OKS snakket endel om uae og enheter i fredagens seanse.
Du får flere svar der hvis du tar deg tid til å se den
OKS snakket endel om uae og enheter i fredagens seanse.
Du får flere svar der hvis du tar deg tid til å se den
Hoved fokuset nå er USA virker det som på bakgrunn av alle signalene som kommer for tiden.
Der holder de i rattet selv.
Føringen av UEA er overlatt til Mawarid. Må huske på at de akkurat er ferdig med dannelsen av Mawarid Desert Control.
Ja, har tatt litt lengre tid da de ikke har kappet noen hjørner i denne prosessen. Det at det er så mange uniter/clustere der, ser jeg som at det kan komme overraskelser der i form av snarlige avtaler.
Tiden jobber for DCG…
Det er en forståelse jeg ikke deler. Forklaringen er etter mitt syn at en helt har feilvurdert utviklingen i Emiratene. Slik jeg har oppfattet det, ble det sendt 12 produksjonsenheter dit i desember 2021. Siden det bare synes å ha vært behov for en av dem i USA så langt, er det bare en enhet som har blitt sendt dit. En annen ting er at det i utgangspunktet er et enormt behov for disse enhetene i Emiratene og i Saudi-Arabia. Men det hjelper lite så lenge nesten ingen er interessert i å kjøpe LNC. Men den situasjonen kan jo endres sterkt i løpet av neste år. Det blir ren gjetning om det vil skje eller ikke. I øyeblikket fremstår det som uklart om det var smart eller ikke å gi det samarbeidende selskapet så store rettigheter i et område som i utgangspunktet burde være ideelt for DSRT.
Jeg tror det var jævla smart jeg. Mawarid har vel som et vel etablert selskap med godt renommé i UAE større forhåpninger en DC alene i et fremmed land, betydeligere større mulighetertil å få landet avtaler gjennom myndigheter, kommunale å beslutningstakere for de tre aktuelle regioner/landområder.
Så kan heller DC hive seg rund å «angripe» andre parter på kloden hvor desertifisering er en utfordring/et problem.
Med eksklusive rettigheter for UAE gjennom Mawarid er det enorme muligheter for utvidelse av avtalen til prioritert partnerskap for andre jurisdiksjoner over hele Midtøsten og Nord-Afrika som DC nevnt kan ta seg fint av alene.
Edit: fremdeles et lite start up som nå er i en fase hvor de går over i scale up. Å ikke glem valideringen av selve produktet gjennom kontrakten med Mawarid.
Jeg tror det var eneste fornuftige å gjøre i UAE. Men jeg hadde aldri trodd det ville ta så lang tid å komme i gang mens DC brenner penger i stadig større tempo. Og nå får vi høre at det forventes enda 1 år uten å tjene penger. Jeg tror aksjefallet skyldes nettopp dette,- hvorfor går det så treigt?
De er lenger unna å tjene penger nå enn det jeg trodde de var for 1 år siden.
Pga dette:
hvorfor ting tar litt ekstra tid i UAE forteller OKS at salgsprosessen med myndighetene gjerne tar litt tid ( med mindre man tar shortcuts…) når man skal gå gjennom ulike beslutningstakere for de 3 hovedregionene. Så skal det videre inn i kommunale budsjettprosesser å flere av disse krever om man vill en form for mindre ( men betalte) pre-prosjekter for å tilpasse med budsjettene.
Hva legger du i å tjene penger? Overskudd i regnskapet?
De trenger jo ikke det.
Det offentlige er jo ganske tungrodd så syns vel ikke det er så rart det tar tid. Men hvis de først kommer igjennom, så vil det jo være enormt å få en sånn kunde.
Det går vitterlig raskere enn antatt i USA. De er ett år foran tidligere estimat.
I uae har det vært en seig organisatorisk greie og tunge offentlige prosesser vedr anskaffelser.
Mawarids økonomiske bidrag øker hele veien, og enda mer nå som de overtar endel av Deserts ansatte i uae.
Det i seg selv bør være et signal om Mawarids holdning til businesscaset for Mdc.
At kundene ønsker lnc fikk vi bekreftet med Limoneira. Tilfeldighetene gjorde at de fikk testet lnc kort tid etter åpen dag i Yuma i juni. Allerede nå(!) har de inngått kontrakt, med en underdel som innebærer kraftig oppskalering. Businesscaset for bruk av lnc bør være minst like godt i uae som i USA.
UAE vil nok komme brutalt med aktiviteter og kontrakter.
Det fremstår logisk på alle måter.
Jeg finner ingen faresignaler her. Hadde jeg hatt lett tilgjengelig kapital, hadde jeg glatt økt på dagens kurs.
Mens enkelte er utålmodige på forumet, er mine spørsmål mer i retning :
Hvordan skal de håndtere veksten?
Hvilke regioner skal prioriteres?
Hvordan blir organisasjonsstrukturen med sterk vekst?
Vil de inngå partnerskap med f. Eks gjødselsprodusent som har tilstedeværelse og distribusjons/salg i aktuelle regioner?
Osv
Ja gjør de virkelig det? Produksjon av nye clustere er satt på vent i påvente av større kontrakter, og mange ansatte i UAE overføres til Mawarid DC. God kostnadskontroll spør du meg.
Jeg er positiv til selskapet og prøver å finne optimal inngang. Men en emisjon på et ugunstig tidspunkt er ikke noe jeg ønsker å bli eksponert for. Det er selskaper som forventer inntekter i fremtiden som straffes hardest i tider med renteoppgang, og jeg tror ikke rentetoppen blir nådd på en stund ennå. Man risikerer alltid at toget går men jeg velger å være forsiktig denne vinteren. Det gjelder ikke bare DC.
