Danske bank tilbyr 2.09% rente
Kan brukes til å forhandle med banken du har dersom du mottar varsel om renteheving.
Jeg fikk heving fra 1.9% til 2.15% og har da selvfølgelig bedt de om å matche danske bank. Så får vi se…
Det er ikke mye forskjell, men det er mine penger…
Er ikke det bare for fagforeningsmedlemmer?
Jeg fikk 1.90% uten fagforening sist, trua med å bli medlem…
Flere som får med seg en vesentlig forskjell i byggestandard, men kobler det ikke til kvadratmesterpriser på eiendom. Det er for mye å forlange av en journalist, når ikke engang økonomer nevner det.
Flott hytte, eneste for min del var at ildsted og noen møbler så litt for moderne ut ift. byggestil.
Ellers mye flotte detaljer om man liker laftebygg, ser ut til å være skjult anlegg stort sett også.
Bra greier, syke priser…
Frister nesten å flytte 
Jakteiendommen på 6000 mål solgt for mer enn 3 millioner over prisantydningen nå. Tidenes budrunde for min del 
NB: Prisen ble satt av landbrukstakstmann, ikke meg. Sa på forhånd at jeg ble sjokket om den ikke gikk for 4 mill jeg da. Solgt for 6,2 mill. Gud bedre hvor mange som er interessert i jakt.
Har mulig budgiver på gang på eiendommen ved historiske Ryvarden. Tar litt tid der. Undersøkelser.
Er vel ikke bare jaktinteresserte men folk som skjønner at 6 millioner kvadrat tomt kan være verdt noe, også i fremtiden, spesielt med noen kilometer strandlinje. Hadde dere lagt den ut for 6,2 er det ikke sikkert dere hadde fått så mye. Bra salg for alle parter
Her dro strandlinje, kraftverk og pukkverk opp interessen også, men mest jaktinteresserte blant de 81 interessentene og 7 budgiverne.
Gratulere med salget! Da vet jeg om en som ble glad 
Interessant. Har du noen markeder jeg kan sjekke som er Europa?
Dette er jo litt overalt, men noen få eksempler her ser man at går ned/står ganske stille. Men dette er jo også storbyene, det er nok mye verre på utenfor hovedstadene.
Har ikke tid til å søke opp skikkelig nå, men om man graver så finner man statistikker på flere EU land og hvordan det har peaket for lenge siden. Flere vil nok peake igjen nå, rentene har jo nådd bunnen. Før finanskrisen var jo rentene langt høyere, så ikke overraskende at boligprisene ble presset videre opp. Men pgr økonomien fremdeles henger etter + demografien er elendig i Europa, så er det lite håp.
Det beste eksempelet er Japan, som etter deres sinnsyke boble ikke har klart å komme seg tilbake selv med helt hinsides lave renter i lang tid.
Renten er en god del lavere nå enn den var under boblen.
Det japanske markedet kan ikke sammenlignes med USA eller Canada. De river husene, rimelig mye oftere enn andre. Derfor er andrehåndsverdi også helt anderledes.
Japanese Imperial Palace var priset til det samme som all eiendom i hele California til sammen.
Det var en boble av helt andre dimensjoner, samtidig som aksjemarkedet også var priset til en P/E på 100+.
https://amaral.northwestern.edu/blog/how-much-was-japanese-imperial-palace-worth
Haha det er jo helt sykt. Var det ingen som tenkte at det var en boble? Eller er det teorien om «a greater fool»?
Artig funfact, men artikkelen viser hovedgrunnen.
“The country is shrinking, with a negative growth rate that’s expected to bring its current population of about 127 million down to 88 million by 2065. It’s also an ageing society, and within 20 years over a third of its inhabitants will be 65 or older. As the population shrinks and ages, it is also concentrating into metropolitan areas, leaving millions of suburban and rural homes vacant. The current vacancy rate nationwide is about 13%, according to the Nomura Research Institute, and that figure is expected to rise above 30% by 2033.”
Hehe, selvsagt er Japans case helt unikt.
Poenget er at boligpriser må ikke opp siden renten skal ned, det er egentlig det diskusjonen handlet om.
