Jeg er uenig i mye du skriver, men akkurat her har du et godt poeng. Hvordan kan man justere skattesystemet slik at eiendom beskattes likt uavhengig av hvor eierselskapet befinner seg? Kunne man f.eks hatt en egen statlig eiendomsskatt og gitt fritak for formueskatt på eiendom?
Man kunne droppet formueskatt og heller økt selskapsskatten litt, hvis nødvendig.
Formueskatt betales bare av norske eiere og betales uansett om man tjener eller taper penger.
Selskapsskatt betales av overskudd uansett nasjonalitet.
Det er en grunn for at Sverige og nesten alle andre land fjernet formueskatt. Det er en skatt som bare har 2 virkninger : Den dreper vekst og demper sosialisters misunnelse.
8 Likes
Den største grunnen er vel at andre land ikke har formueskatt og at internasjonalisering gjør det lettere å flytte på penger. Det blir da er kappløp mot lavest skatt. Nå leder Irland, Sveits, osv.
1 Like
Det blir ikke mindre skatt av å fjerne formueskatt og øke selskapsskatten.
Det blir bare likt for alle, norsk eller utenlandsk. Da blir det meningsløst å flytte. Det blir også mindre gunstig å kjøpe dyre boliger for å spare formueskatt. Altså lavere priser.
Formueskatten straffer de som yter mest og belønner de som «fester og drikker opp pengene».
Jeg tror landet er mer tjent med hardt arbeidende enn fyllebøtter, for å sette det på spissen.
Når rikingene reiser må vi som blir igjen betale skatten de skulle ha betalt.
Hva er det som driver USA fremover?
Det er i første rekke de største selskapene.
Hva ville skjedd om Steve Jobs (Apple) var norsk?
Selskapet ville aldri ha overlevd. Det ville ha blitt solgt til utenlandske investorer.
Man vinner ikke et maraton med 10kg ryggsekk.
3 Likes
Jeg sliter med en ting her og der er hvorfor ikke skjermingsfradraget funker her. Det blir jo litt bakvendt…
1 Like
Skjermingsfradrag er vel av inntekt, ikke formuesverdi? Så når asset value går i taket uten at inntekt følger etter, blir det fort vanskelig å holde positiv cashflow
Skjermingsfradraget handler vel om hva innskutt beløp er, så de som klager nå har så stor gevinst at skjermingsfradraget blir en vits.
Hvis du kjøper en bolig til 3m i dag og har inntekter på 180k, vedlikehold på 60k, så er netto 120k.
Formueskatten er på 1,1% = 33k
Utbytte som kan tas ut skattefritt er 1,72% = ca 50k.
Mao, formueskatt er et problem for dem med enorme gevinster på bolig.
3 Likes
Skjermingsfradraget har vært mindre enn 1.1% i sju av de siste ti årene.
Jeg er dog enig i at alle leieboliger som selges må kjøpes av “noen”. Enten det blir nye boligeiere (som før var leietakere og dermed senker både tilbud og etterspørsel med en boenhet), eller flere som eier en til fire utleieboliger, eller flere utenlandske eiere. Det er vanskelig å se noe godt argument for at det er akkurat norske eiere med flere enn 4 utleieboliger som holder prisnivået på utleie nede. Jeg antar da at solgte utleieboliger vanligvis ikke blir stående ubrukt av de nye eierne.
Så selv om forretningsmodellen Bamse beskriver ikke lenger lønner seg, så ser jeg ikke noen mekanisme som automatisk skulle tilsi at da blir leieboliger dyrere. At leieprisene går oppover tror jeg man kan forklare godt utfra befolkningsutvikling og boligbygging.
2 Likes
Kjekt når du er megler og kjenner en som har kjøpt 150 leiligheter på 3 år og har planer om å eie 500 (i mitt område) 
. Så noen kaster kortene mens andre satser før første gang 
3 Likes
Som jeg skrev over, skjermingsfradraget fikser stort sett “problemet” med at man først må ta ut ekstra utbytte, skatte av det og så betale formueskatten. Han som du kjenner til har ikke enorm gevinst, så for han funker skjermingsfradraget. Det vil kun bli et problem for vedkommende når gevinsten er veldig stor. 
Renten har også vært latterlig lav og når det er hovedutgiften man har som utleier, så har man det jo egentlig ganske bra? 
