bolig.
Hva tenker forsamlingen her om prisutviklingen i hovedstaden de neste tre-fire årene da?
Jeg vurderer å ta et bet (kjøpe leilighet/kontrakt i nybygg) på at boligprisene vil ligge noe over KPI, altså ca. 3% pa. Da snakker vi rundt 9-12% stigning - noe som gjør at jeg med 10% stigning vil ha rundt 100% avkastning på investert kapital (10% av kjøpesum)
Hvor i Oslo tenker du da?
Tipper vi ser priser på 110-120k per kvm innen 2-4 år for moderne leiligheter sentralt i hovedstaden. Alt av sentrale leiligheter i Oslo kommer til å få et kraftig løft grunnet lav rente, tilflytning og tilnærmet null nybygging.
Nå tenker jeg i området Ensjø/Helsfyr - det er mange prosjekter, men svært sentralt ift reisetid med t-bane og buss.
Det jeg vurderer er kurrante 3-roms leiligheter, om markedet kræsjer vil det fortsatt være mulig å bo der selv som et worst-case scenario.
Forstår ikke helt hvordan dette går opp. Er investert kapital = egenkapital? I såfall fungerer dette dårlig med kun 10%.
10% av kjøpesum som man må betale ved kontraktsinngåelse