Nei, selvfølgelig ikke når de kommer fra de nivåene de gjorde i Japan.
Her ser man f.eks bare at snittet i EU området har ligget ganske stabilt siden 2007.
Noen land så fortsatte veksten ,andre så bare dødde det ut.
Flere her falt dypt og hardt, uten å hentet seg inn selv om det har gått 10 år.
Haha lurer på hvordan de beregner denne globale, men bare tenk hvor mye renten har falt globalt siden finanskrisen til nå. Og så se hvor lang tid det tok for å få det opp igjen.
Vi har ikke nærheten engang den type virkemidler igjen. De kan jo gjøre så mye QE de bare vil, men de lange rentene er allerede så nærme 0 at det har nesten ingen effekt. Kun overføring av penger til de rike, gir ikke mye lavere renter til husholdninger slik etterspørselen etter boliger går opp.
Personlig så mener jo jeg at demografi og lav vekst fremover er den viktigste grunnen til lavere boligprisvekst, men grunnen er jo også fordi nå blir rentefaktoren omtrent tatt ut av bildet, frem til nå siden 80 tallet har renten dominert, ved all motgang har den blitt redusert betydelig.
Her ser man hvordan vi har latt rentene gå ned jevnt og trutt, nå er vi så nærme null at det er svært lite å hente på å stimulere. Allerede nå før krisen er offisielt igang, så faller rentene kraftig. Slik at når man liksom da skal komme til redning, så har man et par prosent til man kan kutte i USA, mens i mange EU land som i Tyskland er det ingenting å hente. Allerede negativ 10 år renter.
Så når renten er ute av bildet da den nesten må ses på som ganske konstant, så gjenstår det en dårlig demografi og fremtidig vekst i økonomien. Byer er alltid litt spesielle, siden de rike vil jo kanskje fortsette å bli rikere om ikke noe dramatisk skjer, så da vil de kunne fortsette kjøpe opp de dyreste eiendommene. Mens hvermannsen vil ikke oppleve noen forbedring og dermed ikke bidra til høyere boligpriser.
Det interessante nå blir jo å se hva som skjer med oss som har klart å forsette bullmarket etter fnanskrisen, tenker da på Norge, Canada, Australlia, Sverige. Tyskland og noen byer i USA.
Knekker vi som resten og stagnerer/faller?
Psykologi er jo også en viktig del av boligprisene, og er nok kanskje det som skiller markedene som overlevde finanskrisen fra resten. Vi har mer tro på at boligpriser “alltid” går opp enn de andre. I Norge er jo det omtrent ingen som tror at prisene kan falle og stagnere etterpå, men rundt om i landet så er det allerede mange steder hvor boligprisene har stagnert eller falt eller oljepris kræsjet. Her hvor jeg bor er prisene fremdeles fallende og vi er vel kanskje nå på 2013/2014 nivå nå. Storbyer er som sagt noe annet.
Ønsker man å få bear nyheter på boligmarkedet er jo Jan Ludvig fin å høre på. Han er bear selv uten å være krakknisse når det gjelder makro sånn som meg. Han fokuserer mer på befolkningsvekst, demografi og boligbygging her i Norge.
Men vi i Norge er jo ekstremt utsatt syklisk, så når makro snur og oljepris faller så får jo vi et mye større kaos. Hittil har dog boligpriser vært veldig beskyttet, utenom en liten nedgang under finanskrisen og en lokal nedgang under oljepris kræsjet.
Ser man på nasjonale priser så virker det som Norge har toppet ut og at det fra nå av er kun nedover en stund.
Vi falt litt etter peaken her i 2017, men er nå tilbake igjen over dette. Dvs veldig lite prisvekst de siste årene, vi har enkelt og greit toppet ut.
Jeg leste også om at de faktisk har et opplegg hvor de reviderer ned boligprisene i ettertid, slik at det skal fremstå som at vi nå ligger på et høyere nivå. Usikker på om jeg klarer å finne ut av sånt, men ville ikke vært overrasket over om de gjorde det. Vet ikke om det ligger tilgjengelig slik jeg får kontrollert tallene, når jeg har kikket på Eiendom Norge sine sider er det veldig begrenset hva jeg får tilgang til. Så lenge de kun snakker om prosenter, så er det vanskelig finne ut nøyaktig hvilke kvadratmeter priser de faktisk opererte med i tidligere år/måneder.
