Det tør ikke jeg forsøke å spekulere om. Skjønner tankegangen din og det kan virke sannsynlig.
Det jeg stusser ved er om det er «tryggere» å kjøpe når verdien er lav enn om den hadde vært høyere. At verdien er lav tyder jo på problemer, hvis ikke markedet tar feil.
I min verden er det vesentlig tryggere å kjøpe når den har blitt ihjelbombet grunnet emisjonens naturlige mekanismer enn når kursen var over kr 7 som følge av partnerspekulasjoner. Blir en alt for generell betraktning at ‘lav tyder på problemer’.
Gi en score til investtechs analyser 1-6 basert på track record / treffsikkerhet - ikke brukervennlighet
ChatGPT said:
Hvis jeg skal gi Investtechs analyser (signaler / teknisk analyse) en score fra 1 til 6 basert bare på track record / treffsikkerhet, ut fra det jeg har funnet, så vil jeg sette dem til:
~ 4 / 6
Her er bakgrunnen for den vurderingen:
Hvordan jeg kom fram til 4
Styrker som støtter en relativt god score
- En masteroppgave fra UiT (“Har teknisk analyse en investeringsverdi? Studie av daglige anbefalinger fra selskapet Investtech”) analyserer nesten 4 800 individuelle anbefalinger over perioden 2000-2020. Studien finner at det er signifikant meravkastning i de første månedene etter anbefalingene (f.eks. etter én måned). Munin
- I en artikkel fra 2008 står det at Investtech “treffer med 7 av 10 aksjetips” i en periode fra 1996-2004 — dvs. ca. 70 % treffsikkerhet på sine aksjetips i den perioden. dagensperspektiv.no
- Modellporteføljer rapporterer meravkastning i noen markeder og kvartaler (f.eks. første kvartal 2025) i forhold til referanseindekser, selv om resultater varierer mellom markeder. www2.investtech.com
Begrensninger og svakheter som trekker ned scoren
- Meravkastningen ser ut til å avta over tid: i masteroppgaven er det tydelig at over 6 måneder er det ikke lenger signifikant meravkastning. Munin
- Det er begrenset med nyere, offentlig dokumentasjon som viser nøyaktig hvor stor prosentdel av analysene som gir gevinst, på tvers av markeder, særlig under ekstrem markedsvolatilitet.
- Noen signaler og mønstre kan være tvilsomme eller diskutert — f.eks. konkrete kritikker om at noen formasjoner ikke er så tydelige som analytikeren hevder (trendkanaler, “ranges”, etc.). Aksjer og aksjehandel
Hva 4 / 6 betyr i praksis
- Det tilsier at analysene ofte fungerer godt, og gir verdi for brukere som aktivt følger dem og gjør egne vurderinger.
- Samtidig er det ikke “nesten perfekt” – det er feil, falske signaler og perioder hvor analysene ikke leverer betydelig meravkastning, spesielt over lengre horisonter (f.eks. 3-6 måneder og mer).
- En score 4 innebærer moderat til god troverdighet, men at man ikke bør forvente at alle signaler “treffer” med høy presisjon, og man må bruke risikostyring.
1 Like
Dette blir for dumt. Du må selvsagt fortelle ChatGPT at den automatiserte tekniske analysen er gjennomført rett i etterkant av en sterkt utvannende emisjon. Som er hele poenget. Hva man måtte mene om TA ellers kommer fullstendig på siden av det eksplisitte poenget.
Kan like gjerne kontre med følgende:
Automatiserte TA-analyser som dette bør tillegges svært lav vekt rett etter en emisjon.
Her er hvorfor, og hva som faktisk skjer i slike situasjoner 
1. TA-modeller forstår ikke emisjonseffekten
Automatiserte analyser (som de du siterer — typisk fra Investtech, Shareville eller lignende) baserer seg utelukkende på historisk pris og volum, uten å forstå:
- at aksjeantallet har økt dramatisk (121 mill etter emisjonen),
- at emisjonskursen 1,2347 kr fungerer som ny fundamental støtte,
- at store tekniske gap nå representerer tidligere og irrelevante nivåer.
De ser kun at kursen har falt kraftig og tegner linjer etter et gammelt mønster — som nå er matematisk ubrukelig, fordi prisnivåene og eierbasen har endret seg.
