Det stemte ikke i slutten av 2008, da fikk du ikke lån med mindre du hadde finansieringsbevis fra før av.
Hva mener du?
Mener du at privatpersoner ville kjøpe i 2008/2009?
Det fantes flere som ville ta opp lån enn de som fikk det.
De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker.
Hvor ille stod det egentlig til?
- og 9. oktober fikk de norske filialene av islandske banker Glitnir og Kaupthing Bank likviditetsproblemer, og måtte henvende seg til bankenes sikringsfond for hjelp. Den 13. oktober ble det ved Kongelig resolusjon besluttet at den norske stat skulle garantere for den delen av innskuddene som var dekket av den islandske innskuddsgarantien. Glitnir ble senere solgt til Sparebank1-gruppen. Kaupthing Bank ble avviklet.[7]
- Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene.
- Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
- Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
- Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
- Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.
Mao, det stod ekstremt dårlig til med bankene. De holdt rett og slett på å gå over ende.
Samtidig, så var arbeidsledigheten 3-4% (så de fleste holdt på jobben) og styringsrenten hadde falt fra 5,75 til 3%.
Det er en grunn til at den nedgangstiden heter “Finanskrisen” og ikke “hvermansenkrisen”. Det var bankene som på det tidspunktet tviholdt på pengene.
Så, hvordan er det overført til dagens situasjon? Vel, i USA så ser situasjonen slik ut nå:
I 2009, så var det mye verre:
ref: Finanskrisen i 2008 – Wikipedia
EDIT: ga opp å finne en oversikt over gjeldsgraden i Norge. Jeg tipper den er høy, men at den muligens har falt litt de to siste årene fordi lønnsveksten har vært såpass god. (Gjeldsgrad = gjeld/inntekt).
5 Likes