Kanskje denne linken funker vist ikke.
Usikker på om linken her fungerer, men den ble lagt ut på Tid er penger sin FB gruppe. Kjenner ikke til han som har laget den.
"Eiendom Norge kunne fortelle at prisene i mars var i All Time High. Riktig nok med beskjeden
margin, men som de selv sa; ”rekord er rekord”, eller er det nå egentlig det? Ny prisrekord for
landet oppgir de å være en kvadratmeterpris på kr 41 029,-. Den som følger med vil huske å ha
sett kvadratmeterpriser høyere enn denne rekorden flere ganger tidligere. I alle statistikker til
og med januar har vi sett høyere priser enn det Eiendom Norge nå påstår er ”All Time High”.
I statistikken fra november 2018 var prisen i mai samme år oppgitt til kr 42 000,-.
Metoden Eiendom Norge bruker har de lang erfaring med, og er blitt brukt med hell ved små
korreksjoner tidligere. Det har gått litt trått med boligprisene de siste månedene, men ved å
justere ned historiske priser ser det hele veldig bra ut. Metoden kan sikre at vi på papiret aldri
vil oppleve prisnedgang i Norge. Mulighetene er uendelige. Desember-prisene (2018) ble først
presentert å være kr 40 400,-. Så er den justert ned hver måned, og i mars-statistikken er den
justert ned til kr 39 454,-, en nedgang på 2,3 prosent. Det øker nyttårseffekten pr. mars fra
beskjedne 1,6 prosent til solide 4 prosent. Med denne metoden kan vi fortsette å feire All Time
High hver eneste måned, selv om de reelle prisene skulle korrigere enda kraftigere. "
Her er et utdrag. Ganske sjokkerende om det er sant og de ikke har en jævlig god begrunnelse for hvorfor de har revidert ned prisene.
Her begynner de å snakke om boligmarkedet fra rundt 28 minutter
De endret metode for å beregne prisene i fjor. Da for å bli mer presise fremover.
METODE
Prisendringene måles ved å anvende indeksteori. Indeksen
rapporterer prisendringer for sammenliknbare boliger ved å benytte
et startpunkt (som settes til 100) og hvor endringene presenteres
som prosentvise økninger eller reduksjoner i indeksnivået. For
eksempel vil en endring fra et indeksnivå på 173 til 176 representere
en boligprisøking på 1,7 prosent (der endringen på 176-173 = 3
relateres til forrige nivå på 173 og der utgjør den 1,7 prosent).
Eiendomsverdi beregner en boligprisindeks basert på en videreutvikling av SPAR-metoden (SPAR, forkortelse for Sales Price
Appraisal Ratio). Vår variant av «appraisal» innebærer en estimering
av koeffisientene i en hedonisk regresjonsmodell, der modellen
benyttes til å gi anslag på boligverdier.
Metodikken består av to trinn. I første trinn utnyttes observasjoner
av hvordan variasjoner i en boligs kjennetegn samvarierer med
variasjoner i boligenes salgspriser. Vi inkluderer kjennetegn som
boligtype, størrelse, etasje, tomtestørrelse, byggeår, eieform av tomt
og bolig, beliggenhet samt antall og typer av bygninger. Regresjonsmodellen lar oss estimere en partiell pris for hvert kjennetegn, som
så kan summeres opp til en antatt totalverdi for hele boligen.
I andre trinn beregner vi forholdet mellom de nyeste salgsprisene og
hva regresjonsmodellen predikerer for de observerte boligene gitt
deres kjennetegn. For områder finner vi så fram til en typisk
prisstigning ved å identifisere mediannivået for forholdet mellom
observerte priser og predikerte priser. Mediannivået angir den
prisstigningen hvor femti prosent av observasjonene er lavere og
femti prosent er høyere. På denne måten kontrollerer vi for sammensetningseffekter og ulik prisutvikling for ulike typer boliger – og er i
stand til å si hva prisutviklingen er for sammenliknbare objekter.