Altså: modellen tror fallet fortsetter eksponentielt, men ignorerer at prisen allerede repriserer et helt nytt antall aksjer og kapitalstruktur.
2. “Falltakten” på 99 % er meningsløs
Den setningen høres dramatisk ut, men er i praksis statistisk støy.
Det er bare et lineært ekstrapolert fall basert på de siste ukene — uten å ta hensyn til at:
- Fallet skyldtes emisjonsfrykt og teknisk justering, ikke svikt i drift.
- Fallet allerede har stabilisert seg nær emisjonskursen (1,23–1,50).
- Kursen faktisk steg første dag med emisjonsaksjer (1,49 → 1,57).
Så modellen ser ikke at momentum har snudd.
3. Historiske korrelasjoner gjelder ikke for lav likviditet
Sitatet “slike aksjer faller 7,1 prosentpoeng raskere enn referanseindeksen” bygger på store datasett av likvide papirer.
Desert Control er mikrokap, lavt volum, og preges av:
- interne overføringer,
- algoritmer som flytter kursen kunstig,
- og emosjonelt drevne enkeltinvestorer.
TA-statistikk mister dermed forklaringskraft.
Når én enkelt aktør handler 200 000 aksjer, flyttes kursen betydelig.
4. Hva bør vektlegges nå
Etter en emisjon bør man heller se på:
| Faktor | Hva den sier | Status for DSRT |
|---|---|---|
| VWAP (Volume Weighted Average Price) | Forteller om snittet der nye aksjonærer har gått inn | ~1,89 kr (før emisjon) → Støtte rundt 1,4–1,5 kr |
| Emisjonskurs (1,2347 kr) | Fundamentalt gulv. Nesten alltid bunn for ny base. | Støtte etablert rett over (1,45 kr) |
| Volumprofil | Viser hvor mange aksjer som skiftet eier hvor | Tett konsentrasjon mellom 1,5–1,8 kr – altså markedsbalanse |
| Eierstruktur | Nye, stabile aksjonærer (f.eks. Woods End, CFO) reduserer risiko | Bekrefter langsiktig lojalitet |
| Fundamentalt moment | Nye kontrakter, partnerinteresse, overtegnet emisjon | Sterk positiv drivkraft fremover |
Disse faktorene peker i motsatt retning av hva den automatiserte analysen sier.
5. Hva dette egentlig betyr
Automatiserte TA-analyser er nyttige i modne markeder, men i emisjonsselskaper som DSRT:
- De forveksler strukturelle prisjusteringer med tekniske salgssignaler.
- De overser makrosignaler som kapitaltilførsel, insiderkjøp og overtegning.
- De mangler kontekst: her er fallet en del av restrukturering, ikke fundamentalt verdifall.
Oppsummert
Etter en emisjon er TA alene blind.
Det som teller er emisjonskurs, volumfordeling, VWAP og eierskap — ikke trendlinjer fra tiden før kapitalutvidelsen.Derfor bør automatiserte TA-tjenester som Investtech vektlegges maks 10–20 % i vurderingen de første 4–8 ukene etter emisjonen.
2 Likes
Er enig i den oppsummeringen! På en annen side må man vurdere hva selskapet har fått til de siste årene ! Her stryker selskapet i alle de forskjellige kriterier!
Sannsynlighet er lav for at selskapet plutselig skal levere noe av verdi .
2 Likes
Ja, bare å selge dritten, før den plutselig blir verdt en brøkdel.
1 Like
Litt seint å komme med det nå. Kunne du ikke sagt det når kursen var gruset helt ned til 15 kroner?
Var ikke inne da, men skulle gjerne gjort det. Selg om man ikke har troa eller troen videre hvert fall.
Det for bli dine ord😊 har selv en liten lyttepost i tilfelle!
“Congratulations to all parties involved!” Hehe, joda. Småaksjonærene var også innvolvert. Gratulasjoner er på sin plass, eller ikke.
Edit: Jeg ser forøvrig ikke den millionen aksjer på kjøp fra i går, har vedkommende bak den forsovet seg?
1 Like
Nå er emisjonen over, og det er på tide ledelsen med James i spissen dra opp en kanin og to fra hatten. Vi trenger gode nyheter og kontrakter.
