Det er uansett veldig mye enklere per sted og per sluttbruker å få det på. Og helt nødvendig over hele verden for å dyrke frem mat
Tror det blir litt vel drøyt å sammenligne med kunstgjødsel. Får først lande en golfbane til 
Nei der er ikke direkte sammenlignbart, men mange av metodene brukt for å synliggjøre, penetrere og skape tillit å gjøre produktet kjent er sammenlignbare og segmentet er sammenlignbart.
Jeg gadd ikke å finne fram, så brukte gpt, da ser vi at det er mye gjenkjennbart.
Norsk Hydro spilte en pionerrolle i å gjøre kunstgjødsel kjent og tilgjengelig i markedet tidlig på 1900-tallet. De brukte flere strategier for å penetrere markedet og etablere seg som en ledende aktør innen gjødselindustrien. Her er en oversikt over hvordan de gikk frem:
- Innovasjon og produksjonsteknologi
Norsk Hydro utviklet og patenterte en unik metode for å fremstille nitrogenbasert kunstgjødsel ved hjelp av Birkeland-Eyde-prosessen. Denne teknologien gjorde det mulig å utvinne nitrogen fra luft ved hjelp av elektrisk energi, noe som var banebrytende for tiden. Denne innovative prosessen ga Norsk Hydro et konkurransefortrinn og en tydelig markedsidentitet.
- Utbygging av produksjonsanlegg
Hydro bygget fabrikker på steder med god tilgang til vannkraft, som i Notodden og Rjukan. Disse anleggene gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel i stor skala og til en lavere kostnad enn tidligere metoder.
- Internasjonal ekspansjon
Norsk Hydro rettet seg raskt mot internasjonale markeder, siden behovet for kunstgjødsel var globalt. De etablerte eksportnettverk og inngikk samarbeid med lokale distributører i flere land. Dette hjalp dem å bygge en global tilstedeværelse, spesielt i Europa.
- Markedsføring og opplæring
Hydro investerte i opplæring og bevisstgjøring av bønder om fordelene med kunstgjødsel. De brukte demonstrasjonsfelt og utdanningskampanjer for å vise hvordan kunstgjødsel kunne øke avlinger og forbedre jordbruksproduksjonen. Dette var avgjørende for å bygge tillit blant bønder og for å skape etterspørsel.
- Samarbeid med landbruket
Hydro samarbeidet tett med landbruksorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, for å fremme bruken av kunstgjødsel som en del av moderne jordbruksmetoder. Dette bidro til å styrke deres omdømme og etablere kunstgjødsel som en nødvendighet i moderne landbruk.
- Kontinuerlig utvikling av produkter
Etter hvert som behovene i landbruket utviklet seg, tilpasset Norsk Hydro sine produkter og utviklet nye typer gjødsel for ulike typer jord og avlinger. Dette gjorde dem i stand til å møte spesifikke behov i ulike markeder og sikre fortsatt relevans.
- Skapelse av en global merkevare
Norsk Hydro posisjonerte seg som en pålitelig og innovativ leverandør av kunstgjødsel, noe som bidro til å bygge en sterk merkevare. Denne strategien ble videreført da Yara ble utskilt som et eget selskap i 2004.
Norsk Hydros suksess med kunstgjødsel skyldtes altså en kombinasjon av innovasjon, teknologisk overlegenhet, markedsføring, og et sterkt fokus på bøndenes behov. Deres tilnærming bidro til å revolusjonere landbruket globalt og legge grunnlaget for det som i dag er Yara International.
Denner er interessant også, viser at det tar tid:
Vi er i 1910 nå.
Norsk Hydro begynte å produsere kunstgjødsel i 1905, men det tok flere år før de oppnådde salg av betydelig størrelse. Selskapet måtte først etablere seg i markedet og gjøre sitt produkt kjent. Her er en tidslinje over utviklingen:
-
Starten (1905–1907): Eksperimentell produksjon
• Etter oppstarten i Notodden i 1905, produserte Norsk Hydro små mengder nitrogenbasert kunstgjødsel ved hjelp av Birkeland-Eyde-prosessen. Produksjonen var i denne perioden mer eksperimentell enn kommersiell, og salget var begrenset.
