Ja det er faktisk akkurat sånne situasjoner en så vid fullmakt (som i punkt 5) kan være designet for.
Hvorfor dette passer med en strategisk partner
-
Fravik av fortrinnsrett
- Styret har fått mulighet til å utstede aksjer uten at dagens aksjonærer må få fortrinnsrett.
- Dette åpner for å gi en ny aktør en stor blokk aksjer direkte – typisk en industriell eller strategisk partner.
-
Betaling i aksjer
- Fullmakten åpner også for emisjoner mot andre innskudd enn penger.
- En strategisk partner kunne for eksempel bidra med teknologi, distribusjon eller kontrakter, og motta aksjer som delbetaling.
Signalverdien
- Dersom dette kun var ment for å hente mer penger i markedet, kunne de holdt seg til en normal emisjonsfullmakt (10–20 % av aksjene).
- At de har bedt om 41–44 % (etter emisjonen) peker mot at de vil ha rom til noe større – typisk en industriell partner som må få en meningsfull eierandel.
Risiko vs. mulighet for aksjonærene
- Risiko: Hvis fullmakten kun brukes til å hente mer penger fra finansielle aktører, vil utvanningen bli kraftig.
- Mulighet: Hvis den brukes til å hente inn en strategisk partner som løfter selskapets kommersielle potensial (f.eks. i Midtøsten eller golfsektoren), kan utvanningen oppveies av kraftig økning i verdipotensialet.
Konklusjon:
Ja – punkt 5 gir en klar åpning for å hente inn en strategisk partner på kort varsel. Størrelsen og fleksibiliteten i fullmakten gir styret verktøyene til å slippe en stor aktør inn uten å måtte innkalle til ny generalforsamling.