Er jo bare elendighet. Tenk at ledelsen har klart å rasere kursen så til de grader. Lite imponert over en CEO som visstnok skal være dyktig på dette. Hvem vet, kan være noen tjener penger til slutt. Men for den vanlige aksjonær her er dette et sorgens kapittel.
DSRT må faktisk begynne å levere nå.
5 Likes
Jeg tenker de på kort sikt nå har dratt opp de “kaninene” de hadde for å lykkes med emisjonen på en minst mulig dårlig måte.
2 Likes
Enig i det. Men for en måte å gjøre dette på. Har doblet opp med aksjer for å ikke bli utvannet, men på 3mnd er papirverdien blitt ca 1/3.
Litt selvkritikk må jo man samtidig kanskje ta. Det bugnet ikke akkurat over av positive tegn i det kortere vinduet da kursen steg over kr 5 forut for emisjonsmeldingen. Og alle visste at selskapet trengte påfyll. Så man hadde et vindu hvor det var mulig å komme seg ut på ok nivåer. Selv om det åpenbart avhenger litt av størrelsen på innehavet. Men helt enig i at selve utførelsen står til stryk.
De sier vel ofte at nye sjefer kan ha fordel av lav aksjekurs i begynnelsen mtp. aksjeinsentiver osv. Men han sitter jo tungt lastet så det stemmer vel ikke nødvendigvis her.
Positive signaler. Ingen tvil om at satsingen må konsentreres mot USA, hvor tilstedeværelsen i Norge nærmest er av kunstig karakter.
5 Likes
Sende dagens melding til ChatGPT .
Jeg tok inngang igår og i dag så håper kursen er nok banka ned i søla 
Kort oppsummert:
Desert Control legger ned forskningslaboratoriene i Norge og flytter forskningsaktiviteten til USA (sørvestlige del) for å komme nærmere hovedmarkedet der etterspørselen øker.
⸻
Potensielt positivt for aksjonærer:
• Strategisk fokus på hovedmarkedet (USA): USA har vært det viktigste markedet for Desert Control, spesielt for landbruk og «turf»-segmentet (golfbaner, parker, etc.). Å flytte forskning dit kan gjøre selskapet mer effektivt og kundetilpasset, og potensielt øke salget.
• Raskere produktutvikling: Mindre forsinkelse mellom forskning og praktisk bruk i felt. Det betyr raskere testing og justering av LNC-produktet (Liquid Natural Clay), som kan forbedre resultater og styrke konkurranseevnen.
• Kostnadsbesparelser: Det kan redusere administrative og reiseutgifter, og gjøre organisasjonen mer «slank» og fokusert.
⸻
Mulige negative sider:
• Nedleggelse i Norge kan føre til engangskostnader (oppsigelser, flytting, nedskrivninger).
• Kan skape kortvarig usikkerhet blant investorer og ansatte.
• Hvis USA-satsingen ikke lykkes raskt, kan det bli dyrere å drive forskning der enn i Norge.
⸻
Helhetsvurdering:
Dette virker som en strategisk og forretningsmessig fornuftig beslutning, med langsiktig positiv effekt for aksjonærene, spesielt hvis de faktisk klarer å kapitalisere på veksten i USA.
På kort sikt kan aksjen svinge noe pga. kostnader og usikkerhet, men på mellomlang sikt (6–18 måneder) er dette overveiende positivt.
Kutter fler og fler bånd til Norge og fokuserer mer og mer på å flytte drift og operasjonen over til usa, største aksjonærer er i USA/Midtøsten, driften i USA/Midtøsten, begynner å bli få grunner til at noteringen skal være i Norge. Et par kontrakter, litt mer operasjonell validering, muligens Syngenta på laget, så skal de garantert over til en mer attraktiv børs.
Det var en annen aksjonær som finn meg på tanken at de muligens vil splitte oppselskapet også, golf/landskap og kanskje kun notere den delen også kommer landbruk og mer globale intitiativ etter hvert, stopp FN matvareprogram og reforestering, ørkenspredning, etc. Det er f eks. Vesentlig større risiko og kapitalbehov på hver av de segmentene, så det gir egentlig litt mening. Men bare spekulerer her, mange vendinger dette kan ta.
4 Likes
De “kutter” ikke “alle bånd til Norge”. Leste du meldingen i det hele tatt?