-
Tidlige utfordringer (1907–1910): Begrenset markedspenetrasjon
• I løpet av denne perioden var salget beskjedent, hovedsakelig på grunn av den høye prisen på kunstgjødsel og begrenset forståelse blant bønder om produktets verdi. Markedsføring og opplæring tok tid.
-
Gjennombrudd (1910–1920): Økende etterspørsel
• Hydro åpnet en større fabrikk i Rjukan i 1911, noe som økte produksjonskapasiteten betydelig. Samtidig jobbet selskapet aktivt med å utdanne bønder om kunstgjødselens fordeler, noe som gradvis førte til større salg, spesielt i Europa.
-
Betydelig vekst (1920-tallet): Etablering i internasjonale markeder
• Etter første verdenskrig økte etterspørselen etter landbruksprodukter, og dermed også etter kunstgjødsel. Hydro hadde da etablert eksportnettverk og opplevde betydelig vekst i salget, både i Norge og internasjonalt.
Oppsummering:
Det tok Norsk Hydro omtrent 10–15 år fra oppstarten i 1905 før de oppnådde salg av virkelig betydning. Gjennombruddet kom etter at selskapet økte produksjonskapasiteten, satset på eksport, og investerte i å bygge tillit og kunnskap i markedet. Dette la grunnlaget for deres langsiktige suksess i gjødselindustrien.
1 Like
Si fra når dere har landet på jorden igjen 
Nå tror jeg du har misforstått.
Mulig du syntes det er drøyt, jeg skulle gjerne visst om det stemmer. Hvis det er slik at selskapet har vært i forhandlinger om salg med en aktør så syntes jeg det er informasjon som burde blir gjort kjent i markedet. Er jo kun positivt at det blir kjent.
2 Likes
Ser ikke ut til å hjelpe at arvingene ikke selger
Nærmest null interesse, knapt en aksje omsatt
Mange selskap har nok slike uformelle dialoger og henvendelser underveis i løpet sitt, men selskapet kan jo ikke gå ut med slik informasjon i hytt og pine.
Det gjør selskapet eventuelt den dagen styret fatter en innstilling/beslutning.
1 Like
De må vel gi beskjed til aksjonærer om det kommer et bud på selskapet.
Så etter det venter alle på hva styret innstiller på
Selvfølgelig….men ikke på bakgrunn av at DU slenger det ut på foraet basert på noe du har fra en tjommi!!
(Edit:Du skjønner seff hvor jeg vil.)
Bare sånn at jeg forstår avtalen med golfbanen riktig. Desert Control skal påføre LNC over hele banen innenfor et vindu og så får de penger hvis de kan bevise at de sparer minimum 25% på vannforbruk? Hvordan skal det dokumenteres ?
Man måler før og etter implementering?
De får penger uansett, men hvor mye de får baserer seg på hvor mye som spares. Det rapporterte beløpet er for rundt 25% eller 30%, men de kan får mer ved høyere besparelser for kunde. Se det vedlagte bilde.
1 Like
Hva menes med “subject to successful validation”? Og kan kunden trekke seg fra avtalen før H2 2025?
Har vi ikke vært gjennom dette nylig:) De skal gjennom en validering, hvis ikke LNC fungerer så kan de trekke seg ja. Hadde jo vært for dumt om de måtte kjøpe LNC til hele banen om det ikke fungerer.
Er dette da en validering på selve golfbanen ? Jeg trodde en slik validering tok lang tid. Når skal det skje ? Og hva er suksesskriteriene ? Slik jeg ser det er ikke dette en avtale foreløpig og ihvertfall ikke bindende slik OKS sa gjentatte ganger
At de sparer vann uten at gresskvaliteten går ned. Tidligere tester på andre baner har jo vist at gresskvaliteten blir bedre samtidig som de sparer opp mot 50% vann, så sjansen for at det fungerer ser jeg på som ganske store. Men man vet aldri, forskjellig klia, jordsmonn, etc etc. Men med den opparbeidede databsen dsrt har nå, så tror jeg de har ganske god kontroll på hvor LNC fungerer og ikke.
Jo men hvordan skal de klare å evaluere dette før H2 2025?
Om det ikke fungerer så får de jo ikke betalt. Betalingen er jo knyttet til at det funker.
Tror ikke det er noe å henge seg opp i utover det.