2 Likes
Jeg klager ikke over verdistigningen men skatten. De 2 faktorene gjør at det rett og slett ble mest fornuftig å selge alt. Det er derfor det aldri kan bli store suksesser i Norge. De blir solgt eller avviklet før de kommer så langt. Jeg tror ikke folk flest innser hvor hemmende det er for AS Norge. Vi har for mye stat og for lite privat initiativ. Min innsats er mye lavere hvis jeg jobber på timelønn for staten enn for min egen bedrift. Jeg er sikker på at det gjelder for nesten samtlige, hvis de er ærlige.
3 Likes
Hehe, ingen vits i å fremme egenfølt forståelse av virkeligheten her. Christian er en smart kar, men er kun her inne for å fronte egne politiske synspunkter. De som av ideologiske grunner er overbevist at kun en sterk stat kan føre til et godt samfunn, de er det ikke mulig å åpne øynene på. Hverken med teori eller praktiske eksempler.
1 Like
Bolig for utleie er nå ikke helt beksvart.
Litt røfflig kan man ta en leilighet til rundt 5 mill i Oslo som leies ut for rundt 240000 i året, 200000 +/- etter felleskostnader gir 0 skatt på leieinntektene.
Egenkapital 1 million, lån 4 millioner, rentekost 200000 med 5% rente. Med 5% prisstigning så har man verdiøkning på 250000 på et år, og avkastning på egenkapital lik 25%. Jo høyere gjeldsgrad, jo høyere avkastning, og omvendt. Trekker ikke fra formueskatten på 10000 kroner for 2023 her siden den uansett må betales. (Litt mindre om man f.eks. har aksjer for en million).
1 Like
Se på cashflow-en i det eksempelet.
I minus etter rentekost og felleskost 
Så kommer formueskatt, eiendomsskatt, vedlikehold, potensiell vakanse. Bekmørkt i ordets rette forstand og ren spekulering.
3 Likes
Nei, er ca. i null etter renter og felleskost i dette eksemplet.
Ser du på avdrag og nedbetaling av gjeld som en utgift? Jeg vil påstå at det er sparing. Man får også lån med avdragsfrihet.
Hva mener du formueskatten blir? I eksemplet jeg viser til så er den de facto null.
Hva mener du eiendomsskatten i Oslo er for en leilighet verdt 5 millioner? Jeg vil påstå den er null.
Vedlikehold/slitasje må man selvfølgelig påregne, og har man 10 tommeltotter og trenger noen til å hjelpe en med å få av lokket på et malingsspann så må man regne en del ekstra.
Faren for at en leilighet skal bli stående tom er null om den er priset iht. markedet.
Jeg nevnte ikke et ord om avdrag. Man går altså i minus etter bare renter og felleskost. Ren spekulering altså. Avdrag gir forøvrig enda verre cashflow, men har ikke med avkastning å gjøre. Trodde man betalte eiendomsskatt på alt over 4mill, men kan godt ta feil der.
Man kan godt tjene penger på det, men når man har negativ kontantstrøm går man fort konk i første turbulente periode.
Mange innen næringseiendom som hadde negativ netto yield og baserte seg på verdistigning. De er nå insolvente. Spør Tollefsen om han sover godt om natten. Jeg hadde ikke spekulert på den måten.
Edit: bare for å få poenget klinkende klart, dersom finanskostnadene er mer enn 80% av brutto inntekt, så er det en elendig investering. Elendig. Men man kan være heldig:)
2 Likes
Kan du ikke vise meg regnestykket ditt som sier at du har negativ kontantstrøm etter at renter og felleskost er betalt?
Huh? Du skriver jo selv at eksempelet går i null etter finanskost og felleskost. Så kommer det en drøss med andre kostnader i tillegg. Sier seg selv at man har blodrød kontantstrøm da? Eller har jeg lest feil?
1 Like
Ja, jeg skriver at det går ca. i null basert på 5% lånerente. Jeg brukte 5% for å ta høyde for bla. andre småutgifter og varierende felleskost. Siden man i dag får lån innenfor 80% fra 4,47% effektiv rente så har du da 20000 ekstra å rutte med sammenlignet med 5% rente.
Vis meg som sagt gjerne regnestykket ditt, inkl. “en drøss med andre kostnader i tillegg”, slik at jeg har noe konkret å forholde meg til. Blir mye letter å ta stilling til din påstand om blodrød kontantstrøm da.
1 Like