Jeg har hjulpet mange mennesker ned i vekt, men jeg har omtrent bedt de gjøre motsatt av det de blir anbefalt. Underskudd på kaloriinntak og økt aktivitetsnivå, er for meg den sikre måten å gjøre vektnedgang kjipt og vanskelig, og er egentlig en ganske ulogisk tilnærming og tankegang.
F eks har de testet stammefolk som daglig går lange turer for å hente vann, og målt kaloriforbruket deres gjennom en hel dag. Til noens store overraskelse viste det seg at totalforbruket over en hel dag var det samme om de ikke gikk disse lange distansene eller ikke. Kroppen tilpasser seg, så å bruke mye energi på aktivitet vil redusere kaloriforbruket resten av dagen. Så å spise mindre og trene mer er bare en god måte å sende feil signal til kroppen og i beste fall oppnå det samme som du kan gjøre med å spise mer fornuftig og trene mindre (men fortsatt litt).
Poenget mitt er at jeg skjønner godt at folk blir overvektige, for de får ganske dårlige råd. Det frustrerende er at vektnedgang er mye lettere enn folk tror, det er bare at tilnærmingen bør vær annerledes.
Jeg skjønner godt at private krefter ønsker å gjøre dette til en business, og at det er behov for det, men jeg synes tilnærmingen er helt feil, og jeg tviler på at det vil ha noen særlig positiv påvirkning på sikt. Man kommer ikke utenom at man må gjøre noe “feil” for å havne i den situasjonen. Og, at man havner der kan vær helt uforskyldt og bunne i traumer, psykisk helse, e.l., men i mitt hode er det ingen grunner til at man havner i den situasjonen som løses av å bli hjulpet kunstig ned i vekt, spesielt ikke med tanke på bivirkningene det har. Og fordelene medikamentene har, kan man lett og raskt oppnå bare ved å justere kostholdet.
Alt i alt; medikamentene har en funksjon i en jungel av dårlig håndtering av fedme og overvekt, hvor alternativet er å gjøre alt feil. Men kvalitetsforskjellen ved å gjøre det “riktig”, i kombinasjon med hvor lite som egentlig skal til, gjør at jeg synes det er et dårlig alternativ og basert på feil logikk.