Jeg var superoptimist da avtalen med Mawarid ble inngått. Jeg begynte å ane nedgangstider men trodde avtalen ville sparke i gang business raskt. Det ble en skuffelse.
På den annen side kom USA og det er lovende. Men sesongen for såing starter om ikke lenge. Er det for tidlig for DC ?
Jeg mener det er lyse utsikter for lange ansikter. (Fra de som leter etter en bunn på denne aksjen).
Men, det er min personlige mening…
Mye signaler fra overalt om fremganger, som vil gi aksjen en brutal dytt oppover.
I morgen kommer det ytterligere krutt fra Arizona.
Snart skal det sås….Mars. Så det må jo være midt i blinken for DC å få sprutet litt rundt med LNC om drøye par måneder.
Jeg lyttet igår til Sivertsens forklaring på hvorfor det går så langspmt å få salget i gang. Jeeg synes redegjørelsen var overbevisende. Selv har jeg synes at en rekke piloter over en god del tid har gitt så entydige og overbevisende resultater at jeg har trodd at de aller fleste bønder og andre som disponerer arealer som trenger LNC ville være raske i å inngå avtaler om kjøp av LNC. Men virkeligheten er totalt forskjellig fra dette. Disse personene er veldig konservative og skeptiske til noe som er nytt og kanskje virker for godt til å være sant. Men noen av de mer nysgjerrige er likevel litt interessert og er rede til å gjøre et lite forsøk på egen eiensom selv om det ikke er gratis. Det tar imidlertid tid å inngå avtale om et lite forsøk. Så gjennomføres forsøker i løpet av en del måneder. Så skal konklusjonen trekkes. Etter dette skal det eventuelt forhandles om en kommersiell avtale av større omfang.
Selv om det visstnok går mye raskere i USA enn i Emiratene, er også utviklingen i USA basert på ovenstående modell. Det gjelder sogar det selskapet en har inngått et større samarbeid med selv om disse folka må anses som rasjonelle og profesjonelle. En skal teste LNC på et visst antall citrus-trær (?) først. Så kan det evt. komme en større kontrakt i 2024. I Emiratene har en holdt på i 4 år allerede hvis jeg ikke husker feil. Der er en mye mer konservative enn i USA, så det har nok vært helt urealistisk å forvente at det skulle skje noe særlig der i år.
Min vurdering er imidertid at Sivertsen etter at DSRT har vært i Emiratene i en årrekke allerede før inneværende år burde ha forstått at det var lite klokt å sende 12 produksjonsenheter dit - 2 burde ha vært mer enn nok. Det gir liten mening i å la et tosifret antall prduksjonsenheter stå der og fordeldes mens markedet modnes og blir klart til å ta dem i bruk. Det gir også dårlig mening å lære opp folk til å betjene produksjonsenhetene 1 - 2 år før de kan forventes å bli tatt i bruk. Kunnskap må brukes i praksis for ikke å glemmes. For meg ser det slik at Sivertsen må ha gjort noen grove feilvurderinger når det gjelder Emiratene. Det virker også som om han har gjort en grov feilvurdering ved ansettelsen av en sentral person i USA siden jeg har lest at denne personen sluttet i jobben for flere måneder siden.
Ifølge Sivertsen har selskapet nok kontanter til å holde det gående i bortimot ett år selv uten noen inntekter i denne perioden. Fra og med 2024 vil en rekke av de kjøperne en nå er i prosess med trolig begynne å kjøpe store volum av LNC. Utsiktene for selskapet i forhold til å hente mer penger i markedet vil trolig ha bedret seg betydelig i forhold til nå siden store inntekter kan forventes i nokså nær framtid. Min vurdering er at dette nå bør vurderes som en investering som innebærer nokså moderat risiko for de langsiktige. Potensialet blir ikke mindre i en tørrere og trørrere verden. En nedbetalingstid på investeringer på ned til ett år burde i alle fall være forlokkende for amerikanere.
Man har vel heller ikke e fabrikk som pumper containere ut rett til jobb. Så ting tar tid med å skalere opp.
Veldig enig i det meste, men dette er flisespikkeri. Inflasjonen har gått til himmels siden enhetene ble produsert. Høyst sannsynlig har DCG spart penger på å skalere betydelig opp kapasitetsmessig i god tid før faktisk behov.
Muligheter oppstår gjerne plutselig og det er åpenbart at selskapet må være i forkant også mtp ansettelser og tilhørende opplæring. Handler om å kunne kvalitetssikre prosessene, unngå at hastverk blir til lastverk. Selv om det alltids er mulig at OKS & co ble noe overivrig siste halvår 2021.
Man kan jo se det fra motsatt side:
Det kan være en showstopper for kontrakter hvis det er betydelig usikkerhet rundt leveransen. Med enheter på plass det ikke en risiko for at enheter “aldri” blir klare.
En ting jeg har lurt på når det gjelder annet halvår 2021 er om de som skrev veldig positivt om hvor raskt en kunne forvente produksjon i Emiratene etter a t resultat fra forsøksproduksjon forelå fant på dette selv eller om de hadde fått slike tanker etter kommunikasjon med Sivertsen.
Jeg antydet jo mulighetene for å sende 2 produksjonsenheter og å lære opp en del mennesker til å betjene disse. Større kontrakter kommer vel sjelden som lyn fra klar himmel. Det ville vel ikke ha tatt så veldig lang tid å ettersende flere enheter til Emiratene der som det oppsto behov for det. Hovedpoenget mitt er at jeg tror Sivertsen også har hatt et alfor optimistisk syn på hvor raskt det ville bli produksjon i større omfang og at dette synet kan ha påvirket en del investorer til å bli mer utolmodige enn det objektivt sett var grunnlag for.