Boligprisstatistikken inneholder rapportering på ulike aggregeringsnivå. Aggregering betyr innen statistisk metode å kombinere eller slå
sammen ulike data eller perioder til større grupper eller lengre
tidsperioder. For eksempel deler vi regioner inn i mindre områder.
For å få fram signalet, altså den underliggende prisutviklingen, i
tallserier med såkalt stokastisk støy, benytter vi en 2-stegs-teknikk
i indeksberegningen.
I første steg beregner vi SPAR-brøker for alle observerte transaksjoner. En SPAR-brøk er altså forholdet mellom observert transaksjonspris i et gitt tidsrom og område, og en modellpredikert verdiestimering av alle boligene det området i det gitte tidsrommet.
I andre steg anvender vi en glattings/de-glattings-teknikk.
Den består av to trinn.
I første trinn beregnes et bevegelig gjennomsnitt på et angitt område.
I andre trinn korrigeres dette bevegelige gjennomsnittet med et
forholdstall. Forholdstallet beregnes ved å finne forholdet mellom et
bevegelig gjennomsnitt på et mer overordnet område og den
ubearbeidede tallserien for dette overordnete området. Denne
de-glattingsfaktoren benyttes så i trinn to når vi korrigerer den
opprinnelige glattingen i det underliggende området. På denne
måten utnyttes informasjon i det mer overordnede området til å
korrigere en eventuell overglatting i det underordnede området.
Det beregnes indekser for syv regionsområder: Agder med Rogaland,
Viken med Oslo, Innlandet, Midt-Norge, Nord-Norge, Vestfold og
Telemark og Vestlandet. Den nasjonale indeksen beregnes ut fra et
transaksjonsvektet snitt av indeksene i de syv underliggende
regionsområdene. Transaksjonsvektingen er basert på omsetninger
siste 24 måneder.
SESONGJUSTERING
Normalt stiger prisene mest om våren, mens de synker eller flater ut
på høsten. Selv med en underliggende trend i prisutviklingen er det
en tendens til at prisene har sesongvariasjon. For å finne fram til hva
den underliggende prisutviklingen er, ønsker vi å si noe om hva
prisendringen var når sesongvariasjonen er kontrollert for.
Vi benytter derfor en standard sesongjusteringsteknikk (X-11-ARIMA)
som er konstruert for å fjerne de prissvingningene som kan tilskrives
et gjentakende sesongmønster. Differansen mellom endringen i den
faktiske prisindeksen og den sesongkorrigerte prisindeksen tilskrives
sesongvariasjoner.
FORSKJELL PÅ INDEKS OG GJENNOMSNITTSPRISER
I denne rapporten presenteres både beregnede prisindekser og
gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for en rekke områder.
Indeksene ivaretar på beste måte behovet for å sikre at den
rapporterte prisutviklingen gjelder for sammenliknbare boliger.
Kvadratmeterprisene ivaretar behovet for å forankre prisene til et
nivå i en gitt region til en gitt tid. Brukerne må imidlertid ha klart for
seg at det rapporterte nivået på gjennomsnittlig kvadratmeterpris er
beregnet på brutto tallmateriale hvor sammensetningseffekter kan
inntreffe, altså at to måneder inneholder observasjoner fra forskjellige boligmasser og dermed ikke er helt sammenliknbare. Indeksen
vil imidlertid kontrollere for dette, og angi prisutvikling for sammenliknbare boliger
Ja jeg husker de gjorde en endring, men er du helt sikker på det gjaldt dette og dermed reviderte prisene ned? Da skal de jo egentlig kun ha blitt endret engang for alle om man reviderte historikken, så da skal det ikke skje igjen. Jeg vet som sagt ikke helt hvordan dette har fungert, får ikke informasjonen jeg trenger for å finne ut hva som har blitt gjort.
Men husker den endringen, som skulle vi raskere respons ved endringer i prisene, ved at det ikke ble glattet ut elns?
